Wikipedia

Clonakilty

Clonakilty (irsk: Cloich na Coillte, «stein (festningen) i skogen»),[1] noen ganger forkortet til Clon,[2][3] er en liten by i grevskapet Cork i Irland, vest for byen Cork. Den ligger nær Irlands sørkyst, og er omgitt av åslandskap som for det meste brukes til kvegbeite og melkeproduksjon. [4] Det landlige innlandet brukes hovedsakelig til melkeproduksjon. Byens befolkning var i henhold til folketellingen i 2016 på 4 592 innbyggere.[5]

Clonakilty
Cloich na Coillte / Clanna Chaoilte (ga)
Gatebilde fra Clonakilty
LandIrlands flagg Irland
ProvinsMunster
GrevskapCork
StatusBy (town)
Areal10,33 km²
Befolkning4 592 (2016)
Bef.tetthet444,53 innb./km²
Nettsidewww.clonakilty.ie/
Posisjonskart
Clonakilty ligger i Irland
Clonakilty
Clonakilty
Clonakilty (Irland)
Kart
Clonakilty
51°37′19″N 8°53′11″V
Clonakilty på Commons

Historie rediger

Det er en rekke forhistoriske, og før-keltiske steder i området rundt Clonakilty, blant annet ringborgen Lios na gCon. I tråd med andre lignende ringborger, kan det ha fungert som en befestet gård mellom 400 f.Kr. og 1200 e.Kr.[6]

Langt senere bygde normanniske bosettere festninger rundt Clonakilty, og en rekke normanniske etternavn overlever i West Cork-området til i dag.[7] I 1292 mottok Thomas De Roach et charter for å holde et marked hver mandag i Kilgarriffe nær der den nåværende byen ligger nå. av brakkskog kalt Tuath na gCoillte.. Her ble det bygd en festning kalt Coyltes Castell, skriftlig dokumentert i en bønn fra 1378. Dette ble senere referert til som Cloghnykyltye, en av de mange fonetiske skrivemåtene for Cloch na gCoillte (som betyr «skogens festning», fra cloch, irsk for «stein» eller «steinbygning», og coillte som betyr «skog»).[1]

Landene rundt Clonakilty var eid av Richard Boyle, 1. jarl av Cork, og det var Lord Cork («den store jarlen»)[8] som skaffet et charter fra kong James I i 1613,[9] med retten til å sende tilbake medlemmer til Underhuset i Det irske parlamentet. Bydelen Clonakilty sendte to medlemmer fra 1613 til 1801; byen ble fratatt rettighetene da unionsloven trådte i kraft i januar 1801. Den hadde også en deltidsdommer, Recorder of Clonakilty (Recorder = bydommer),[10] som holdt en ukentlig domstol. Eiendomsarealene ved Clonakilty ble senere kjøpt av jarlene av Shannon, en annen gren av Boyle-dynastiet. De forble hovedeierne i byen fra 1700-tallet til begynnelsen av 1900-tallet.[11]

 
Statue i Clonakilty som minnes slaget ved det store korset.

Under det irske opprøret i 1641, en kraftig reaksjon på den katolske undertrykkelsen,[12] flyktet protestantiske nybyggere i Clonakilty til Bandon i Cork, og mye av Clonakilty ble brent av katolske opprørere.[13][14][15] I oktober 1642 okkuperte en protestantisk styrke byen, ledet av lord Forbes, bestående av hans skotske og irske soldater. Lord Forbes overlot to kompanier fra i Clonakilty før han forlot byen for å avlaste festningen Rathbarry Castle (Castlefreke), som var under beleiring av opprørsstyrker. Men nesten umiddelbart etter at lord Forbes forlot Clonakilty, angrep en stor styrke av katolske opprørere byen; de to skotske kompaniene nektet å trekke seg tilbake og ble drept, men det irske kompaniet kjempet seg ut av byen til et forlatt ringborg nær Rosscarbery, hvor de ble avløst av lord Forbes som hadde kommet tilbake fra Rathbarry.[16][15]

Den gjenforente styrken kom tilbake til Clonakilty og drev ut opprørerne, som flyktet mot øya Inchydoney, hvor omtrent seks hundre ble overrasket på stranden av høyvannet og druknet.[17] Lord Forbes’ menn vendte tilbake til byen og frigjorde et stort antall menn, kvinner og barn fengslet i Clonakiltys markedshus. Byen var også stedet for et kamp i 1691 under Vilhelmskrigen i Irland.[14] Under det irske opprøret i 1798 var Shannonvale nær Clonakilty stedet for slaget ved det store korset. Det ble beskrevet som «det eneste stedet i hele Munster hvor et slag av noe slag ble slått under oppreøret i ’98».[18] Det er en minnestatue som minnes slaget ved det store korset på Astna-plassen i sentrum av Clonakilty.

 
De Barra's

Michael Collins, som var direktør for etterretning for den irske republikanske hæren (IRA) under den irske uavhengighetskrigen, bodde i Clonakilty og gikk på den lokale guttenes nasjonale skole. Collins fungerte senere som styreleder for den provisoriske regjeringen i Irland og var medvirkende til grunnleggelsen av den irske fristaten. Collins ble drept i bakhold 22. august 1922 av en undergruppe av IRA som var motstandere av den anglo-irske traktat under den irske borgerkrigen. Collins holdt flere taler fra fra trappen til O'Donovan's Hotel på hovedgaten i Clonakilty. I 2002 ble det reist en statue av Collins i byens sentrum, laget av den lokale kunstneren Kevin Holland. Et museum ble åpnet i 2016.

