Christiansted
Christiansted er by på St. Croix som er den del av De amerikanske Jomfruøyer, tidligere Dansk vestindia. Byen ble grunnlagt i 1733 og oppkalt etter Kong Christian VI av Danmark-Norge. Christiansted har en befolkning på 3 000 (2004).
| Christiansted | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land |  De amerikanske Jomfruøyer | ||
| Grunnlagt | 1734 | ||
| Areal | 1,32 km² | ||
| Befolkning | 1 866[1] (2020) | ||
| Bef.tetthet | 1 413,64 innb./km² | ||
| Høyde o.h. | 0 meter | ||
 Christiansted 17°45′N 64°45′V | |||
Christiansted domineres av sitt Christiansværn fra 1738, som i motsetning til de røde fortene i Frederiksted og Charlotte Amalie har en gul farge.
En stor del av bysentrum er en del av Christiansted National Historic Site hvor Christiansværn (1734), det gamle danske tollbod (1844), lagerbygningen til dansk vestindisk kompani (1749) og Klokketårnpalasset (1753) inngår Den gamle regjeringsbygning fra 1830, hvor portretter av kong Frederik VII og guvernør Peter von Scholten ennå henger på en hedersplass.
Historie rediger
Danskene kjøpte øya St. Croix i 1733, og valgte for sin første bosetning på øya et sted med muligheten for en god havn på nordkysten. Her hadde det tidligere vært en liten fransk landsby kalt Bassin. Den visjonære lederen og guvernør Frederik Moth lagde en byplanen, og oppkalte byen etter Christian VI. I tillegg delte han inn øyen i plantasjer hver på 150 hektar. Disse plantasjene ble tilbudt nybyggere til en svært billig penge. Befolkningstallet på øyen steg raskt til 10 000, hvorav 9 000 var slaver fra Afrika.
Christiansted var i perioden fra 1754 til 1871 hovedstaden i Dansk Vestindia.
Et skipsanløp 1768 rediger
En sommerdag 1768 ankret den danske fregatten «Fredensborg» opp på havnen i Christiansted med ca. 240 slaver ombord. 265 slaver var lastet ombord fra Christiansborg (fort) i Accra to – tre måneder tidligere, ca. 10 % var døde underveis. Nå skulle slavene selges. Det guinesiske kompani hadde annonsert salget som skulle foregå i selskapets egen gård i byen. Kompaniets protokoller er bevart, og vi kan se hvordan salget utvikler seg, dag for dag. Plantasjeeier Schimmelmann kjøpte 16 mannsslaver og 2 gutteslaver den første dagen, 18. juli. Barneslavene og de syke slavene ble solgt til slutt. Handelsfregatten Fredensborg ble liggende en stund i Christiansted. 14. september varpes skipet ut av havna. I lasterommet er det varer som er resultat av slavearbeid: Sukker, tobakk, fargetre og mahognyplanker. De hadde også med tre slaver som skulle fraktes til København. 1. desember forliser skipet utenfor Arendal. «Fredensborg» var bare ett av de mange skipene som seilte i den såkalte trekantfarten.
Eksterne lenker rediger
- ^ folketellingen i USA 2020; redaktør: Bureau of the Census; besøksdato: 16. mars 2022.