Wikipedia

Corneliu Zelea Codreanu

rumensk politiker

Corneliu Zelea Codreanu (født 13. september 1899 i Huși i fylket Vaslui i Romania, død 30. november 1938 i Tâncăbești i fylket Ilfov) var en rumensk fascist­leder og grunnlegger av Jerngarden og partiet Totul Pentru Țară (TPT; «Alt for federlandet»).

Corneliu Zelea Codreanu
FødtCorneliu Codreanu
13. sep. 1899[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Huși[5]
Død30. nov. 1938[1][3][6]Rediger på Wikidata (39 år)
Tâncăbești
BeskjeftigelsePolitiker Rediger på Wikidata
Embete
  • Medlem av Romanias deputertkammer Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversitatea „Alexandru Ioan Cuza” din Iași
PartiJerngarden
NasjonalitetRomania
GravlagtRomania
Signatur
Corneliu Zelea Codreanus signatur
Corneliu Zelea Codreanu på Commons

Bakgrunn rediger

Corneliu Zelea Codreanu var sønn av Ion Zelea Codreanu og Elizabeth (eller Elisa[7]), født Brauner.[8] Moren var etnisk tysk rumener med røtter i Bayern. Faren, som i 1902 skiftet etternavn fra Zelinski (eller Zielinski) til Zelea Codreanu, var tysk­lærer ved gymnaset i Huși,[7] men skulle senere bli sentral i sønnens politiske bevegelse. Faren kom opprinnelig fra Bukovina i det daværende Østerrike-Ungarn.

Corneliu, som hadde den høyre­ekstreme, nasjonalistiske og antisemittiske politikeren A.C. Cuza som fadder,[7] ble tatt opp som elev ved militærskolen Manastirea Dealului alt som elleve­åring og ønsket å verve seg til den rumenske hæren i 1916 da Romania ble med i første verdenskrig. Den russiske revolusjon medførte at Romania mistet sin viktige allierte. Codreanu definerte kommunismen som den største fienden og den anti-sovjetiske holdningen ble forsterket av Romanias svært ydmykende vilkår i freds­traktaten etter første verdenskrig.

Tidlig politisk arbeid rediger

Codreanu studerte rettsvitenskap i Iași, og startet her sin politiske virksomhet. Han solidariserte seg med arbeiderklassen og utviklet en sterk motstand mot alt han så som nedbrytende på den rumenske nasjonalfølelsen, slik som den internasjonale storkapitalen, jøder og den internasjonalt orienterte kommunismen. Codreanu ble til slutt utvist fra universitetet da han krevde maksimums­kvoter for antallet jøder ved universitetet. Men mektige venner intervenerte, og han fikk tilslutt fortsette som student, men fikk aldri noe vitnesbyrd etter eksamen. I 1922 studerte han i Tyskland og fikk oppleve Weimar-republikken og all dens vanskeligheter.

Han grunnla i Iași Asociația Studenților Creștini (Det kristlige studenterforbundet) og i 1923 ble han medlem av Liga Apărării Național Creștine («Ligaen for nasjonalkristelig forsvar»).[7] En av ideologene var Ion Mota, oversetteren av svindelverket Sions vises protokoller. Codreanu ble fengslet i 1923, mistenkt for å planlegge mord på de regjeringsmedlemmene som hadde stemt for å gi jøder statsborgerskap.

I 1925 giftet han seg med Ileana (eller Elena[9]) Ilinoiu, datteren til en jernbanearbeider, og det sies at 100 000 personer deltok i deres bryllup.[7]

Jerngarden rediger

Utdypende artikkel: Jerngarden

Codreanu grunnla senere sammen med 25 andre rumenske fascister den 24. juli 1927 Legiunea Arhanghelului Mihail («Erkeengel Michaels Legion»), og denne ble ledet av ham fram til hans død i 1938. Organisasjonen bar preg av å være en religiøs sekt med nasjonalistiske målsettinger. Absolutt lydighet til Codreanu var en plikt, nye medlemmer måtte drikke de andre medlemmenes blod og alle gikk med små skinnposer rundt halsen med fedrelandets jord.

 
Ion Antonescu og Codreanu i 1935

I mars 1930 ble det dannet en paramilitær politisk gren av legionen under navnet Jerngarden og dette navnet gikk etterhvert over til å ble betegnelsen på hele bevegelsen. Eter at det i 1935 ble innført et forbud mot paramilitære organisasjoner, skiftet bevegelsen igjen navn til Alt for fedrelandet (Totul pentru Țară – TPT) og ble organisert som et politisk parti.

Medlemmene i Jerngarden hadde uniformer med grønn skjorte, en farge som symboliserte fornyelse.

Den første tiden forble Jerngarden en liten gruppe, men etter en intens mobilisering, særlig blant fattige i bortgjemte fjellandsbyer i Moldova og Transilvania, ble Jerngardens parti (TPT) i parlamentsvalget i 1936 det tredje største partiet med 478 368 stemmer (15,58 %).

En del medlemmer deltok i den spanske borgerkrig på Francos side, blant dem Ion Mota som ble drept i kampene i Spania.

 
Fra begravelsen 30. november 1940

Medlemmene i Jerngarden omtalte ham bare som Căpitanul (kapteinen). Av sine motstandere ble Jerngarden ansett som obskur, med egne ritualer og måten å bruke folkedrakter og uniformer ved møter og marsjer. Men også flere av Romanias senere kulturpersonligheter, som Mircea Eliade og Emil Cioran var blant dem som i sin ungdom støttet Codreanu.[10] Forfattere som Eugène Ionesco lot seg inspirere av den flokkmentalitet og mellommenneskelige dynamikk som lå i Jerngarden og kretsen rundt Codreanu.

