Copinsay
Copinsay (norrønt: Kolbeinsey, «Kolbeins øy»)[1] er en øy i den skotske øygruppen Orknøyene, som ligger øst for hovedøya Mainland. Den ubebodde øya er administrert som et fuglereservat. Den mindre ledsagerøya til Copinsay, Horse of Copinsay, ligger i nordøst og er også ubebodd.
| Copinsay | |||
|---|---|---|---|
 Sørover fra den østlige kanten av Horse of Copinsay. Copinsay fyr er på det høye bakken i det fjerne. | |||
| Geografi | |||
| Plassering | Atlanterhavet | ||
| Øygruppe | Orknøyene | ||
| Areal | 73 hektar | ||
| Lengde | 1,6 kilometer | ||
| Bredde | 0,73 kilometer | ||
| Administrasjon | |||
| Land | Storbritannia | ||
| Demografi | |||
| Befolkning | 0 | ||
| Posisjon | |||
 Copinsay 58°54′00″N 2°40′00″V | |||
Historie rediger
I mange generasjoner, før de siste innbyggerne flyttet til fastlandet i 1958, var Copinsay full av liv. Dette er synlig ved det store dobbeltetasjes våningshuset, Steading (eller gårdsbygninger) bak det for gårdsleierne, en skole med en skolelærer og opptil tre fyrvokterfamilier.
Det er også et gammelt gravsted på øya.
På begynnelsen av 1900-tallet ga en ukentlig posttjeneste kontakt med fastlandet, og det var hver fjortende dag handelsturer til Deerness, om værforholdene tillot det. Gården kunne skilte med arbeidshester, storfe og sauer – alt dette måtte fraktes på «coo»-båten («kubåten»). Fugleegg ga et godt supplement til øyboernes kosthold, og menn ble senket over klippene på et spesielt tau, eller ble rodd ut til Horse for å bringe tilbake dette tilskuddet. I mange år ble griser om våren fraktet over til Horse for å gå løs der, som blant annet matet seg ved å spise fugleegg.[2]
Fyrtårn rediger
Det står et fyrtårn på øya, opprettet 8. november 1915, og dens første fyrvokter var Charles J McNeish. Det var tre tåkehorn tilknyttet tårnet, drevet av trykkluft motordrevet av tre Kelvin-dieselmotorer, som sendte 4 lydstøt, hver av 2½ sekunders varighet hvert 60. sekund.[3]
Under den andre verdenskrig nødlandet et britisk fly på Copinsay like nedenfor fyret. Det ble demontert og fraktet bort.[3]
Lyset ble automatisert i 1991 og er nå fjernovervåket fra Northern Lighthouse Boards kontorer i Edinburgh.[3]
Økologi rediger
Øya ble kjøpt av ornitologiorganisasjonen Royal Society for the Protection of Birds (RSPB) i 1972 til ære for naturforskeren James Fisher.[4] Selv om Copinsay i dag er ubebodd, drives det fortsatt oppdrett på noen åkre etter oppdrag fra RSPB, for å prøve å gi passende forhold for åkerrikse. Som et resultat er et lappeteppe fra tidligere år på vei tilbake til øya, selv om en bosetning ikke har gjort det.
Sammen med de tre tilstøtende tre holmene (Corn Holm, Ward Holm og Black Holm), er Copinsay utpekt som et særskilt verneområde (SPA) under EU-direktivet[5] om bevaring av ville fugler på grunn av den ukultivert gressvegetasjonen og rene sandsteinsklipper som gir ideelle hekkehyller for sjøfugler.[6] Det er en stor koloni med havert eller gråsel på øya. De valper vanligvis i november hvert år. Lundefugler kan sees i juli på de tilstøtende holmene.
Referanser rediger
- ^ Flere engelske kilder feilskriver navnet, og oppgir misforstått at navnet er «Kobeinn’s Island», jf. «Copinsay», Nlb.org, men Kolbein er et vanlig mannsnavn.
- ^ Haswell-Smith, Hamish (2004): The Scottish Islands. Edinburgh: Canongate. ISBN 978-1-84195-454-7.
- ^ a b c «Copinsay», Nlb.org
- ^ "Copinsay reserve", RSPB.
- ^ «The Birds Directive», Environment. European Union.
- ^ «Copinsay SPA description» Arkivert 4. februar 2011 hos Wayback Machine., JNCC
Eksterne lenker rediger
(en) Copinsay – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Northern Lighthouse Board
- The Royal Society for the Protection of Birds
- VisitOrkney: Kart med Copinsays plassering (engelsk)