Command & Conquer: Red Alert 2
Command & Conquer: Red Alert 2, som oftest omtalt som Red Alert 2 eller RA2, er et 2,5D sanntidstrategispill utviklet av Westwood Pacific, sluppet ut for Microsoft Windows 23. oktober 2000,[1] og er etterfølgeren til Command & Conquer: Red Alert. Red Alert 2 fortsetter der Red Alert avsluttet. Spillet fikk en utvidelsespakke, Command & Conquer: Yuri's Revenge.
| Command & Conquer: Red Alert 2 | |||
|---|---|---|---|
| Utvikler | Westwood Studios | ||
| Utgiver | EA Games | ||
| Distributør | Electronic Arts Steam | ||
| Designer | Dustin Browder | ||
| Komponist | Frank Klepacki | ||
| Spillmotor | Modifisert spillmotor fra Tiberian Sun | ||
| Siste versjon | 1.006 | ||
| Plattform | Windows | ||
| Utgivelse | NA 23. oktober 2000 EU 27. oktober 2000 | ||
| Sjanger | Sanntidsstrategi | ||
| Modus | Enspiller, flerspiller | ||
| Aldersgrense | ELSPA: 15+ ESRB: T PEGI: 12+ | ||
| Nettsted | www | ||
| Del av serien Command & Conquer | |||
Command and Conquer: Red Alert 2 har to spillbare grupper, sovjetene og de allierte, begge disse var også med i det forrige spillet i serien. Red Alert 2 viste seg å være en suksess, med både gode salg og god kritikk. Spillet fikk 86 % fra GameRankings.[2]
Handling rediger
Etter at Sovjetunionen prøvde å ta over Europa i Command & Conquer: Red Alert, så er landet i ruiner. Josef Stalin er død, og landets forsvar er fullstendig ødelagt. De allierte finner ut av at en forandring i landets regime ville bare skape videre problemer og opprør, så for å både støtte og stabilitet i landet, bestemmer de seirende allierte seg for å sette inn Alexander Romanov, en fjern slektning av Tsar Nicholas II, som leder i landet. Romanov blir med på dette og samarbeider med de allierte i starten, men han bygger opp Sovjetunionens militære for «forsvarsformål», mer har planer om å invadere USA.
Spillet starter med at USAs militære blir overrasket av en plutselig invasjon fra Sovjetunionen, med sovjetiske fly, skip, amfibiske kjøretøy og fallskjermhoppere på både USAs vestkyst og østkyst, mens mesteparten av styrkene kommer gjennom Mexico, som like før invasjonen hadde fått en kommunistisk regjering. USA prøver å svare invasjonen med atomvåpen, men Yuri, lederen av en spesialenhet i Sovjetunionen, og Romanovs øverste rådgiver, bruker tankekraft for å styre personellet som skulle skyte atommissilene, og istedenfor ødelegger anleggene med atommissilene. Innen få timer er USA overkjørt av Den røde armé. USAs president, Michael Dugan, setter opp et nødsvarsteam, ledet av General Carville og en kommandør kjent som «The Ghost» (spilleren), for å sloss mot Den røde armé.
Allierte rediger
Handlingen når man spiller som de allierte starter med en spesialstyrke ledet av spesial agent Tanya Adams som blir sendt til New York for å slå tilbake mot invasjonen der. Spilleren, med hjelp fra Tanya, klarer å dytte tilbake de sovjetiske styrkene i New York. Tanya og spilleren drar så til Colorado Springs for å liberere Air Force Academy og lufthavnsbasen der. Når de kommer tilbake derfra, oppdager de at sovjeterne har et tankekontrollapparat kjent som en «Psychic Beacon», i Washington, D.C.. Dette apparatet kontrollerer alle i byen.
De finner ut av at den også kontrollerer presidenten og flere andre viktige personer i byen, som har overgitt seg til sovjeterne. De allierte sender en styrke til byen og ødelegger apparatet, som frigjør alle i byen. USAs regjering bestemmer seg for å dra til eksil i Canada for å unngå truselen fra sovjeterne.
De allierte finner ut av at sovjeterne har et lignende apparat i Chicago, bare mye mer kraftig, et som kan gjøre det samme som i Washington, D.C., bare med hele landet. De allierte angriper Chicago fra sin canadiske base, frigjør byen, og ødelegger apparatet. Som hevn, bestemmer den sovjetiske General Vladimir, øverst kommanderende i Den røde armé, seg for at han ikke lenger har mye bruk for byen Chicago, så detonerer et atomvåpen i byen.
Overrasket av situasjonen, så bestemmer lederne i Frankrike, Tyskland og Storbritannia seg for å hjelpe USA hvis USA kan avvæpne de sovjetiske atomvåpenanleggene i Polen. President Michael Dugan blir med på dette, og sender en spesialstyrke ledet av Tanya til Polen, nær den tyske grensen. Missilsiloene blir ødelagt, og europeerne blir med i krigen mot Sovjetunionen. Med hjelp fra flere styrker og mer utstyr, klarer det amerikanske militæret å ta tilbake Washington, D.C.. De allierte finner dermed ut av at sovjeterne har planer om å invadere Hawaii, og spilleren blir send til Pearl Harbor for å forsvare øyene.
