Cogad Gáedel re Gallaib

Cogad Gáedel re Gallaib (Krigen til de irske mot de fremmede) er en irsk middelaldertekst som forteller om herjingene til vikingene i Irland og den irske kongen Brian Bórumas store krig mot dem som begynte med slaget ved Sulcoit i 967 og kulminerte i slaget ved Clontarf i 1014 hvor Brians styrker seiret, men hvor han selv ble drept. Krøniken, som sammenligner Brian Bóruma med antikkens keiser Augustus og Aleksander den store, ble skrevet tidlig på 1100-tallet, minst hundre år etter at de hendelser som ble beskrevet skjedde.

Datering

Basert på indre tekstbevis og på tekstens vesen i dens hentydninger til Brians barnebarns sønn, Muirchertach Ua Briain (død 1119), er det sannsynlig at verket ble skrevet og satt sammen en gang mellom 1103 og 1111. Cogad Gáedel re Gallaib har blitt funnet i tre tekster. Disse er Leinsterboken (ca 1160), Dublinmanuskriptet (fra 1300-tallet), og Brusselsmanuskriptet (fra 1635).

Karakteriseringen av Brian og «de fremmede»

Forfatteren gjør omfattende bruk av lange, detaljerte avsnitt som beskriver og framhever kontrasten mellom den irske kongen Brian og den «utenlandske» hæren han kjempet imot. Brian og hans tilhengere er beskrevet i begrepet i henhold til deres dyd og mot, tidvis gjentakende i bruken av superlativene, og ofte ble deres kristne bakgrunn og fromhet framhevet:

«Men på den andre siden av dette slaget var modige, tapre forkjempere, soldatmessige, aktive, spreke, modige, fylt av mot, raske, gjorde store dåder, staselige, vakre, aggressive, varme, sterke, oppbruste, skinnende, friske, aldri trette, fryktelig, tapre, seirende helter og høvdinger, og forkjempere, og stolte soldater, menn av store dåder, og ære, og berømte i Erinn...»

Teksten fortsetter med å fortelle at Brian og hans Dál Cais kan sammenlignes med den romerske keiser Augustus og den greske hærfører Aleksander den store, selv med å antyde at Brians sønn Murchadh «var den metaforiske Hektor av allseirende Erinn, i religion, og i tapperhet, og i mesterskap, i storsinn, og i gavmildhet.» Teksten benytter seg i stor grad på sammenligninger av mytologiske figurer og fra Bibelen, tilegner overdrevet og svulstig karaktertrekkene til Herakles og Samson til Murchadh. Grunnen til at det var Murchadh som fikk denne spesifikke hyllest til del, og ikke faren Brian Bóruma, var at sistnevnte allerede var en gammel mann i 1014.

I kontrast til den overdådige og ubeskjedne lovprisningen av Dál Cais beskriver teksten vikingene og de norrøne med voldsom vemmelse og fordømmelse i begreper som ikke er mindre hyperbolsk, bare med motsatt fortegn:

«Nå på den andre siden av slaget var de skrikende, hatefulle, mektige, stridende, tapre, aktive, rasende, farlige, spreke, brutale, brutale, voldsomme, hensynsløse, utemmelige, ubarmhjertige, ustadige, barbariske, skrekkelige, fryktelige, skarpe, klare, store, forberedte, lure, krigerske, giftige, fiendtlige daner; modige, danmarkere [som var] harde i hjertene, sikre, sjørøverske fremmede, blågrønne, hedenske; uten ærbødighet, uten ærefrykt, uten ære, uten nåde, for Gud eller menneske. »

Bemerk at henvisningen til dansker og Danmark var en generell henvisning til de norrøne, slik Snorre Sturlason refererte til de som snakket med «dansk tunge», altså norrønt, ikke en spesifikk geografisk opprinnelse i seg selv.

Tekstens kritikk av de fremmede framhevet de irske og Brian ytterligere ved å sette opp en påfallende og uforsonlig forskjell i moral og religiøs karakter mellom de to gruppene.

