Coracle
En coracle er en liten lett båt som tradisjonelt har vært brukt i Wales, men også i Sørvest-England, Irland (spesielt i elva Boyne)[1] og Skottland (spesielt i elva Spey). Navnet er også brukt på lignende båter i India, Vietnam, Irak og Tibet.[2]
Ordet "coracle" kommer fra walisisk cwrwgl, som tilsvarer det irske og skotsk-gæliske currach, og er registrert i engelsk så tidlig som i det 16. århundre. Andre historiske stavemåter på engelsk er corougle, corracle, curricle og coricle.
Utforming rediger
Båtens form er oval og svært lik et halvt valnøttskall, rammeverket er lagd kløvd og flettet vier, bundet sammen med vierbark. Det ytre laget var opprinnelig et dyreskinn, for eksempel fra hest eller storfe,[3] med et lag tjære for å gjøre det vanntett – i dag blir det brukt kaliko eller lerret behandlet med tjære, eller ganske enkelt glassfiber. Den vietnamesiske/asiatiske versjonen er konstruert på en litt annen måte: det blir brukt flettet bambus og den blir vanntettet med harpiks og kokosnøttolje.[4] Konstruksjonen er uten kjøl og med flat bunn for å spre vekten av båten og lasten jevnt i hele strukturen og for at den skal kreve så litt vanndybde som mulig, ofte bare noen få tommer, noe som gjør den ideell for bruk i elver.
Hver coracle har sin unike utforming, siden den er tilpasset forholdene i elven der den er bygd og ment brukt. Vanligvis er det et design for hver elv, men dette er ikke alltid tilfelle. Teifi-coraclen er for eksempel flatbunnet, siden den er utformet for å kunne håndtere de grunne strykene som er vanlig i elven om sommeren, mens en coracle fra Carmarthen er rundere og dypere fordi den blir brukt i tidevann i Tywi, der det ikke finnes noen stryk. En coracle fra Teifi blir lagd av lokale treslag - vier og hassel, mens for Tywi er det ask som har vært gjeldende lenge. Båter som brukes kommersielt blir ofte lagd av glassfiber i våre dager. Teifi-tradisjonen tilsier at det ikke blir brukt metall, flettingen holder strukturen sammen, men i Carmarthen-varianten blir det brukt kobbernagler og ingen fletting.
De er effektive fiskebåter, når de blir håndtert av en trenet person lager de lite bevegelse i vannet, og skremmer ikke fisken og kan lett manøvreres med en arm, mens den andre armen brukes for å håndtere garnet; to coracler på hvert garn. En coracle blir drevet fram ved hjelp av en bredbladet padleåre, som tradisjonelt varierer i utforming i de forskjellige elvene. Pådleåra beveges i en 8-tallsfigur i vannet, og brukes i front av båten for å drive den framover, mens den som padler har ansiktet i framdriftsretningen.[5]
En annen viktig egenskap med den walisiske coraclen er at den kan bæres på ryggen av en person. «Llwyth dyn ei gorwgl» — en manns bør er hans coracle. (Walisisk ordtak).
Historie rediger
Coraclen ble konstruert for bruk i de raskt strømmende elvene i Wales og deler av resten av Storbritannia og Irland og har vært i bruk i århundrer. Julius Cæsar la merke til dem da han invaderte Storbritannia i midten av det første århundre før Kristus,[3] og brukte dem i sitt felttog i Spania. Rester av det som blir antatt å være en coracle ble funnet i en tidlig bronsealdergrav ved Barns Farm i nærheten av Dalgety Bay, og to andre er også beskrevet, fra Corbridge og fra i nærheten av Ferriby.[6]
Ifølge Ian Harries, som bruker coracle i forbindelse med, er en coracle så lett og bærbar at den lett kan bæres på ryggen når fiskeren går til og fra arbeidet. Fiske ved hjelp av coracle blir vanligvis utført av to fiskere, en i hver coracle. Garnet strekkes mellom båtene, det holdes i en hånd, mens den andre brukes for å manøvrere båten. Når en fisk går i garnet, blir garnet dratt opp i båtene fra hver sin ende til de ligger helt inntil hverandre, og fisken blir tatt ut av garnet og avlivet.
