Christian Rantzau
Christian Rantzau (født 23. januar 1684 i København, død 16. april 1771 på Brahesborg) var en dansk adelsmann, embetsmann og riksstattholder i Norge.
| Christian Rantzau | |||
|---|---|---|---|
.jpg) Christian Rantzau malt av Hans Christian Hansen Vantore (1861-1928). Kopi fra 1909 av original. | |||
| Født | 23. jan. 1684[1] København | ||
| Død | 16. apr. 1771[1] (87 år) Brahesborg | ||
| Beskjeftigelse | Kammerherre | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Eleonore Hedevig von Plessen (1726–)[2] | ||
| Far | Otto Rantzau | ||
| Mor | Sofie Amalie Krag[3] | ||
| Søsken | Frederik Rantzau Sophie Hedevig Rantzau | ||
| Barn | Christian Rantzau Frederik Rantzau Carl Adolph Rantzau Otto Manderup Rantzau[3] | ||
| Nasjonalitet | Danmark | ||
Biografi rediger
Rantzau var sønn av grev Otto Rantzau, og gjennomgikk etter alt å dømme den sedvanlige utdannelse for tidens adelsmenn: Ridderakademiet, utenlandsreise og tjeneste som kammerherre. Fra ca. 1709 synes han å ha vært ansatt i statsforvaltningen. Fra 1711 til 1721 arbeidet han i Søetatens Generalkommissariat, hvorfra han ble avskjediget. Han gjenvant imidlertid tillit utover i 1720-årene, ble geheimråd i 1730 og samtidig preses i Land- og Søetatens Generalkommissariat. I 1731 mottok han Elefantordenen, og ble utnevnt til stattholder i Norge.
Han falt imidlertid i kongens unåde – muligens på grunn av misforholdet mellom Christian VIs pietisme og Rantzaus egen livsførsel, og ble avskjediget i 1739, samtidig med at embetet ble suspendert. Rantzau kom imidlertid tilbake enda en gang, og satt som stiftamtmann over Fyn fra 1740 til han trakk seg tilbake i 1760. Han ble gravlagt i Gamtofte kirke på Fyn.
Referanser rediger
- ^ a b Norsk biografisk leksikon, oppført som Christian, greve Rantzau, Norsk biografisk leksikon ID Christian_Rantzau, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Genealogics[Hentet fra Wikidata]
Eksterne lenker rediger
| Forgjenger: Ditlev Vibe |
Stattholder i Norge |
Etterfølger: Embetet nedlagt til 1750 |