I april 1943 fløy en Boeing B-17 Flying Fortress fra Marokko til England da den ble tvunget til å lande ved en myr like utenfor Clonakilty.[19] Mannskapet (som var uskadd) trodde de hadde fløyet over det tyskokkuperte Norge.[20]

Kennedy Gardens ved torget Emmet Square (tidligere Shannon Square) i sentrum av byen er oppkalt etter den amerikanske presidenten John F. Kennedy. I juni 2012 ble Clonakilty skadet av flom.[21] Jernbanen West Cork Railway gikk tidligere til byen fra Cork, men linjen ble lagt ned i 1961.

Clonakilty ble grunnlagt 5. mai 1613, og 5. mai 2013 fikk byen særskilt besøk av president Michael D. Higgins og hans kone i feiringen av byens 400 år siden den fikk sitt opprinnelige charter.[22][3]

Attraksjoner og turisme rediger

Sentrum i byen regnes som svært attraktivt, med butikk- og restaurantfasader som er malt i lyse farger. Det kommer mange turister på sommeren, og befolkningstallet kan øke fra de 4000 fastboende til over 6000 med turistene. Det er også mange turister som velger å bo i Inchydoney like i nærheten, og som da besøker Clonakilty. Det er flere strenger og turområder, og severdighetene The West Cork Model Railway Village og ringborgen Lios-na-gCon.

Byen er et turismeknutepunkt i West Cork, og ble anerkjent som «Beste by i Europa» i 2017, og «Årets beste sted» i 2017 av Royal Institute of the Architects of Ireland.[23][24] Clonakilty er i Dáil-valgkretsen i Cork South-West, som har tre seter. Clonakilty er kjent for den lokale blodpuddingen. Lokal melk brukes i produksjonen av Irish Yogurts, som er et av de mest kjente yoghurtmerkene i Irland.

Referanser rediger

  1. ^ a b «Cloich na Coillte/Clonakilty», Irish Placenames Database
  2. ^ Clonakilty, Corkbeo.ie.
  3. ^ a b «Selected Speeches - Remarks at the 'Clon' 400 Anniversary Celebrations», President.ie. Office of the President of Ireland. 5. mai 2013.
  4. ^ «Dairy», Clonakilty Agricultural College. Arkivert fra originalen den 6. mai 2005.
  5. ^ Population Distribution, CSO - Central Statistics Office. Arkivert fra original den 15. november 2017.
  6. ^ Lios-na-gCon, Restored Ancient Fort, Discovering Cork. 8. desember 2009
  7. ^ «From Arundel to Wycherley - Cork's most unusual surnames and where they came from», Corkbeo.ie. 31. desember 2019. Sitat: «...another Cork name that goes back to the Norman Conquest and the Lord Arundels who built major castles around the Clonakilty area. Descendents[sic] are still there today...»
  8. ^ Walsh, Patrick A.; Doyle, T. G. (2009): Richard[død lenke], Dictionary Of Irish Biography
  9. ^ «Tour - The Earl of Cork's plan for West Cork», Clon.ie. Arkivert fra originalwn den 2.oktober 2002.
  10. ^ recorder (n.1), Online Etymology Dictionary
  11. ^ Lord Shannon's Letters to his Son, Public Record Office of Northern Ireland, 1982. Introduction, s. xxviii-xxvix
  12. ^ «The outbreak of the Rebellion», The Irish History
  13. ^ «Clonakilty Historic Map» (PDF). Corkcoco.ie. Cork County Council. Arkivert (PDF) fra originalen den 24. mai 2019.
  14. ^ a b Lewis, Samuel (1837): «Clonakilty», A Topographical Dictionary of Ireland. Lewis.
  15. ^ a b Collins, John T.: History of Clonakilty and Surrounding Districts, Ailteromhat.com. Arkivert fra originalen den 25. september 2021.
  16. ^ Townsend, Dorothea (1895): Journal of the Cork Historical and Archaeological Society. Cork Historical and Archaeological Society.
  17. ^ «Inchydoney – and Virgin Mary’s Bank», Roaringwater Journal
  18. ^ Ruairc, C.O. : «The Battle of the Big Cross where one hundred Irish died», Failteromhat.com. Arkivert fra originalen den 8. mars 2012.
  19. ^ «Statue for Tojo, the monkey who dropped in for a drink», BBC News 5. april 2013
  20. ^ «Clonakilty honours crash-landing monkey with statue», Irish Examiner. 7. april 2013. Arkivert fra originalen den 11. november 2020.
  21. ^ «Community pulls together to ensure it's business as usual in Clonakilty», Irish Examiner. 30. juni 2012
  22. ^ «Public service acknowledged by President at Clonakilty Town Council civic reception», Southern Star. Arkivert fra originalen den 13. oktober 2013.
  23. ^ «Clonakilty prepares to welcome 5,000 for street feast and fun», Southern Star. 15. juni 2017. Arkivert fra originalen den 21. september 2017.
  24. ^ «Clonakilty wins RIAI 'Best Place of the Year 2017'», Westcorktimes.com. Arkivert fra originalen den 21. september 2017.

Litteratur rediger

  • Crowley, Tim & Ó Donnabháin, Traolach, red. (1998): The Battle of the Big Cross / Cath Béal a' Mhuighe Shalaigh, Clonakilty, Clonakilty District 1798 Bi-Centenary Commemoration Committee.
  • Enright, Damien (2000): Walks of Clonakilty town and country. Timoleague, Co. Cork: Merlin Press. ISBN 1902631021.

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Clonakilty&oldid=23608236»