Container (transport)

Container, på norsk også konteiner, er en mye brukt lastbærer[1] og de mest brukte typene er iso-, cen- og flycontainere. Det finnes også avfallscontainere. Containerens store fordel er at den kan lastes før transport, losses etter transport og at den kan leveres fra dør til dør uten komplisert logistikk. Den leveres med blant annet løftebeslag for å forenkle håndteringen slik at den fort kan hukes på en kran.

Containere i en containerhavn

Isocontainere rediger

 
Twistlock kobler sammen containere. To D-containere blir 2991 + 2991 = 5982. De monteres sammen med en twistlock som er 76 mm. 5982 + 76 = 6058 som er én C-container.

Isocontainerne fikk navn etter den internasjonale standardiseringsorganisasjonen (ISO). Isocontainere kommer i 4 grupper (aa, bb, cc og d) med 2 undergrupper (a/b/c/d og ax/bx/cx/dx). De mest brukte containerstørrelsene i transportsammenheng er teucontainere. Teu er en forkortelse for twenty equelant unit. Teu angir lengden på containeren etter et system basert på fot (1 internasjonal fot er definert som 0,3048 meter). 20 fot (6,1 m) tilsvarer størrelsene 1cc, 1c og 1cx containerne (se tabell under).

Som et fellesmål for antall isoontainere i en forsendelse blir ekvaliente ISO C-containerne vanligvis brukt. De andre størrelsene regnes vanligvis om til denne størrelsen. A-containeren blir da 2 teu (40 fot (12 m)), B blir 1,5 teu (30 fot (9,1 m)), C tilsvarer 1 teu (20 fot (6,1 m)) og D blir 0,5 teu (10 fot (3,0 m)). 1 A-container eller kombinasjoner med 2 C-containere, 1 D- og 1 B-container eller fire D-containere vil ha samme lengde.[bør utdypes]

Disse målene er hensiktsmessige siden man enkelt kan flytte og kombinere en eller flere containere på f.eks et vogntog eller en jernbanevogn (men isocontainere brukes hovedsakelig på containerskip).

Isocontainernes svakhet er at de er litt for smale til å romme tre Europaller i bredden. Grunnen til dette er at de opprinnelig ble standardisert etter maksimal lastebilbredde i USA i 1967 (2 438 mm). De er likevel mye brukt i skipsfarten. På f.eks lastebiler med en vanlig bredde på 2,55 meter brukes for det meste cencontainere. Disse blir omtalt lenger ned.

Dimensjoner på isocontainere rediger

Type Utvendig lengde
(mm)
Innvendig lengde
(mm)
Utvendig bredde
(mm)
Innvendig bredde
(mm)
Utvendig høyde
(mm)
Innvendig høyde
(mm)
Maks bruttovekt
(tonn)
Lastevolum
(m³)
1AA 12 192 11 998 2 438 2 330 2 591 2 350 30,48 65,7
1A 12 192 11 998 2 438 2 330 2 438 2 197 30,48 61,4
1AX 12 192 11 998 2 438 2 330 <2 438 - 30,48 -
1BB 9 125 8 931 2 438 2 330 2 591 2 350 25,4 48,9
1B 9 125 8 931 2 438 2 330 2 438 2 197 25,4 45,7
1BX 9 125 8 931 2 438 2 330 <2 438 - 25,4 -
1CC 6 058 5 867 2 438 2 330 2 591 2 350 20,32 32,1
1C 6 058 5 867 2 438 2 330 2 438 2 197 20,32 30
1CX 6 058 5 867 2 438 2 330 <2 438 - 20,32 -
1D 2 991 2 802 2 438 2 330 2 438 2 197 10,16 14,3
1DX 2 991 2 802 2 438 2 330 <2 438 - 10,16 -

Containerne finnes i forskjellige utgaver, og kan deles inn i lukkede, åpne og som tankcontainere. De åpne containerne kjennetegnes med en x i typebetegnelsen. De lukkede finnes også med kjøle-/varmeaggregater (elektriske/dieseldrevne) for temperaturavhengig gods som f.eks matvarer.

Cencontainere rediger

 
Et norsk vogntog med cencontainer.

Cencontainerne (eng. palletwide containers[2][3]) ble utviklet på grunn av at bredden på isocontainerne sammenfalt dårlig med bredden på pallene og lastebilene i Europa. Som nevnt over ble isocontaineren for smal til å få tre europaller i bredden. Cencontainerne har stor utbredelse innenfor landtransport. Cencontainere til landtransport brukes ofte med et understell med fire bein slik at de kan lastes av og på lastebiler uten bruk av heisekran. En slik kombinasjon av konteiner og understell kalles vekselsbeholder.

Cencontainerne kommer med en standard bredde på 2,5 meter hvilket rommer europaller med tre korsider (800 mm × 3 = 2.4 m) eller to langsider (1200 mm × 2 = 2.4 m) med 100 mm klaring.

Høydene fås i 2,67 m, 2,72 m og 2,7 m.

Lengden som cencontaineres fås i (med teoretiske klaringer for europaller i parentes) er:

  • 7,15 m (15-16 europaller, 750 til 1150 mm til overs)
  • 7,45 m (18 europaller, 250  mm til overs) - vanligste størrelse[trenger referanse]
  • 7,82 m (18 europaller, 620 mm til overs for begge orienteringer)
  • 12,2 m (30 europaller, 200 mm til overs for begge orienteringer)
  • 13,6 m (33-34 europaller, 0 til 400 mm til overs)

Den mest brukte cencontainerlengden er 7,45 meter. Et eksempel på en bruker av cencontaineren er Posten, som bruker disse containerne både på tog og på vogntogene sine.

Flycontainere rediger

 
LD3-flycontainerne som losses av en Boeing 747

Flycontainerne (en. unit load device, ULD) er containere spesielt tilpasset fly og brukes for å redusere flyets ledetid. Fordelen med disse containerne er at flyets last kan pakkes på forhånd og lastes rett ombord på flyet. Man sparer tid (og penger)

Forskjellige flycontainere rediger

Containertype Dimensjoner i cm (L × B × H) Volum (m³) Bruttovekt (kg) Egenvekt (kg)
AA2 -Lower Deck Container 318 × 224 × 160 10,3 5 100 220
RAP -Lower deck container (cooltainer) 318 × 224 × 160 9,5 5 100 320
DQF/LD8 -Lower deck container 244 × 153 × 160 7,2 2 450 128
DPE/LD2 lower deck container 119 × 153 × 160 3,4 1 225 76

Den eneste av disse containerne som er helt lukket er RAP-containeren, DQF og DPE containerne er mer som åpne rammer, mens AA2 har 4 faste vegger med et beskyttelsesnett som vegger.

Disse containerne er tilpasset slik at de kan lastes direkte inn i flyets lasterom.

Andre lastbærere rediger

Andre eksempler på lastbærere er kasser (f.eks. eurokasseer), paller (f.eks. europaller), sekketraller, jekketraller, transportbur,[1] lasteplan eller flak.[4] Mange av disse brukes også i forbindelse med konteinere.

Referanser rediger

  1. ^ a b Spurkeland, Einar (14. januar 2021). «lastbærer». Store norske leksikon. Besøkt 23. august 2021. 
  2. ^ «:: FMG :: Info». www.fmgshipping.com. Arkivert fra originalen 31. januar 2022. Besøkt 31. januar 2022. 
  3. ^ «Pallet Wide Container Explained: Size & Dimensions». 
  4. ^ «Lastbærer - Transport og logistikk - Transport og logistikk - NDLA». 

Eksterne lenker rediger