Konflikt med kongen og død rediger

Etter at den rumenske kongen innførte diktatur i 1938 ble Codreanu arrestert for oppvigleri og like etter skutt sammen med noen støttespillere, angivelig under fluktforsøk. General Ion Antonescu grep da makten og innførte et autoritært tyskvennlig styre med støtte fra Jerngarden.

Personkultus rediger

 
Ion Antonescu og Jerngardens leder og visestatsminister Horia Sima på et møte med bilde av Codreanu i bakgrunnen i oktober 1940
 
Frimerke med Codreanu fra 1940 utstedt av regimet til Ion Antonescu. Teksten lyder: Kaptein, måtte du gi landet en likhet med Den hellig sol [som skinner] oppe i himmelen

Codreanu er blitt av forskere beskrevet som en karismatisk taler.[11][12] hans talegaver kunne gjøre et sterkt inntrykk på folk i de fattige byene rundt i Romania. Codreanu anvendte en retorikk som appellerte til folk fra alle samfunnslag: bønder, akademikere, og studenter, og de fattige kunne se på ham som en frelser.[13]

I sine taler blandet Codreanu religion med patriotisme og Volksgemeinschaft (folkefellesskap) og oppfordret til antisemittisk kamp. Det blir av historikere påpekt at Codreanus jødehat kan sees på bakgrunn av at han i sine yngre år utviklet en meget sterk nasjonalisme og et romantisert bilde av Romania. Han gikk på militærskole allerede da han var 14 år og første verdenskrig, særlig de ydmykende betingelsene for Romania etter denne, kan ha bidratt til hans sterke nasjonalisme. Videre var han preget av nasjonalistiske rumenske filosofer og farens antisemittisme.

Den italienske filosofen Julius Evola møtte Codreanu i hans hovedkvarter Det grønne huset i 1938 og konstaterte at Codreanu fylte dem han møtte med respekt gjennom sin framtoning. Evola skal ifølge hans venn Mircea Eliade latt seg blende av Codreanu[14] Evola skal ha husket Codreanu som «den reneste, mest rettferdige og hederlige person».[10]

Mot slutten av 1930-årene publiserte Codreanus støttespillere bøker som hyldet hans dyder, blant disse var Vasile Marins bok Crez de Generație («Generasjonskredo») og Nicolae Roșus Orientări în Veac («Århundrets orienteringer»), begge utgitt i 1937.[15] Da han etter sin død ble hyllet som martyr for sin sak, ble hans portrett brukt i propagandasammenhenger. Personkultusen ble videreført på Jerngardens møter hvor hans portrett prydet lokalene, og han og andre drepte medlemmer ble hilst med ropet Prezent! («Presenter!»).[16] Rumenske historikere har i ettertid pekt på at selv om Codreanu ble fordømt etter den kommunistiske maktovertakelsen etter andre verdenskrig, bar den siste perioden med Nicolae Ceaușescu preg av den samme personkultusen.[17][18]

Referanser rediger

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Corneliu Codreanu, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Corneliu-Codreanu, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 12181[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija-ID 15677[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Autorités BnF, BNF-ID 12014494w[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 13. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id codreanu-corneliu-zelea, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b c d e «Adevărul despre originile etnice ale fondatorului Mişcării Legionare. A fost botezat de un antisemit, tatăl se numea Zelinski, iar mama era nemţoaică». adevarul.ro (engelsk). 30. desember 2017. Besøkt 31. desember 2017. 
  8. ^ I. C. Butnaru: The Silent Holocaust, side 228, Greenwood Press, 1992
  9. ^ «Detalii picante de la nunta liderului legionar Corneliu Zelea Codreanu: un picnic la iarbă verde cu 100.000 de invitaţi». adevarul.ro (engelsk). 16. oktober 2015. Besøkt 31. desember 2017. 
  10. ^ a b Mark Sedgwick: Against the Modern World: Traditionalism and the Secret Intellectual History of the Twentieth Century, Oxford University Press US, New York, 2004, side 114 ISBN 0195152972
  11. ^ Stephen J. Lee: European Dictatorships, 1918-1945, Routledge, London, 2000, side 288, ISBN 0415230462
  12. ^ Stanley G. Payne: Fascism, University of Wisconsin Press, Madison, 1980, side 117, ISBN 0-299-08064-1
  13. ^ Lucian Boia: Istorie și mit în conștiința românească, Humanitas, Bucharest, 1997,sidene 316-317 ISBN 973-50-0055-5
  14. ^ Eliade, i Steven M. Wasserstrom, Religion after Religion: Gershom Scholem, Mircea Eliade, and Henry Corbin at Eranos, Princeton University Press, Princeton, 1999, side 17. ISBN 0691005400
  15. ^ Final Report Arkivert 29. juni 2007 hos Wayback Machine. fra «Elie Wiesel-kommisjonen», International Commission on the Holocaust in Romania, Editura Polirom, Iași, 2004, side 48, ISBN 973-681-989-2
  16. ^ Norman Davies: Europe: A History, Oxford University Press, Oxford, 1996, side 968-969, ISBN 0198201710
  17. ^ Adrian Cioroianu: Pe umerii lui Marx. O introducere în istoria comunismului românesc, Editura Curtea Veche, Bucharest, 2005, side 435 ISBN 9736691756
  18. ^ Vladimir Tismăneanu: Stalinism pentru eternitate, Polirom, Iași, 2005 side 255 ISBN 973-681-899-3

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Corneliu_Zelea_Codreanu&oldid=23956995»