Corpus delicti (av latin corpus 'kropp', delicti 'forbrytelsens') var tidligere i strafferett benevnelse på de ytre spor som en forbrytelse etterlater seg.

Det omfattet for eksempel ved mord den dreptes lik, ved myntforfalskning de forfalskede myntene og det verktøyet som var brukt til forfalskningen. Nå brukes dette ordet vanligvis for å betegne samtlige forutsetninger for en forbrytelse. Da hører for eksempel ved mord, at et menneske har lidd døden gjennom en annens verk og at denne handlet bevisst med hensikt å drepe. Tyske forfattere gjengir corpus delicti i dens nyere betydning med "Tatbestand" (hvorav gjerningen består). Norsk språk mangler derimot et tilsvarende begrep.