Dagens bruk rediger
Coracler er nå å se jevnlig kun i turistområder vest i Wales, og sporadisk i Shropshire på elva Severn – en pub i Sundorne, Shrewsbury med navet "The Coracle" har et skilt som viser en mann som bruker en coracle på elva. De walisiske elvene Teifi og Tywi er de sikreste stedene for å finne coracler i Wales, selv om typen av coracle kan være litt forskjellig fra elv til elv. På Teifi er de oftest i bruk mellom Cenarth og Cilgerran og landsbyen Llechryd.
I 1974 krysset en walisisk coracle ført av Bernard Thomas fra Llechryd Den engelske kanal til Frankrike på 13½ time. Turen ble gjennomført for å vise hvordan såkalte Bull Boats som ble brukt av Mandan-indianerne i Nord-Dakota kunne ha vært kopier av coracler innført dit av den mytiske prins Madog i det 12. århundre.[7]
I mange år fram til 1979, var coraclebyggeren Fred Davies fra Shrewsbury en kjent person blant fotballtilhengere; han satt i sin coracle under hjemmekampene til Shrewsbury Town FC på Gay Meadow, og hentet baller som hadde havnet i elva Severn. Selv om Davies døde i 1994, blir han fremdeles forbundet med klubben.[8]
The Coracle Society rediger
The Coracle Society er en britisk organisasjon, grunnlagt av Sir Peter Badge i 1990. De fem målene da foreningen ble dannet var:
- å fremme kunnskapen om coracler, curragher og tilsvarende fartøyer, deres konstruksjon og bruk, samt studier om dem og bevaring,
- å ta alle nødvendige skritt for å støtte fortsatt bruk av coracle ved fiske og å støtte organisering av coracleregattaer, kapproing og lignende,
- å gi ut et nyhetsbrev for kommunikasjon mellom alle som er interessert i coracler,
- å gjøre sitt beste for å bringe til veie materialer for å bygger coracler, og
- å fremme demonstrasjoner, kurs, utstillinger, diskusjoner og forelesninger relatert til coracler.[9]
Det finnes mange medlemmer av foreningen over hele landet som demonstrerer på forskjellige arrangementer og/eller arrangerer kurs i å bygge coracler. Det blir arrangert flere kurs hvert år ved Green Wood Centre. Foreningen er hvert år representert på rundt 30 kurs og demonstrasjoner over hele landet.
Det blir arrangert en årlig Coracle Regatta i Ironbridge i august hvert år. Den blir organisert av Green Wood Centre og er en uformell konkurranse hvor alle som har en coracle kan stille opp og delta.
Foreningen feiret sitt 20-årsjubileum i 2010 med arrangementer blant annet på National Coracle Centre i Cenarth.
Sikkerhet rediger
Båtens konstruksjon, slik den er beskrevet over, gjør at den er forholdsvis ustabil. Siden den flyter «på» vannet, og ikke «i» vannet kan den lett tas av strøm og vind. The Coracle Society har publisert retningslinjer for sikker bruk av coracle.[10]
Lignende fartøyer rediger
De eldste beskrivelser som er funnet til nå om bygging av en coracle er nøyaktige beskrivelser på en fire tusen år gammel tavle med kileskrift som skal være diktert av den mesopotamiske guden Enki til Atrahasis om hvordan man skal bygge en rund "ark". Tavlen er rundt 2250 år eldre enn tidlige oppdagede fortellinger om syndfloder, men ingen er så detaljrike.[11] De tidligste kjente skrevne bevis om båter av coracle-typen (quffa) som fremdeles er i bruk er i Bibelen, Andre Mosebok 2:3.
