Chickelacke

«Chickelacke», også kalt «russebrølet», er et vers på rim som ropes i kor av deltagere i den norske russefeiringen. Etter hvert som russefeiringen har endret karakter, har også fremføringen av russebrølet blitt sjeldnere.

Russefeiring ca. 1953. Bildet tilhører Nordlandsmuseets bildesamling etter Kristian Magnus Kanstad.

Fløyter av disse typene ble ofte brukt som russefløyter på 1900-tallet.

Verset er basert på et dansk oppklaringsrop^{[trenger referanse]} og ble første gang hørt i Oslo i 1934.^{[trenger referanse]}

Et eksempel på dette ropet kan høres flere ganger i siste episode i NRKs underholdningsserie På rundreise. I dette avsluttende programmet, som ble sendt 21. mai 1968 fra en friluftsscene utenfor Holmenkollen Restaurant i Holmenkollåsen i Oslo, bestod publikum av 430 russ, som på oppfordring fra programleder Roald Øyen fremførte «stambrølet».

Tekst

Chickelacke, chickelacke, show, show, show (alternativt: Chickelacke, chickelacke, go–go–go);

Bummelacke, bummelacke, bow, bow, bow (alternativt: Bummelacke, bummelacke, wow–wow–wow);

Chickelacke, bummelacke, jazz bom bø;

Julekake, julekake, hjembakt brød;

Wæææææ!

Kombinasjonen russebrøl, russestokker og fløyter

Det var frem til ca. 1980 vanlig at såkalte russestokker var en del av russens utstyr; dette var lange, tynne bambuskjepper med en sløyfe bundet i den tykkeste enden. Rødruss hadde stokk med rød sløyfe, mens blåruss hadde stokk med blå sløyfe. Det var også vanlig med fløyter av samme type som brukes av fotballdommere og i speiderbevegelsen. Fløytene hang i en snor rundt halsen.

Når russebrølet ble fremført i 17. mai-toget – og eventuelt i russetoget på steder der man også hadde en slik parade – slo russen samtidig i bakken med russestokkene. Etter de siste ordene i russebrølet – «hjembakt brød» – eskalerte slagene til en rask hamring på asfalten eller brosteinen, som en slags avsluttende bambus-fanfare. De som hadde russefløyter, blåste i dem når verset var ferdig.