Øyene blir forsvart, men USA er fortsatt i en skjør posisjon. Sovjeterne kontrollerer fortsatt St. Louis og hele Mississippielven sør for byen, hvilket hindrer bevegelse fra vest til øst i landet. De allierte angriper byen, og tar den over. De allierte finner også ut om et sovjetisk prosjekt for å kopiere de alliertes «Prism»-teknologi, en teknologi som kan lage store stråler med energi for å ødelegge ting, i en forskningsbase i Tulum i Mexico. En styrke med Navy SEALs blir sendt til området for å ødelegge basen og eventuelle prototyper sovjeterne har. Oppdraget er suksessfullt.
General Carville forteller spilleren etter siste oppdrag at de er på vei til Tyskland for å forsvare Albert Einsteins laboratorium for å få en rask slutt på krigen. Ved Einsteins laboratorium er Einsteins prototype «Chronosphere», en oppfinnelse som kan teleportere tropper hvor som helst i verden. Mens General Carville forlater sitt kontor, ser Carville en sovjetisk selvmordsbomber, kalt en «Crazy Ivan», ved døren, som åpner jakken sin og detonerer bomben sin, og dreper Carville. Spilleren drar allikevel til Tyskland og klarer på slå tilbake mot den sovjetiske invasjonen.
Einstein takker spilleren personlig, og sier at det perfektet stedet å ha Chronospheren er på en liten øy blant Florida Keys, ikke langt fra sovjetkontrollert Cuba. De allierte sender en styrke til øyen, bygger en base og Chronospheren der, og sender styrker til Cuba for å ødelegge atommissilene der. De allierte bruker Chronospherens teleporteringsmulighet til å sende en styrke til Moskva. Når de er der, og klarer og overleve de sovjetiske styrkene i området, angriper de Kreml. Tanya klarer å kapre Alexander Romanov. Sovjeterne overgir seg kort tid etter.
Sovjeterne rediger
Handlingen når man spiller som sovjeterne begynner med at spilleren snakker med Alexander Romanov angående den oppkommene invasjonen av USA. Spilleren leder dermed en invasjon av Washington, D.C. og ødelegger Pentagon. Enda en sovjetisk invasjon i Florida blir gjort for å ødelegge den amerikanske marine. Selv om spilleren er nesten fullstendig ansvarlig for disse seirerne, går all kreditten til øverstkommanderende i det sovjetiske militæret, General Vladimir. Mens Vladimir er i Moskva og feirer, anbefaler Yuri, Romanovs rådgiver, at spilleren skal ta over New York med en Psychic Beacon, et apparat som kan kontrollere tankene til folket i hele byer. Spilleren følger Yuris råd, og drar til New York. Etter å ha tatt over en av de alliertes forskningslaboratorier, setter spilleren opp en Psychic Beacon og tar over byen.
For å kunne motstå den økende sovjetiske trusselen, drar tropper fra Sør-Korea mot Vladivostok, og spilleren må forsvare seg mot disse troppene. Spilleren klarer å motstå disse troppene med et uforventet motangrep. Lederne i Tyskland og Frankrike blir bekymret av situasjonen, og sender tropper til den polske grensen for å hjelpe USA. Siden det franske militæret er i Polen, så angriper Sovjetunionen Paris. Sovjeterne tar over området rundt Eiffeltårnet, og jevner byen derfra. Etter denne og andre seire i Europa, sliter Europa, og trenger heller hjelp selv, istedenfor å kunne gi hjelp til USA.
I løpet av dette har Yuri fått mer makt ved å kontrollere Romanovs tanker. Romanov har gitt Yuri all militær makt i Sovjetunionen, hvilket irriterer General Vladimir, som anklager Yuri å manipulere Romanov for egne formål. Yuri forkaster disse anklagelsene, og forteller spilleren at spilleren skal etablere Sovjetunionen i Hawaii. Spilleren drar til Hawaii og ødelegger USAs stillehavsflåte, som lar sovjeterne ta over øyene. I mellomtiden har Romanov blitt veldig syk, og Yuri har fått vite at de allierte driver å bygger en Chronosphere, en oppfinnelse som kan teleportere tropper hvor som helst i verden. De allierte skal bruke den for å ødelegge en sovjetisk forskningsbase i Uralfjellene. Yuri forteller spilleren at denne forskningsbasen er vital for krigen, og må bli beskyttet. Spilleren tar kontroll over sovjetiske styrker i området og klarer å holde unna de allierte styrkene som invaderer.
