Cheongsam (kantonesisk ord: Chèuhngsàam, kinesisk: 長衫, Changshan) eller Qipao (旗袍, pinyin: Qípáo, Wade-Giles: Ch'i-p'ao) er en tradisjonell kinesisk kvinnedrakt med disse kjennetegnene:

  • høy sluttet krave,
  • ankellengde,
  • knapper eller sløyfer ved skulderen,
  • sidesplitt.
Kvinne i tradisjonell qipao (Hongkong, 1904). Øvre del av kjolen er skjult under en vid kappeskjorte.
To unge kvinner kledt etter 1930-årenes mote.

Det er vanlig med fine stoffer som silke eller sateng med sparsomt materialforbruk.

Cheongsam er ikke daglig antrekk, men beregnet for særlige anledninger.

Ordene Cheongsam og Qipao rediger

 

Ordet «Cheongsam» (長衫), som betyr lang drakt, kommer fra kantonesisk, men er opprinnelig fra shanghainesisk (zǎnze eller zansae).

I andre deler av Kina er navnet «Qipao» (旗袍) vanligere. Dette navnet kommer fra mandsjuisk og fra Qing-dynastiet. Mandsjuene opererte med en folkeinndeling i åtte banner (旗 qi) og kalte seg selv bannermenn (bannerfolk 旗人 qiren). Den drakten som mandsjukvinnene i dette systemet bar, ble kalt bannerdrakt = qipao.

Historie etter 1911 rediger

Etter Qing-dynastiets fall i 1911 levde drakten videre og fikk økt popularitet. Særlig var klesmoten i Shanghai trendsettende, og her ble drakten meget populær i overklassen og i sosieteten. Den ble nå langt mer tettsittende enn den opprinnelig hadde vært, og ble derfor misbilliget av mange. Den nye utformingen kan minne om den vietnamesiske kvinnedrakten Áo dài.

Cheongsam/qipai ble tildels forbundet med de lettsindige 1930-årene i storbyen Shanghai.

Ved kommunistenes maktovertakelse i 1949 sørget man for at denne drakten og andre shanghainesiske særegenheter raskt gikk av moten. Kommunistene i Kina innførte i stedet for denne drakten varianter av maodressen som en slags reformdrakt for begge kjønn.

Men utvandrere og flyktninger fra Shanghai bragte draktmoten med seg til Hongkong der den forble populær. Ettersom den er så tettsittende at den hemmer bevegelsesfriheten noe, var og er den for det meste benyttet ved formelle anledninger. Drakten benyttes gjerne av politikere og filmskuespillere fra Hongkong eller Taiwan. Den ble vist i den populære filmen Suzie Wongs verden (The World of Suzie Wong), av hovedrolleinnehaveren Nancy Kwan, og dette gjorde drakten populære i hele verden for en periode tidlig i 1960-årene.

Etter år 2000 har det vært en viss renessanse for drakten i Shanghai og annetsteds i Fastlands-Kina.

Litteratur rediger

  • Bai Yun, Zhongguo lao qipao- lao zhaopian lao guanggo jianzheng qipao de yanbian (The traditional qiapo of China: evidence of its [stylistic] changes in old photographs and old advertisements), Beijing: Guangming ribao chubanshe, 2006.
  • Bao Mingxin og Ma Li, eds, Zhongguo qipao (China’s qipao), Shanghai: Shanghai wenhua chubanshe, 1998.
  • Chang, Eileen (Zhang Ailing), “A Chronicle of Changing Clothes,” Andrew F. Jones. trans., positions: east asia culture critique 11, 2 (Fall, 2003): 427 – 441.
  • Clark, Hazel, The Cheongsam, Hong Kong, Oxford University Press, 2000.
  • Finnane, Antonia, Changing Clothes in China: Fashion, History, Nation, Columbia University Press, New York; Hurst, London, 2007. Chapter 6, "Qipao China."
  • Roberts, Claire, ed., Evolution and Revolution: Chinese Dress 1700s – 1900s, Sydney: Powerhouse Museum, 1997.