Cho Seung-hui
Cho Seung-hui (født 18. januar 1984 i Seoul i Sør-Korea, død 16. april 2007 i Blacksburg, Virginia i USA) var en sørkoreansk student som sto bak Virginia Tech-massakren i USA den 16. april 2007.[4] Han drepte 32 personer før han tok sitt eget liv.
| Cho Seung-hui | |||
|---|---|---|---|
| Født | 18. jan. 1984[1][2] Asan | ||
| Død | 16. apr. 2007[1][2][3] (23 år) Blacksburg hodeskudd | ||
| Beskjeftigelse | Seriemorder, massemorder, student | ||
| Utdannet ved | Virginia Polytechnic Institute and State University Poplar Tree Elementary School Ormond Stone Middle School Westfield High School | ||
| Nasjonalitet | Sør-Korea | ||
| Gravlagt | Virginia | ||
| Cho Seung-hui | |||
|---|---|---|---|
| Hangul | 조승희 | ||
| Hanja | 趙承熙 | ||
| Revidert romanisering | Jo Seunghui | ||
| McCune-Reischauer | Cho Sŭng-hŭi | ||
Cho ble født i Sør-Korea hvor han bodde til han var åtte år. På skolen fikk han gode karakterer, men foreldrene hans, spesielt faren, jobbet mye. Sør-Korea er et av de landene i verden hvor folk jobber mest, og denne vanen tok de med seg da de flyttet til Virginia i USA. Foreldrene jobbet på renseri, og ofte syv dager i uka. Professor i barnepsykologi, dr. Bela Sood, fikk intervjue familien hans, og hennes oppfatning var at familien hans var omsorgsfull. Dr. Roger Depue, tidligere leder for FBIs gjerningsmannprofil-avdeling fikk også intervjue familien hans. Blant tingene han mente bidro til Chos amokgang var foreldrenes omfattende fravær under oppveksten, til tross for sønnens behov for ekstra oppfølging.[5] Foreldrene hans hadde fryktet at Cho kunne være stum siden han aldri sa et ord under barndommen,[6] men som 13-åring ble han diagnostisert med selektiv mutisme. Ifølge dr. Elisa Shipon-Blum som er ekspert på emnet, kunne ikke dette være hele årsaken til hans oppførsel, og det er ingen direkte link mellom selektiv mutisme og voldelige handlinger.[5]
Psykiateren til Cho hadde ikke ressurser til å behandle selektiv mutisme, men ga han antidepressive medikamenter og fortsatte psykiatrien. Som 15-åring, like etter massakren på Columbine High School, skrev Cho en stil om sin fascinasjon for hendelsen, uten at han kom med noen trusler.[5] Denne fascinasjonen gjentok han i brevet han sendte til NBC like før massakren, hvor han også skrev at han beundret det gjerningsmennene der hadde gjort. Chos depresjoner forsvant etter hvert, og til slutt ønsket han å slutte med medikamentene, noe han fikk lov til. Året etter at han hadde sluttet med medikamentene, i 2004, samme året som han fylte 20 år, begynte han på Virginia Tech.
Da Cho begynte på Virginia Tech hadde han planer om å studere næringslivsrettet informasjonsteknologi, og skrev søknaden sin selv. Chos ambisjoner og interesse for å starte på studiene overrasket familien, som ble glad for hans nye selvsikkerhet, men han led fremdeles av selektiv mutisme.[5] Den tidligere skolen Cho gikk på visste om hans interesse for Columbine High School-massakren, hans depresjoner og lidelse, men på grunn av taushetsplikt kunne ledelsen ikke formidle kunnskapenom dette til Virginia Tech.[5] Virginia Tech er et meget stort universitet, med rundt 35 000 studenter og ansatte, hva som gjorde Chos situasjon vanskeligere. Det første året gikk bra for han, og han fikk gode karakterer.[5] I løpet av ferien skrev han en romantisk novelle, og familien oppmuntret han til å følge sine ambisjoner. Han viste novellen til sin tidligere lærer i et poesikurs han hadde tatt. Cho valgte å skifte studie og byttet hovedfag til engelsk. Han var ingen spesielt god forfatter, og hadde liten kjennskap til ting og dårlige språkferdigheter. Dette resulterte i dårlige karakterer, og et novelleutkast han sendte til et forlag ble forkastet.