Close to the Edge (sang)
«Close to the Edge» er tittelsporet på albumet Close to the Edge, utgitt i 1972 av det engelske progressiv rock-bandet Yes. Sangen er over 18 minutter lang, og på den originale LP-utgivelsen opptok den hele side en, og den regnes blant Yes' «episke verker». Sangen består av fire satser.
| «Close to the Edge» | |||
|---|---|---|---|
| Album | Close to the Edge | ||
| Artist, band | Yes | ||
| Utgitt | 1972 | ||
| Innspilt | 1972 | ||
| Sjanger | Progressiv rock | ||
| Lengde | 18:43 | ||
| Språk | Engelsk | ||
| Plateselskap | Atlantic | ||
| Låtskriver(e) | Jon Anderson Steve Howe | ||
| Produsent(er) | Yes og Eddie Offord | ||
Satser rediger
| Sats | Starttid | Lengde |
|---|---|---|
| I. «The Solid Time Of Change» | 0:00 | 6:04 |
| II. «Total Mass Retain» | 6:04 | 1:55 |
| III. «I Get Up, I Get Down» | 7:59 | 6:14 |
| IV. «Seasons Of Man» | 14:13 | 4:30 |
I. «The Solid Time of Change» rediger
Sangen begynner med lyder av fugler, vind og rennende vann. Denne collagen av lyder går snart over i en slags overtyre der en lettere aggressiv gitarsolo skaper et crescendo sammen med synthesizerene og trommene. Brudd i crescendoet i form av vokale punkteringer kommer, og det hele ender opp i en kakofoni som ender brått før det første melodiske temaet, som ledes av gitaren. Tempoet er nå roligere, og dette temaet behandles i forskjellige tonearter. Omtrent fire minutter inn i sangen endres det igjen tempo og melodi. Trommer og bass følger hverandre i én takt, mens gitaren og synthesizeren følger sitt eget tempo. Så kommer den første vokalen inn, og den «flyter» over instrumentene og holder sin egen takt med en anelse atonal melodilinje. Bakgrunnsvokalene er meget harmoniske, og sangens hovedtema kommer tydelig fram.
II. «Total Mass Retain» rediger
Sangen fortsetter med samme melodi og stil, men med temposkifter. Bill Bruford har en rekke rytmiske punkteringer med sine trommer. Først går tempoet litt fortere, før det dempes igjen. Med teksten «I get up, I get down» avsluttes denne satsen, og går sømløst over i neste.
En redigert versjon av denne satsen ble utgitt som singel i 1972. Denne versjonen er inkludert som bonusspor på nyutgivelsen av albumet Close to the Edge i 2003.
III. «I Get Up I Get Down» rediger
Denne satsen har et betydelig lavere tempo og dempet volum i forhold til resten av sangen. Et barokklignende vokalsegment, med hovedvokalen sunget av Jon Anderson og med to vers sunget av gitarist Steve Howe og bassist Chris Squire følger. Etter dette kommer satsens tema spilt på kirkeorgel i forskjellige tonearter, så følger en solo på nevnte kirkeorgel. Soloen «bryter sammen», og føres inn i neste sats.
IV. «Seasons of Man» rediger
Sangens hovedtema dukker brått opp i et raskere tempo, fulgt av en musikalsk og vokal struktur på linje med satsen «The Solid Time of Change», men Rick Wakemans orgelspill er mere komplekst. Alle sangens temaer repeteres, før det hele avsluttes fuge-liknende med tekstlinjer fra de andre satsene. Naturlydene fra åpningen avslutter satsen og sangen.
Inspirasjon til tekstene rediger
I et intervju av Elizabeth Gips i radiokanalen KKUP i Cupertino i California den 27. mai 1996, nevner vokalist og tekstforfatter Jon Anderson at tekstene til denne sangen (og hele albumet Close to the Edge) er inspirert av Hermann Hesses bok Siddhartha[1]
Personell rediger
På originalinnspillingen utgitt i 1972 medvirker:
Konsertfremføringer rediger
Trommeslageren på originalinnspillingen, Bill Bruford, spilte ikke denne sangen under konsert med Yes før under Union-turneen i 1991. Han forlot bandet straks innspillingen av albumet Close to the Edge var over, og ble erstattet av Alan White. White fikk så «hele» tre dager på seg til å lære seg Yes' sanger, før hans første konsert med bandet 2. september 1972.
- Yessongs inneholder en fremførelse fra Close to the Edge-turneen.
- Keys to Ascension 2 inneholder en fremførelse fra konsertene i San Luis Obispo i 1996.
- Sangen ble fremført under samtlige turneer mellom utgivelsen i 1972 og Going for the One-turneen i 1977.
- Fremført to ganger (20. april i Toronto i Canada og 21. april i Detroit i USA) under Tormato-turneen i 1979.
- Fra 1989 til 2014 samt i 2018 og 2019 ble sangen blitt spilt på nærmest samtlige av bandets konserter.[2]
Offisielle konsertopptak er utgitt på:
Referanser rediger
- ^ Notes From the Edge nummer 159, 23. august 1996
- ^ «Forgotten Yesterdays - Close to the Edge». Arkivert fra originalen 11. februar 2017. Besøkt 10. februar 2017.
Litteratur rediger
- Covach, John Rudolph og Boone, Graeme MacDonald «Understanding Rock: Essays in Musical Analysis» New York: Oxford University Press, 1997. ISBN 0195100050
Eksterne lenker rediger
- (en) Close to the Edge på MusicBrainz
- Tekstene til «Close to the Edge»
- Tolkning av teksten Arkivert 22. februar 2012 hos Wayback Machine.