Kort tid etter at basen ble reddet informerer Yuri spilleren at Romanov ble myrdet av General Vladimir. Yuri gir ordre til spilleren om å dra til Washington, D.C. for å eliminere Vladimir, som Yuri sier er en forræder. Spilleren vinner over Vladimirs styrker og kaprer Vladimir i Det hvite hus. I et annet oppdrag blir en sovjetisk spesialstyrke sendt til San Antonio og infiltrerer den amerikanske installasjonen ved Alamo og klarer dermed å styre tankene til den amerikanske presidenten Michael Dugan. Sovjeterne oppdager da at de allierte utvikler et nytt super våpen på De amerikanske Jomfruøyer, et våpen som kan tydeligvis kontrollere været og lage store stormer. Sovjeterne ødelegger basen og prototypen.
Yuri blir imponert av spillerens evner som kommandør, og spør spilleren om å møte han personlig i Moskva. Før spilleren drar ditt blir spilleren kontaktet av løytnant Zofia, og viser en video av Romanov kort tid før hans død. I videoen forteller Romanov at Yuri kontrollerer han og gir ordre til spilleren om å ta hånd om Yuri. Spilleren drar dermed til Moskva, men mye av Den røde armé forsvarer Yuri. Spilleren angriper Kreml og det ble antatt at Yuri døde i slaget. Etter slaget får spilleren vite at de alliere har bygd en ny Chronosphere i Alaska, som de skal bruke i et siste forsøk på et angrep mot sovjetunionen. Sovjetiske styrker blir sendt til Beringstredet og ødelegger Chronospheren og gjennværende allierte styrker. Med all motstand knust, vinner Sovjetunionen krigen. Men på slutten vises det at Yuri har overlevd, og hinter til at han har videre planer.
Mottagelse rediger
| Utgivelse | Poengsum |
|---|---|
| IGN | 9.3/10[3] |
| GamePro | 4.4/5[4] |
| Game Rankings | 86 % (43 anmeldelser)[2] |
| GameSpot | 8.5/10[5] |
Red Alert 2 fikk for det meste positive anmeldelse, IGN kalte spillet fremragende. En anmelder fra GamePro sa at spillet ikke var det mest innovative, men var fortsatt ganske solid, og det var det beste 2D spillet siden StarCraft.
Utvikling rediger
Når Westwood ble kjøpt opp av Electronic Arts i august 1998 sluttet mesteparten av de ansatte hos Westwood som hadde vært der lenge.[6] Dette var tydelig i hvordan Westwoods spill var anderledes etter de ble kjøpt opp, spillenes fortellinger ble svært forskjellige fra tidligere spill, brukte barnslig humor i kontrast med den mer seriøse tonen i tidligere spill.
Musikk rediger
Spillets lydspor ble komponert av Frank Klepacki. Lydsporet ble sluppet ut som et album og har 16 spor og varer 63 minutter.
Tittelsporet er en omskrevet versjon av den originale «Hell March» fra Command & Conquer: Red Alert.
Klepacki definerte Red Alert 2s stil som heavy metal med guitar og slag med høyt tempo.[7] Lagde lydsporet med en Korg Tr-rack, en Novation Nova Desktop, og en Roland 5080.[8]
Referanser rediger
- ^ «Command & Conquer: Red Alert 2 (2000) (VG) – Release dates» (engelsk). Arkivert fra originalen 25. august 2013. Besøkt 5. november 2016.
- ^ a b «C&C Red Alert 2 Review» (engelsk). Arkivert fra originalen 25. desember 2008. Besøkt 5. november 2016.
- ^ «IGN: Command & Conquer: Red Alert2» (engelsk). Arkivert fra originalen 14. april 2012. Besøkt 5. november 2016.
- ^ «GamePro Command * Conquer: Red Alert 2: PC» (engelsk). Arkivert fra originalen 7. juni 2011. Besøkt 5. november 2016.
- ^ «Command & Conquer: Red Alert 2 - GameSpot.com». Gamespot (engelsk). 27. oktober 2000. Arkivert fra originalen 25. mai 2012. Besøkt 5. november 2016.
- ^ «Electronic Arts buys Westwood Studios». CNNMoney.com (engelsk). 17. august 1998. Arkivert fra originalen 29. mai 2016. Besøkt 5. november 2016.
- ^ «Review of Command & Conquer: Red Alert 2». The Logbook (engelsk). Arkivert fra originalen 28. august 2008. Besøkt 5. november 2016.
- ^ «Frank Klepacki Interview (Yuri's Revenge)». Westwood Infiltration (engelsk). 2001. Arkivert fra originalen 21. august 2016. Besøkt 5. november 2016.
Eksterne lenker rediger
- (en) Command & Conquer: Red Alert 2 på Steam
- (en) Command & Conquer: Red Alert 2 hos MobyGames
- (en) Command & Conquer: Red Alert 2 hos MobyGames
- (en) Command & Conquer: Red Alert 2 på Metacritic
- (en) Command & Conquer: Red Alert 2 på Internet Movie Database
- (en) Command & Conquer: Red Alert 2 hos Giant Bomb
- (en) Command & Conquer: Red Alert 2 hos Internet Game Database
