Cora Sandel
Cora Sandel er et pseudonym for den norske forfatteren Sara Cecilia Gørvell Fabricius (født 20. desember 1880, død 3. april 1974).
| Cora Sandel | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Sara Fabricius 20. des. 1880[1][2][3][4]  Christiania | ||
| Død | 3. apr. 1974[5][2][3][4] (93 år) Uppsala domkyrkoförsamling[6] | ||
| Beskjeftigelse | Skribent | ||
| Ektefelle | Anders Jönsson (1913–1927)[7] | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Berthåga kyrkogård[6] | ||
| Medlem av | Det Norske Akademi for Språk og Litteratur | ||
| Utmerkelser | Gyldendals legat (1937) Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden (1957)[8] | ||
Liv og virke rediger
Bakgrunn rediger
Sara Cecilia Gørvell Fabricius ble født i Kristiania (Oslo). Hennes foreldre het Jens Schow Fabricius (1839–1910) og Anna Margareta Greger (1858–1903). Da hun var tolv år førte økonomiske problemer til at familien måtte flytte til Tromsø, hvor hennes far arbeidet som marineoffiser. Cora Sandel gikk på malerskole hos maleren Harriet Backer og reiste til Paris i 1905 da hun var 25 år. Hun bodde i Paris i 15 år. I 1913 giftet hun seg med den svenske skulptøren Anders Jönsson (1883–1965). I 1921 flyttet de til Sverige. Paret tok ut separasjon i 1922. Skilsmissen ble fullført i 1926, det samme året som Alberte og Jakob ble utgitt. Da var hun 46 år.
Forfatterinne rediger
Under oppholdet i Frankrike begynte hun å skrive reiseskildringer og noveller. Diktningen hennes bærer preg av scenisk kvalitet og har en meget poetisk stil.
Alberte og Jakob (1926) ble den første i en trilogi sammen med Alberte og friheten (1931) og Bare Alberte (1939). Romanene om Alberte er en kvinnelig kunstners utviklingshistorie. Trilogien er sterkt inspirert av Cora Sandels eget liv. Alberte og Jakob forteller om livet i en nordnorsk by, Alberte og friheten er lagt til Paris i årene 1912-1913 og i Bare Alberte er handlingen lagt til både Norge og Frankrike.
I 2004 kom trilogien ut i en tekstkritisk utgave basert på førsteutgavene av bøkene. Dette fordi det i 1997 ble oppdaget at det var store uoverensstemmelser mellom disse og senere utgaver av bøkene, hvor både passasjer var blitt utelatt og ord hadde blitt byttet ut. Spesielt gjelder dette for Bare Alberte da det i 1941 ble fjernet tilsammen fire sider med politisk innhold. Passasjene, som ble sensurert av forlaget som måtte trå varsomt for ikke å bli overtatt av nazistene, inneholdt krasse utsagn om Tyskland og første verdenskrig.
Etterkrigsromanen Kranes konditori (1945) ble en enda større publikumssuksess, og ble dramatisert av Helge Krog bare noen måneder etter at boka kom ut. Romanen Kranes konditori handler om et tilfeldig møte mellom en mann og en kvinne på en kafé. Handlingen er konsentrert rundt dette møtet og hvordan sladderen og snakket om de to utvikler seg. Stykket er blitt satt opp med jevne mellomrom helt fram til i dag. Kranes konditori ble også filmatisert av den danske regissøren Astrid Henning-Jensen i 1951.
Romanene hennes førte til at hun fikk en umiddelbar plass i skandinavisk kanon, men det var ikke før 1960-tallet at hun fikk et gjennombrudd for et engelskspråklig publikum.
Hun ble hedret med St. Olavsorden i 1957.[9] Hennes hjem i Tromsø, bygget i 1838, huser nå Perspektivet Museum.[10]
Både i Tromsø og i Stavanger er hun hedret med Cora Sandels gate.
Til tross for stor litterær suksess skjulte Sara Fabricius seg bak sitt pseudonym og levde et nokså tilbaketrukket liv. Hun døde i Uppsala.
Bibliografi rediger
- Alberte og Jakob, roman 1926
- En blå sofa, noveller 1927
- Alberte og friheten, roman 1931
- Carmen og Maja, noveller 1932
- Mange takk, doktor, noveller 1935
- Bare Alberte, roman 1939
- Dyr jeg har kjent, noveller 1946
- Kranes konditori, roman 1945 (filmatisert i 1951, Kranes konditori)
- Figurer på mørk bunn, noveller 1949
- Kjøp ikke Dondi, roman 1958
- Barnet som elsket veier, tidligere uutgitte noveller og tegninger, 1973
Litterære priser (utvalg) rediger
- 1948 – Tidningen VIs litteraturpris
Referanser rediger
- ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id sandel-cora, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Norsk biografisk leksikon, oppført som Pseud. For Sara Cecilie Margareta Gørvell Fabricius, Norsk biografisk leksikon ID Cora_Sandel, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Norsk kunstnerleksikon, oppført som Sara Fabricius, Norsk kunstnerleksikon ID Sara_Fabricius, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b KulturNav, oppført som Sara Fabricius, KulturNav-ID 698d462e-324a-4c3b-9d42-49bf4201fc48, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Cora_Sandel[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Svenskagravar.se, www.svenskagravar.se, oppført som Fabricius, Sara Cecilia Margareta, besøkt 4. august 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ Tildelinger av ordener og medaljer, besøkt 21. februar 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ Torgersen, Rolf Normann (1987). Ordener. Nye Atheneum. ISBN 8273341488.
- ^ «Perspektivet Museum».
Litteratur rediger
- Øverland, Janneken. Cora Sandel : en biografi (Gyldendal 1995) ISBN 82-05-22366-1 – Les i fulltekst
Eksterne lenker rediger
- (en) Cora Sandel – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Cora Sandel på Internet Movie Database
- (no) Cora Sandel hos Sceneweb
- (en) Cora Sandel hos The Movie Database
- (no) Cora Sandel hos Gyldendal Norsk Forlag
- (no) Cora Sandel i NRK Forfatter
- (no) Digitaliserte bøker av Sandel og om Sandel hos Nasjonalbiblioteket.
- (no) Cora Sandel i Store norske leksikon
- (no) Cora Sandel i Norsk biografisk leksikon
- (no) Cora Sandel på Fjordgaten
| Forrige mottaker: Gabriel Scott |
Vinner av Gyldendals legat (1937)
|
Neste mottaker: Arthur Omre |