Croylandkrøniken
Croylandkrøniken (stundom stavet Crowlandkrøniken), også omtalt som Historia Monasterii Croylandensis, er en viktig, men ikke alltid pålitelig kilde for engelsk middelalderhistorie, spesielt for slutten av 1400-tallet. Manusskriftet ble nedskrevet på benediktinerklosteret Croyland Abbey i Lincolnshire, England, fra og til fra år 655 og til år 1486.
Den første forfatteren var forstått som «Ingulph» eller «Ingulf» (latin: Ingulphus) av Croyland, abbed ved klosteret, som døde den 16. november 1109. Teksten har siden blitt påvist for å være en forfalskning, skrevet lenge etter Ingulf, antagelig en gang på 1200- eller 1300-tallet. Verkets forfatter tilskrives isteden til en «Pseudo-Ingulf». De delene av verket som er skrevet etter denne ukjente forfatteren som angår tiden på 1400-tallet, er betraktet som en verdifull kilde for forståelsen av rosekrigene og kongedømmene til Henrik VI, Edvard IV og Rikard III av England. De delene som er tilskrevet «Pseudo-Ingulf» er derimot ikke verdifulle, selv om muligens hadde tilgang til ekte tradisjoner eller dokumenter ved Croyland, men «han misforsto eller rotet til disse hinsides enhver mulig gjenkjennelse.»[1]
I henhold til Alison Weir er krøniken datert før 1117 er «falsk» mens tre anonymt skrevne «fortsettelser» som strekker seg over periodene fra 1144-1469, 1459-1468 og1485-1486 er ekte.[2] Den delen som dekker årene 1459–1486 ble skrevet i april 1486, det vil si etter at Henrik Tudor ble Henrik VII av England, av en som hadde tilgang til informasjon fra Rikard IIIs hoff. Forfatteren er blitt beskrevet som en doktor av kirkeretten (eller kanonisk rett) og et medlem av Edvard IVs råd. Noen historikere mener det kan ha vært John Russell, biskop av Lincoln, som var Richards kansler i størstedelen av dennes regjering (inntil kong Rikard avsatte ham den 24. juli 1485), men som nå ønsket smigre den nye kongen, Henrik. Andre historikere har derimot trukket slutningen at skriftet ble forfattet av en ukjent munk ved Crowland som har redigert en verdslig kilde.
I årenes løp har det vært forvirring mellom den «andre» og «tredje» kontinatorere[3], og den «fjerde» kontinatorens påstand om ikke å kjenne til hvem den tredje var. Det er faktisk den andre kontinatoren, som dekket perioden 1459-1486, som hevdet å skrive i april 1486, og denne delen ender med ekteskapet mellom Henrik VII av England og Elizabeth av York, og det opprøret som fulgte. Denne datoen knyttes til en bevart kopi av Titulus Regius i teksten og man vet at Russell var i Crowland i april 1486.
Referanser rediger
- ^ Knowles, David; Brooke, C.N.L.; London, Vera C.M. (2001): The Heads of Religious Houses: England and Wales, I 940–1216, Cambridge University Press, s. 41
- ^ Alison, Weir (2004): The Princes in the Tower, New York: Fawcett. ISBN 978-0-345-39178-0.
- ^ I litteraturen er en kontinator (fra Continuator) en forfatter eller en skriver som lager en ny bok basert på en annens tekst.
Litteratur rediger
- Ingulph's Chronicle of the Abbey of Croyland: With the Continuations by Peter of Blois and Anomymous Writers. Oversatt av Henry Thomas Riley. London: H. G. Bohn. 1854.
- Ingulphi Abbatis: Croylandensis historiarum, Liber I, i: Rerum Anglicarum Scriptores Post Bedam Praecipui, ex vetustissimis codicibus manuscriptis nunc primum in lucem editi, G. Bishop, R Nuberie & R. Barker Typographij Regii, London 1596. Digitalisert utgave; Kopi av en oversettelse til engelsk.