Charles Kingsley (født 12. juni 1819 i Holne i Devon i England, død 23. januar 1875 i Eversley i Hampshire) var en engelsk geistlig, universitetsprofessor, historiker, og romanforfatter, særlig knyttet til West Country og nordøstlige Hampshire.

Charles Kingsley
Født12. juni 1819[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Devon
Død23. jan. 1875[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (55 år)
Devon
BeskjeftigelseGeistlig, historiker, skribent,[5][6] romanforfatter, universitetslærer, barnebokforfatter, lyriker[5]
Utdannet vedKing's College
Magdalene College
Bristol Grammar School
EktefelleFrances Kingsley (1844–)[7][8]
FarCharles Kingsley[9]
SøskenHenry Kingsley
Charlotte Kingsley Chanter
George Henry Kingsley
BarnLucas Malet
NasjonalitetDet forente kongerike Storbritannia og Irland
GravlagtBeaulieu Abbey
MorsmålEngelsk
SpråkEngelsk[10][11]
Periode1800-tallet, viktoriatidens litteratur
DebutAlton Locke, roman (1849)
IMDbIMDb
Signatur
Charles Kingsleys signatur

Liv og virke rediger

Kingsley ble født i Holne i Devon som den andre sønnen til prost Charles Kingsley og hans hustru Mary. Hans bror, Henry Kingsley, ble også forfatter. Han tilbrakte sin barndom i Clovelly, Devon og Barnack, Northamptonshire, og fikk sin utdannelse ved Helston Grammar School[12] før han begynte studier ved King's College London, og deretter ved Magdalene College ved Universitetet i Cambridge i 1838 og ble uteksaminert i 1842.[13] Han valgte deretter å forfølge en karriere i kirken. Fra 1844 var han rektor ved Eversley i Hampshire, og i 1860 ble han utnevnt til regius professor i moderne historie ved Universitetet i Cambridge.

I 1869 oppga han sitt professorat og fra 1870 og fram til 1873 var han kannik ved Chesterkatedralen. Ved Chester grunnla han Chesters samfunn var naturvitenskap, litteratur og kunst samtidig som han spilte betydelig rolle i etableringen av Grosvenor Museum.[14] I 1872 aksepterte han presidentskapet ved Birmingham and Midland Institute og ble institusjonens 19. president.[15] I 1875 døde han og ble gravlagt ved kirkegården St Mary's Churchyard i Eversley.

Som person var Charles Kingsley høy og reservert, senesterk framfor kraftig, og preget av rastløst sinnelag. Hans hudfarge var mørk, hans hår mørkt, og øynene skinnende og stikkende. Hans temperament var hissig og strengt kontrollert, hans natur skjør, mild og kjærlig med lynende forakt og irritasjon mot alt som var gement og feil. Han var en god ektemann, far og venn.

En av hans døtre, Mary St Leger Kingsley (Mrs Harrison), ble en velkjent forfatter av romaner under pseudonymet «Lucas Malet».

Kingsleys biografi ble skrevet av hans enke i 1877, kalt for Charles Kingsley, his Letters and Memories of his Life, og presenterer en meget rørende og vakkert bilde av hennes ektemann, men er neppe rettferdig overfor hans humor, hans intelligens, og gutteaktige sjarm.

Kingsley brevvekslet med Thomas Huxley i 1860 og senere i 1863 og diskuterte Huxleys tidlige ideer om agnostisisme.

Innflytelse og verker rediger

 
Vegskilt som markerer landsbyen Westward Ho!
 
En statue av Charles Kingsley i Bideford, Devon.

Kingsleys interesse for historie er vist i flere av hans bøker, blant annet The Heroes (1856), en barnebok om gresk mytologi, og flere historiske romaner, hvorav de best kjente Hypatia (1853), Hereward the Wake (1865), og Westward Ho! (1855).

Hans opptatthet for sosiale reformer er illustrert i hans The Water-Babies (1863), en form for eventyr om en gutt som fridykker og som var populær til langt inn på 1900-tallet. Med denne boken utviklet han en litterær form av noe av en rensning som går dypt inn i hans «anti-romerske» teologi. Fortellingen nevner også at hovedpersonen er i vitenskapelig debatt over Charles Darwins Artenes opprinnelse, og satiriserer deres reaksjoner.

Han var sympatisk innstilt til tanken om evolusjon, og var en av de første som roste Darwins bok. Han hadde blitt sendt et anmeldereksemplar og i hans svar den 18. november 1859 (fire dager før boken kom i salg) hevdet han at han hadde «for lenge siden, fra å sett kryssingen av husdyr og planter, lært å mistro dogmet om artenes stadighet».[16] Darwin la til en utvidet utgave av Kingsleys avsluttende bemerkninger i den neste utgaven av sin bok.[17] Kingsley var påvirket av Frederick Denison Maurice og var venn av mange viktorianske tenkere og forfattere, særlig George MacDonald.

Som romanforfatter lå hans fremste styrke i hans beskrivende evner. Beskrivelsene av det søramerikanske landskapet i Westward Ho!, av den egyptiske ørkenen i Hypatia, av landskapet i North Devon i Two Years Ago er betraktet som briljante; og det amerikanske landskapet er selv mer fargerik og mer sannferdig beskrevet som er kun sett gjennom øyene til sin egen forestillingsevne enn i hans bok At Last som ble skrevet etter at han hadde besøkt tropene. Hans sympati for barn lærte ham hvordan han sikret seg deres interesser. Hans versjon av gamle greske fortellinger i The Heroes, foruten Water-babies og Madam How and Lady Why, hvor han behandler naturhistorie, ga ham en høy anseelse blant bøker for barn.