Den irske curach (også currach eller curragh) er et lignende, men større fartøy, som fremdeles er i bruk. Curach ble også brukt vest i Skottland:
- "en curach eller båt av lær og flettverk kan for et moderne menneske se ut til å være en svært usikker farkost å gi seg ut på stormfulle hav, allikevel ga våre forfedre i disse små fartøy seg skjebnen i vold i det mest urolige vær. De var en gang i tiden mye brukt langs de Ytre Hebridene i Skottland, og finnes fremdeles i Wales. Rammeverket kalles crannghail på gælisk, ordet brukes nå på Uistøyene for å beskrive en skrøpelig båt." Dwelly's [Scottish] Gaelic Dictionary[12]
Curracher i elva Spey var særlig lik de walisiske coraclene. Andre lignende båter inkluderer:
Referanser rediger
- ^ Evans, E. Estyn (2000). Irish Folk Ways. Courier Dover Publications. s. 233. ISBN 978-0-486-41440-9.
- ^ «The coracle, an ancient little boat». Arkivert fra originalen 2. november 1996. Besøkt 3. juni 2014.
- ^ a b Chisholm, Hugh, red. (1911): «Coracle». Encyclopædia Britannica (11. utg.). Cambridge University Press
- ^ Fagan, Brian M. (2004). The Seventy Great Inventions of the Ancient World. Thames & Hudson. ISBN 0-500-05130-5.
- ^ The Nature of a Coracle
- ^ Watkins, Trevor et al. The Excavation of An Early Bronze Age Cemetery at Barns Farm, Dalgety, Fife Arkivert 11. juni 2007 hos Wayback Machine., Proc Soc Antiq Scot, 112 (1982) 48–141, side 119, forbundet med en sen klokkebegerkultur, og en mulig karbondatering fra 1846 BC + eller − 80 år (SRR-528) på side 52. The excavation of an Early Bronze Age cemetery at Barns Farm, Dalgety, Fife. Trevor Watkins. Med bidrag fra Mrs Lin Barnetson, Miss A S Henshall, Dr Dorothy Lunt, Ms Ellen McAdam, Mrs Fiona Roe, Alan Shepherd og Dr C C McCawley
- ^ «Wales on Britannia: Facts About Wales & the Welsh». Arkivert fra originalen 11. oktober 2008. Besøkt 4. juni 2014.
- ^ Gentlemen of the River by Phyllis Blakemore. Stenlake Publishing ISBN 978-1-84033-473-9
- ^ The Coracle Society - History Arkivert 7. juni 2014 hos Wayback Machine. Besøkt 4. juni 2014
- ^ Coracle Society safety guidelines Arkivert 27. mars 2014 hos Wayback Machine.
- ^ Gabrielle Jonas (28. januar 2014). «Noah's Ark Was Round, Based On 4,000-Year-Old Mesopotamian Instructions That Are 'Mathematically Accurate'». International Science Times. Arkivert fra originalen 4. mars 2014. Besøkt 4. juni 2014. «Four thousand-year-old cuneiform instructions on how to build a round "Noah's ark" have turned out to be mathematically on-target, the British Museum curator who translated the text told the International Science Times Monday.» «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 1. mars 2014. Besøkt 4. juni 2014.
- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 6. juni 2014. Besøkt 4. juni 2014.
Eksterne lenker rediger
- Offisielt nettsted for The Coracle Society
- The National Coracle Centre i Cenarth Falls Arkivert 11. november 2019 hos Wayback Machine.
- BBC Legacies – Artikkel om Coracle
- World of Boats (EISCA) Collection ~ Fra Tamil Nadu, Sør-India
- Coracle-ferger i Hampi
- Historiske dokumenter fra the Coracle Society of Wales
- Kurs i å lage Coracle ved Green Wood Centre
- Den årlige Coracle-regattaen