[5] Søstra hans forklarte at et avslag ikke nødvendigvis betydde slutten og at det skjedde stadig vekk, men i løpet av det kommende året endret oppførselen hans drastisk. Da klassen ble bedt om å introdusere seg, presenterte Cho seg bare som et spørsmålstegn. Etter det ble han kjent som «spørsmålstegn-gutten» blant de andre elevene. I timene satt han stort sett bare helt stille og så ned i pulten uten å si noen ting, og nektet å svare når noen pratet til han. Engelsklæreren hans tok kontakt med lederen for engelskstudiene, Lucinda Roy, og fortalte om Cho og at hun ikke ønsket å ha han som elev, var engstelig for han og at han leverte rare oppgaver. Lucinda Roy tok derfor kontakt med Cho. Mange trodde Cho ikke ønsket oppmerksomhet og ville være alene, men Roy tolket oppførselen hans som at det var nettopp oppmerksomhet han egentlig ville ha. Hun tok derfor på seg ansvaret for å undervise Cho alene. Etter hvert som den private undervisningen fortsatte begynte Cho å kommunisere. Hun foreslo at han burde gå til rådgivning. Han oppga å være deprimert og ensom og fortalte at han ikke hadde noen venner.[5]
På en av nabohyblene til Cho bodde Andy Cook. Han hadde ofte prøvd å få kontakt og prate med Cho, men som vanlig overså han bare personen. En fredagskveld hadde han derimot sagt ja til å bli med på en fest. Etter hvert som Cho ble mer og mer beruset den kvelden ble han mer og mer åpen og fortalte blant annet at han hadde en fantasikjæreste som han kalte for Jelly, mens hun kalte han for Spanky.[5] Andy Cook ble Chos nye og eneste venn. Cho begynte å ringe Cook og presenterte seg enten som Seung eller «Spørsmålstegnet». Når han sa han var Spørsmålstegnet, lot han som han var broren til Seung, sannsynligvis for å skape seg en ny identitet hvor han kunne være en ny person, slik han ønsket å leve.[5] Ved å være sammen med Cook og hans venner bygde Chos selvtillit seg opp, og han begynte å ta bilder av både dem og tilfeldige kvinner. Han hadde også en dag tatt på seg hatt og solbriller og gått bort til en jente han ikke kjente og mast om hun visste hvem han var. Jenta ble skremt og tok kontakt med skolepolitiet. Politiet ga han en advarsel, og episoden førte til at Cho følte hat mot henne og refererte til henne som en «hore». En lignende episode skjedde med en annen kvinne som også meldte fra til politiet, som nok en gang ga han en advarsel og ba han holde seg unna kvinnene. Etter dette ringte han Andy Cook igjen, som valgte å ta kontakt med politiet og forklarte dem at Cho virket suicidal. Cho ble hentet og fraktet til Carilion St. Albans Psychiatric Hospital hvor han ble over natta. Cho benektet at han hadde selvmordstanker.[7][8][5] Ettersom man ikke trodde saken var alvorlig nok og at han ikke hadde truet noen av kvinnene, fantes det ingen mulighet til å tvinge Cho til å bli på sykehuset. Cho lovet også å forbedre seg og slutte å kontakte kvinnene. Etter at Andy Cook meldte fra til politiet avsluttet Cho kontakten, og begynner å skrive destruktive dikt og skuespill.
Massakren rediger
Utdypende artikkel: Virginia Tech-massakren
Cho finner så på enda et psevdonym, Ax Ishmael, personligheten best kjent fra massakren. Cho tar så bilder mens han poserer «macho» foran kamera med håndvåpen og kniver. Han spiller også inn en rekke klipp hvor han forteller hvordan «alle andre» (ingen navngitte) har ødelagt livet hans og at han skal ta hevn for seg selv og alle andre som lider. Han sammenligner seg selv med Jesus Kristus og sier at han er en martyr som håper han vil inspirere andre og kaller det en revolusjon. Han sendte pakken til NBC med avsender Ax Ishmael, skrev Ax Ishmael på armen sin og drepte 32 og såret enda fler elever og lærere ved Virginia Tech universitetet 17. april 2007.
Referanser rediger
- ^ a b Find a Grave, oppført som Cho Seung-Hui, Find a Grave-ID 18986322, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Social Networks and Archival Context, oppført som Seung-Hui Cho, SNAC Ark-ID w6t18f01, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.nytimes.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ Aftenposten.no: Cho Seung-Hui (23) sto bak massakren
- ^ a b c d e f g h i j k «Massacre at Virginia Tech», BBC-dokumentar.
- ^ VG.no: Som barn kunne ikke Cho snakke
- ^ Dagbladet.no: Politiet lot Cho gå
- ^ ABC News: Va. Tech Killer Ruled Mentally Ill by Court; Let Go After Hospital Visit