Kingsley skrev også poesi og politiske artikler foruten flere bind med kristne prekener. Hans argument på trykk med presten John Henry Newman, hvor han anklaget denne for løgn og bedrag, førte til at sistnevnte skrev sitt Apologia Pro Vita Sua. Han skrev også et forord til 1859-utgaven av Henry Brookes bok The Fool of Quality hvor han forsvarte deres felles tro på alminnelig frelse.[18]

Ettermæle rediger

Charles Kingsleys roman Westward Ho! Førte til at en by ble grunnlagt med det samme navn, det eneste stedsnavn i England hvor et utropstegn er en del av navnet, og inspirerte også til byggingen av jernbanespor, Bideford, Westward Ho! og Appledore Railway. Det er få forfattere som skryte av tilsvarende effekt på det området som de har behandlet litterært. Et hotell i byen Westward Ho! er oppkalt etter ham, og han hadde selv æren av å åpne det. Et annet hotell som også ble oppkalt etter ham ble åpnet i Bloomsbury, London i 1897. Det eksisterer fortsatt, men endret navn i 2001 til Thistle Bloomsbury. De opprinnelige årsakene til det valgte navnet var at hotellet ble åpnet av avholdsmenn som beundret Kingsley for hans politiske ideer og hans tanker om sosiale reformer.

Kingsley skapte begrepet «pteridomania» i sin bok Glaucus, or the Wonders of the Shore fra 1855, som går på viktoriatidens «bregne-feber», det vil si tidens dragning etter bregner på all dekorativ brukskunst.

Bibliografi rediger

  • Saint's Tragedy, drama
  • Alton Locke, roman (1849)
  • Yeast, roman (1849)
  • Twenty-five Village Sermons (1849)
  • Cheap Clothes and Nasty (1850)
  • Phaeton, or Loose Thoughts for Loose Thinkers (1852)
  • Sermons on National Subjects (1st series, 1852)
  • Hypatia, roman (1853)
  • Glaucus, or the Wonders of the Shore (1855)
  • Sermons on National Subjects (2nd series, 1854)
  • Alexandria and her Schools (I854)
  • Westward Ho!, roman (1855)
  • Sermons for the Times (1855)
  • The Heroes, Greek fairy tales (1856)
  • Two Years Ago, roman (1857)
  • Andromeda and other Poems (1858)
  • The Good News of God, prekener (1859)
  • Miscellanies (1859)
  • Limits of Exact Science applied to History (Inaugural Lectures, 1860)
  • Town and Country Sermons (1861)
  • Sermons on the Pentateuch (1863)
  • The Water-Babies (1863)
  • The Roman and the Teuton (1864)
  • David and other Sermons (1866)
  • Hereward the Wake, roman (1866)
  • The Ancient Régime (Forelesninger ved Royal Institution, 1867)
  • Water of Life and other Sermons (1867)
  • The Hermits (1869)
  • Madam How and Lady Why (1869)
  • At Last: A Christmas in the West Indies (1871)
  • Town Geology (1872)
  • Discipline and other Sermons (1872)
  • Prose Idylls (1873)
  • Plays and Puritans (1873)
  • Health and Education (1874)
  • Westminster Sermons (1874)
  • Lectures delivered in America (1875)

Referanser rediger

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Charles-Kingsley, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 26173, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b https://cs.isabart.org/person/26173; Archive of Fine Arts; besøksdato: 1. april 2021; abART person-ID: 26173.
  6. ^ Charles Dudley Warner, red. (1897) (på en), Library of the World's Best Literature, Wikidata Q19098835, https://www.bartleby.com/lit-hub/library 
  7. ^ Kindred Britain[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ The Peerage person ID p42654.htm#i426539, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Kingsley, Charles (DNB00)[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb12034354s; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 12034354s.
  11. ^ CONOR.SI, CONOR.SI-ID 40586595, Wikidata Q16744133 
  12. ^ Vance, Norman: oxforddnb «Kingsley, Charles (1819–1875)» i: Oxford Dictionary of National Biography, Oxford University Press, Sept 2004; mai 2006
  13. ^ «Kingsley, Charles»[død lenke] i Venn, J. & J. A.: Alumni Cantabrigienses, Cambridge University Press, 10 bind, 1922–1958.
  14. ^ «Information Sheet: Charles Kingsley» Arkivert 8. mai 2009 hos Wayback Machine.. Chester City Council.
  15. ^ Presidents of the BMI, BMI, nd (c.2005)
  16. ^ Darwin 1887, s. 287.
  17. ^ Darwin 1860, s. 481: «A celebrated author and divine has written to me that 'he has gradually learnt to see that it is just as noble a conception of the Deity to believe that He created a few original forms capable of self-development into other and needful forms, as to believe that He required a fresh act of creation to supply the voids caused by the action of His laws'.»
  18. ^ Whittemore, Thomas: The Modern History of Universalism: Extending from the Epoch of the Reformation to the Present Time. (1860). s. 378.

Litteratur rediger

Eksterne lenker rediger

  Wikiquote: Charles Kingsley – sitater