Claus Neergaard

norsk politiker

Claus Marius Neergaard (1911–1990) var en norsk politiker (Ap) og advokat. Han var stortingsrepresentant for Møre og Romsdal i perioden 1961–1965.

Claus Neergaard
Født18. juli 1911[1]Rediger på Wikidata
Kristiansund[1]
Død22. des. 1990[2]Rediger på Wikidata (79 år)
Kristiansund[2]
BeskjeftigelsePolitiker, advokat Rediger på Wikidata
PartiArbeiderpartiet
NasjonalitetNorge
Stortingsrepresentant
1. oktober 1961–30. september 1965
ValgkretsMøre og Romsdal

Liv og virke rediger

Han vokste opp i Kristiansund, der familien drev butikk. Han gikk handelsskole og utdannet seg så til jurist og åpnet advokatforretning i hjembyen.[3][4][5]

Fra 1946 til 1966 var han kontorsjef og bestyrer ved Husbankens filial for Nordmøre og Romsdal i Kristiansund.[3][4][5] Filialen spilte en viktig rolle i gjenreisningen av den totalskadde byen etter krigen (se Gjenreisningsbyen Kristiansund).[6]

Neergaard begynte å engasjere seg politisk i studiedagene. Han var formann i Kristiansund arbeiderparti fra 1953 til 1963 og styreformann i arbeiderpartiorganet Tidens Krav fra 1954 til 1974, da avisen ble den største på Nordmøre.[5]

Han var en varm fortaler for en fastlandsforbindelse, som ble Krifast-prosjektet, og ble en samferdselspolitiker å regne med på kommune- og fylkesnivå.[3][5][7]

Neergaard ble valgt inn på Stortinget ved stortingsvalget i 1961, som Arbeiderpartiets fjerdekandidat i Møre og Romsdal.[8] Han ble sekretær i Stortingets protokollkomité og fremmet flere forslag knyttet til samferdselsforholdene på Nordvestlandet.[3] Han var ønsket å fortsette av sitt eget partilag,[9] men ble, overraskende for mange, ikke renominert av fylkespartiet i 1965.[10][11]

I 1965, etter at han ikke ble renominert til Stortinget, ble han ansatt som direktør i Studieselskapet for Nordmøres næringsliv.[5][11] Han satt som direktør frem til 1973, da selskapet også ble besluttet nedlagt.[3][12]

Referanser rediger

  1. ^ a b Digitalarkivet, «Ministerialbok for Kristiansund prestegjeld, Kristiansund sokn 1898–1913 (1503Q)», type referanse kirkebok, oppført som Claus Marius, besøkt 30. oktober 2023[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Digitalarkivet, «Døde 1951–2014», oppført som Claus M. Neergaard, besøkt 30. oktober 2023[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b c d e «Claus Neergaard». Stortinget.no. 
  4. ^ a b Thuesen, Nils Petter (1983). Den norske advokatforening. Aktive medlemmer 1. juli 1982. Oslo: Den norske advokatforening. s. 225. ISBN 82-7235-012-2. 
  5. ^ a b c d e «Claus Neergaard død». Tidens Krav. Kristiansund: 10. 27. desember 1990. 
  6. ^ Thue, Elisabeth (1996). «Gjenreisning og nyreisning 1946–1954». I Reiersen, Elsa og Thue, Elisabeth. De tusen hjem: Den norske stats husbank 1946–96. Oslo: Ad Notam Gyldendal. s. 87. ISBN 82-417-0644-8. 
  7. ^ Hegerberg, Helge (1992). Krifast: Møtested og veiskille. Kristiansund: KOM forlag. ISBN 82-90823-16-9. 
  8. ^ «Sæterøy, Kjeldseth Moe, Eikrem og Claus Neergaard topper A-lista». Tidens Krav. Kristiansund: 1. 5. juni 1961. 
  9. ^ «Claus Neergaard nominert enstemmig fra Kristiansund». Tidens Krav. Kristiansund: 12. 10. april 1965. 
  10. ^ «Claus Neergaard vraket på nominasjonsmøtet». Adresseavisen. Trondheim: 1. 25. mai 1965. 
  11. ^ a b «Stortingsmann leder av studieselskap på Møre». Aftenposten. Oslo: 3. 16. august 1965. 
  12. ^ «Studieselskapet for Nordmøres næringsliv nedlegges». Adresseavisen. Trondheim: 6. 29. juni 1973.