Wikipedia

Claudia Rufina

Claudia Rufina var en kvinne av britisk avstamming som levde i Roma en gang rundt år 90 e.Kr. og var kjent for dikteren Marcus Valerius Martialis. Han refererte til henne i sitt verk Epigrammer XI:53 hvor han beskrev henne som «caeruleis [...] Britannis edita» – «utsprunget fra de blå britonere». Det er antagelig en referanse til britonenes skikk å male seg med vaidfarge. Han priser henne for hennes skjønnhet, utdannelse og fruktsommelighet.

Hun var antagelig identisk med den «Claudia Peregrina» («Claudia den utenlandske») som Martialis beskrev i Epigrammer XI:13 og som var gift med hans venn Aulus Pudens, en centurion fra Umbria i Italia som han adresserte flere av sine dikt til. Hun kan også være den Claudia som Martialis sammenligner dennes høyde med Palatine colossus, en gigantisk statue som en gang sto i nærheten av Palatinerhøyden (Epigrammer VIII:60).[1]

Diskuterte teorier rediger

Tidlig kristendom rediger

Den andre epistelen til Timoteus i Det nye testamente inneholder et avsnitt som lyder «Evbolos, Pudens, Linus, Klaudia og alle våre søsken hilser deg.».[2] Det har lenge blitt spekulert om den Klaudia og Pudens som er nevnt her er de samme som Claudia Rufina og hennes ektemann. William Camdens verk Britannia fra 1586 gjør denne identifikasjonen, og støtter seg på John Bale og Matthew Parker.[3] Camdens samtidige, den vatikanske historikeren Caesar Baronius kom til samme konklusjon i hans Annales Ecclesiastici. På 1600-tallet sa James Ussher seg enig, og identifiserte den nevnte Linus med den tidlige biskopen av Roma som hadde dette navnet.[4] Pave Linus’ mors navn er blitt oppgitt som Klaudia/Claudia i Apostolisk konstitusjon[5] John Williams (Ab Ithel) gjorde den samme identifikasjon på 1800-tallet.[6]

Imidlertid, hinsides tilfeldigheten med navnene, ble navnet Klaudia/Claudia gitt til hvert kvinnelige medlem av den gamle aristokratiske romerske slekten Claudius/Claudia[7] og Pudens var ikke et uvanlig som et romersk familienavn.[8] Det finnes intet bevis for en forbindelse mellom Klaudia/Claudia og Pudens nevnt av Martialis og den Klaudia og Pudens nevnt i Det nye testamente (Pastoralbrevene). Martialis skrev på 90-tallet mens Pastoralbrevene er tradisjonelt blitt datert til rundt år 60. En del forskere betrakter Pastoralbrevene for å være pseudoepigrafisk[9], noe som vil gjøre det mulig å datere dem til 90-tallet, men det gjør deres innhold tvilsomt. Faktum er at navnene Pudens og Klaudia blir skilt av nevnet Linus i Pastoralbrevene synes å indikere at de ikke var et ektepar.[10]

Den hellige Novatus (død ca. 151) og dennes bror, martyren Timoteus, skal være hennes barn.

Mulige britiske slektninger rediger

Claudias britiske slektskap har ført til spekulasjoner om at hun kan ha vært i slekt med kjente britiske historiske figurer. Med tanke på hennes navn har det vært foreslått at hun var beslektet med Tiberius Claudius Cogidubnus, til tross for at navnet er stavet på romerske vis, var han en britisk konge som styrte som en romersk underkonge på slutten av 100-tallet.[6][11] En inskripsjon av Cogidubnus som er funnet i Chichester, kan nevne en «Pudens», men inskripsjonen er såpass ødelagt at det ikke kan slås fast med sikkerhet, og måten navnet er skrevet på, gjør det usannsynlig at personen som er omtalt,var en romersk borger.[12] En særegen britisk pseudohistorie hevder at folk i Vest-Europa, særlig Britannia, nedstammer fra en av Israels tapte stammer, og likeledes at den britiske kongefamilie nedstammer fra Bibelens kong David.[13] En tro innenfor denne tradisjonen gjør Claudia til datteren av den britiske motstandslederen Caratacus,[14] men bortsett fra det faktum at det er kjent at Caratacus endte sitt liv Roma, finnes det intet bevis som knytter ham til Claudia.

Videre er det flere andre britiske konger, som Tincomarus, Dubnovellaunus, Adminius og Verica, som er kjent for å ha flyktet fra Britannia til Roma[15], og tallrike andre britonere har meget sannsynlig blitt sendt dit som diplomatiske gisler, foruten krigsfanger som ble fraktet dit og solgt som slaver, noe som gir en rekke mulige slektskapsforbindelser. Ettersom Martialis ikke går i detaljer om hennes avstamning, kan ethvert forsøk på å identifisere hennes bakgrunn kun bli formodninger.

Referanser rediger

  1. ^ Martial (Martialis): Epigrams, red. & overs. D. R. Shackleton Bailey, Harvard University Press, 1993
  2. ^ Bibelen.no: Paulus’ andre brev til Timoteus Arkivert 8. februar 2007 hos Wayback Machine.
  3. ^ Camden, William: Britannia, kapittel «Romans in Britaine» § 54
  4. ^ Ussher, James: Britannicarum Ecclesiarum Antiquitates. Dublin, 1639; sidene 10-12
  5. ^ Apostolic Constitutions 7.4
  6. ^ a b Williams, John: Claudia and Pudens, 1848
  7. ^ Smith, William: Dictionary of Greek and Roman Biography and Mythology. Bind 1, sidene 761-762 Arkivert 5. juni 2011 hos Wayback Machine.
  8. ^ Smith, William: Dictionary of Greek and Roman Biography and Mythology. Bind 3, side 602 Arkivert 2. februar 2007 hos Wayback Machine.
  9. ^ Wikisource: «Epistles to Timothy and Titus» i Catholic Encyclopedia fra 1913.
  10. ^ Edmundson, George: The Church in Rome in the First Century, Note C: the Pudens Legend, 1913
  11. ^ «Claudia» i Catholic Encyclopedia av 1913.
  12. ^ Bogaers, J. E. (1979): «King Cogidubnus in Chichester: another reading of RIB 91», Britannia 10, sidene 243-254
  13. ^ Beliefs of the Orange Street Church, a British-Israelite church, lest 24. april 2009
  14. ^ Jowett, George: The Drama of the Lost Disciples, 1961
  15. ^ Augustus: Res Gestae Divi Augusti 32; Suetonius: Caligula 44; Dio Cassius|Cassius, Dio: Romersk historie 60.19; Creighton, John: Coins and power in Late Iron Age Britain, Cambridge University Press, 2000
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Claudia_Rufina&oldid=21829444»