Citroën GS
Citroën GS/GSA er en bilmodell fra den franske bilprodusenten Citroën, som ble produsert mellom 1970 og 1986. Modellen ble solgt i totalt 2,5 millioner eksemplarer (både GS og GSA-varianter), og ble kåret til Årets Bil i Europa i 1971.
| Citroën GS/GSA | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Produsent | Citroën | ||
| Produsert | 1970–1986 | ||
| Klasse | Liten familiebil | ||
| Karosserityper | Firedørs fastback Femdørs kombi Femdørs stasjonsvogn Tredørs varebil | ||
| Generasjoner | – | ||
| Efterfølger(e) | Citroën BX | ||
| Tekniske data | |||
| Høyde | 1 350 millimeter | ||
| Motor | 1 015cm³ 55,5 HK bokser-4 1 129cm³ 56,5 HK bokser-4 1 222cm³ 60 HK bokser-4 1 299cm³ 65 HK bokser-4 | ||
| Akselavstand | 2 550 millimeter | ||
GS fylte et hull i Citroëns modellprogram, mellom 2CV og Ami, som var billigbiler, og den luksuriøse DS. Citroën hadde ikke tilbudt noen modell i dette markedet på femten år, og andre bilprodusenter hadde tatt over segmentet, som var det desidert mest lønnsomme på det franske markedet. Dette førte til at Citroën gikk konkurs i 1974, til tross for at GS ble en umiddelbar suksess og en av de mestselgende Citroën-modellene noensinne. Citroën ble kjøpt av Peugeot i 1974.
Utvikling rediger
Arbeidet med en stor familiebil startet så tidlig som i 1960, under kodenavnet C60, da Citroën hadde innsett at de trengte en modell mellom Citroën Ami og DS. Prosjektet fortsatte i ulike stadier i mer enn ti år, og inkluderte blant annet wankelmotorer og hydropneumatisk understell i enkelte stadier. I 1963 var utviklingen kommet til Project F, som var svært nær produksjonsklar. Citroën fant at bilen var for lik Renault 16, og prosjektet ble lagt dødt. En del av de mekaniske komponentene ble videreført til Project G – som senere skulle bli GS.
Lansering rediger
Citroën lanserte sin nye familiebil den 24. august 1970, og fylte dermed gapet mellom lille 2CV og luksusbilen DS. GS var den mest aerodynamiske bilen på markedet, og liknet ikke noen annen bilmodell med sitt svært moderne utseende. GS-prosjektet ble ledet av Robert Opron hos Citroën, og bilen var først planlagt som en kombi, helt til Citroën-sjef Pierre Bercot forkastet dette og forlangte en firedørs sedan. Bagasjerommet var svært stort, delvis takket være at reservehjulet var plassert i motorrommet, og bilen var tilgjengelig i flere utstyrsnivåer, GSpecial som var innstegsmodellen, GS Club som var noe bedre utstyrt og med større motor, og GS Pallas som var utstyrt med heldekkende hjulkapsler, tonede ruter og et mer påkostet interiør. Før modellskiftet fantes også sportsutgavene (forseter med integrerte nakkestøtter og tåkelys foran) GSX med runde VDO-instrumenter, GSX2 samt GSX3 som var første modellen med 1,3 liters motor. GS var også tilgjengelig som stasjonsvogn i GSpecial og Club-utgave, og en liknende, todørs varebil for kommersielt bruk.
I 1979 ble GS erstattet av GSA, som var utstyrt med støtfangere i plast fremfor rustfritt stål og et oppdatert dashbord med knapper montert på såkalte satellitter som kunne betjenes uten å flytte hendene fra rattet. Både GS frem til 1976 og den senere GSA var utstyrt med et uvanlig speedometer hvor selve skiven flyttes, som på en baderomsvekt. GS-modeller produsert mellom 1976 og 1979 var utstyrt med et tradisjonelt speedometer. GSA var i Norge tilgjengelig i tilsvarende utstyrsvarianter som GS hadde vært, GSA Special, GSA Club, GSA Pallas og GSA X3. GSA fantes som femdørs kombi eller stasjonsvogn.
Teknikk rediger
Modellen var forhjulsdreven og utstyrt med en firesylindret luftkjølt boksermotor med overliggende kamaksel. Flere motorvalg var tilgjengelig, med sylindervolum fra 1 til 1,3 liter. Effekten varierte fra 55 til 65 hestekrefter, og alle GS-modellene var utstyrt med en firetrinns, manuell girkasse som standard eller en tretrinns, semiautomatisk (C-Matic) girkasse som ekstrautstyr, på disse var det kun parkeringsbremsen som holdt bilen rolig. GSA-modellene hadde femtrinns, manuell girkasse eller tretrinns semiautomatisk girkasse, denne hadde nå fått en egen parkeringsposisjon som låste forhjulene.
Fjæringen var hydropneumatisk med pumpe drevet av motorens veivaksel. Skivebremser på alle fire hjul var også koblet til det samme systemet. De fremre bremsene var montert på girkassen for å redusere uavfjæret vekt. Tannstangstyringen var uten servovirkning. Foran var hjulopphenget forsynt med doble bærearmer, bak langsgående svingarm. Tilsammen ga dette kjøreegenskaper til en langt større bil.
GS Birotor rediger
En GS-variant med wankelmotor ble lansert i 1973 under navnet GS Birotor. Denne var utstyrt med en torotors wankelmotor produsert av Comotor, men modellen solgte dårlig og ble trukket fra markedet etter 847 solgte eksemplarer. Salget var så skuffende at Citroën forsøkte å kjøpe tilbake alle eksemplarene for å vrake dem, for å slippe å sitte på et lager av reservedeler, og bare et svært lite antall finnes i dag, de fleste hos private samlere.