Cister
Cister (også sister, cyther, zister, cittern, fra gresk κιθάρα, kithara) er et klimpreinstrument i luttfamilien.
Pieter van Slingeland, 1677
Historikk og konstruksjon rediger
Cisteren ble sannsynligvis utviklet med utgangspunkt i lutten mellom 900- og 1100-tallet, men forbildet kan også ha vært strykeinstrumentet fidel.[1] Resonanskassen kan være dråpe- eller pæreformet, eller ha et klokkeformet omriss. Sargen smalner av mot halsen og lokket er forsynt med lydhull. Instrumentet er utstyrt med doble sett metallstrenger (strengekor) av stål, messing, jern og leilighetsvis sølv. Det finnes cistre i ulike stemminger fra mandolins størrelse og oppover. De fleste instrumentene hadde en kort mensur og var stemt i åpen stemming, og dermed enkle å spille på. I renessansen hadde cisteren stor utbredelse blant nybegynnere og folkemusikere.
Cister-varianten english guitar var i vanlig bruk mellom omtrent mellom 1750 og 1800. Slike instrumenter ble importert til Norge, mens flere norske instrumentmakere rundt slutten av 1700-tallet laget en liten cister-variant som ble kalt sitrenk. Den mest betydelige sitrenk-produsenten, både når det gjelder omfang og kvalitet, var Amund Hansen fra Vinger og Halden.[1]
Nomenklatur rediger
Det eksisterte et utall ulike navn på cisteren, og dette fører fortsatt til stor forvirring. Eksempler på navn gjennom historien er citer, cithar, citter, cythar, cytthar, sister, siter, ziethar, ziter, zithar og zyther. Det gamle navnet zitter og alle navn som inneholder -zither gjør det lett å forveksle cister med citer.
Spilleteknikk og stemming rediger
Korene ble anslått med et plekter eller en fjærpenn. Det fantes forskjellige stemminger, vanligst var åpen stemming som cc ee gg c'c' e'e' g'g' (sekskorig), men den kunne også bli stemt som en mandola. I renessansen var cisteren vanligvis utstyrt med mellom fire (e'e' d'd' gg hh ) og ti kor, mens moderne varianter vanligvis har fem eller seks.
Opprinnelig ble cisteren brukt i middelalderens bordunspill, noe stemmingene av 1500-tallets firekorige instrumenter tyder på[2]: melodien ble grepet med det fjerde eller tredje koret og de to dypeste strengene anslått som åpne strenger. I renessansen utviklet polyfonien seg. Cistre kunne brukes som rene melodi- eller akkordinstrumenter, men også som polyfont soloinstrument.
Portugisisk gitar rediger
Guitarra portuguesa er en videreutvikling av renessanse-cisteren og den engelske gitaren. Den stemmes a'a' g'g' d'd' aa' gg' cc' (Coimbra) eller b'b' a'a' e'e' bb' aa' dd' (Lisboa).
Portugisisk gitar er et vanlig instrument i Portugal og brukes mye i fadomusikken.
Historiske cisterspillere rediger
Se også rediger
- Beslektede instrumenter: orpharion, pandora, gitar, lutt, teorbe, torban, English guitar, ''gittern''
- Andre: krienser halszither, siter, kithara
Litteratur rediger
- William Casey og Alfredo Colman (red.), Thomas Robinson, New Citharen Lessons (1609), 1997 Baylor University Press, Waco, Texas, ISBN 0-918954-65-7
- John Playford, Musick's delight on the cithren, W.G. & J. Playford, The Temple, London, 1666, OCLC 2353693
- Ferdinand Roese: Schule zur Erlernung der Lutherzither, Eget forlag, Wismar i/M. 1896
- Aksdal, Bjørn (1982). Med Piber og Basuner, Skalmeye og Fiol: musikkinstrumenter i Norge ca. 1600-1800. [Trondheim]: Tapir. s. 36. ISBN 8251904765. I engelsk oversettelse: Norwegian sister
Referanser rediger
- ^ a b Aksdal, Bjørn (1982). Med Piber og Basuner, Skalmeye og Fiol: musikkinstrumenter i Norge ca. 1600-1800. [Trondheim]: Tapir. s. 36. ISBN 8251904765.
- ^ Såkalt italiensk stemming: hh gg d'd' e'e' og fransk stemming: aa gg d'd' e'e'
Eksterne lenker rediger
- Zistern. Europäische Zupfinstrumente von der Renaissance bis zum Historismus, Musikinstrumenten-Museum der Universität Leipzig
- Amund Hansen Citer eller Sister i samlingen til Norsk Folkemuseum 1
- Amund Hansen Citer eller Sister i samlingen til Norsk Folkemuseum 2
- Facebooklaget for Mandola, Cister og Bouzouki