Politisk hensikt

Krønikens hovedhensikt synes å være å lovprise og rose Brian Bóruma og således vise at nedtegnelsene av prestasjonene til Brians dynasti Dál Cais beviste at de fortjente overkongedømme i Irland framfor andre. Dette var aktuelt tema fordi kongeætten Ua Briain kjempet mot Dál Cais om overherredømmet i Irland på den tiden da denne krøniken ble skrevet. Verket er på denne måten like mye et samtidspolitisk propagandainnlegg som en gjenfortelling av fortiden.

Det er likheter i framstillingen mellom denne krøniken og den islandske Njåls saga som ble skrevet en gang rundt 1280. I 1954 postulerte forskeren Einar Olafur Sveinsson at en noe tidligere og nå tapt saga, Brjánssaga eller Brians saga, hadde blitt innlemmet i Njåls saga. De enkelte forholdene mellom de to redegjørelsene, Cogad Gáedel re Gallaib og Njåls saga, er fortsatt et emne for akademisk debatt, og de islandske kildene, da de ble skrevet ned, er av betydelig senere dato enn den irske krønike.

Forfatteren av Cogad Gáedel re Gallaib beskriver vikingene som ondskapsfulle barbarer og antyder at dublinerne er deres etterkommere. Det synes derfor som om teksten også er et forsøk på «å sette dublinerne på plass»".

Moderne forskere betrakter Cogad Gáedel re Gallaib som et stykke «glimrende propaganda», skrevet i en «bombastisk stil og full av patriotisk overdrivelser». Selv om krøniken har forblitt en verdifull kilde til informasjon om vikingtiden i Irland, er dens pålitelighet og nøyaktig tvilsom og usikker.

Sammenlignbare tekster er blant annet den tidligere Irlands fragmentariske annaler og den senere Caithréim Chellacháin Chaisil (Cellachán av Cashels seierrike karriere).

Struktur og hovedfigurer

Fortellingen i Cogad Gáedel re Gallaib begynner med ankomsten til den tyranniske Ivar av Limerick, noe som skjer først etter en lang introduksjon. Den første delen av krøniken synes å være satt sammen hovedsakelig fra annaler og kilder som ikke lenger eksisterer, og den har derfor stor historisk interesse.

Seksjonen Munster utgjør en fjerdedel av den totale teksten i Cogad Gáedel re Gallaib. De viktigste figurene som blir omtalt er:

• Ivar av Limerick
• Mathgamain mac Cennétig
• Brian Bóruma
• Máel Muad mac Brain, beseiret og drept i slaget ved Belach Lechta
• Donnubán mac Cathail, beseiret i slaget ved Cathair Cuan

Utgave og oversettelse

• Todd, J. H., red. (1867): Cogadh Gaedhel Re Gallaibh: The War of the Gaedhil with The Gaill, Rolls Series, London: Longmans

Litteratur

• Holm, Poul (1994): «Between apathy and antipathy: the Vikings in Irish and Scandinavian history» i: Peritia 8: 151-169.
• Ní Mhaonaigh, Máire (1997): «Some Middle Irish declensional patterns in Cogad Gáedel re Gallaib». Zeitschrift für celtische Philologie 49: 615-28.
• Ní Mhaonaigh, Máire (1996): «Cogad Gáedel re Gallaib and the Annals: a comparison» i: Ériu 47: 101-126.
• Ní Mhaonaigh, Máire (1995): «The date of Cogad Gáedel re Gallaib» i: Peritia 9: 354-77.
• Ni Mhaonaigh, Maire (1992): «Bréifne bias in Cogad Gáedel Re Gallaib» i: Ériu 43: 135-158.
• Nic Ghiollamhaith, Aoife (1981): «Dynastic warfare and historical writing in North Munster, 1276-1350» i: Cambridge Medieval Celtic Studies 2: 73-89.
• Ó Corráin, Donnchadh (1997): «Ireland, Wales, and the Hebrides» i: Sawyer, Peter: The Oxford Illustrated History of the Vikings, Oxford: Oxford University Press, ss. 105–6