Charles Kent
Charles Kent (født 4. september 1880 i Kristiania, død 27. februar 1938 i Oslo) var en norsk forfatter, redaktør og litteraturkritiker.
| Charles Kent | |||
|---|---|---|---|
| Født | 4. sep. 1880 Christiania | ||
| Død | 27. feb. 1938 (57 år) Oslo | ||
| Beskjeftigelse | Skribent, redaktør, litteraturkritiker, lyriker | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Utdannelse, bakgrunn og virke rediger
Kent tok examen artium 1899 og studerte senere ved universitetet. Mellom 1910 og 1914 var han redaktør i avisen Helgeland i Mo i Rana og fra 1914 arbeidet han som redaksjonssekretær i avisen Norsk Næringsliv i Bergen. I årene 1919–23 var han så sekretær i Foreningen Norden og fra 1926 norsk redaktør i det svenske tidsskriftet Ord och Bild. Han var også 1934–37 formann i den norske P.E.N.-klubben og hadde flere verv i Forfatterforeningen. Han mottok dessuten flere stipender. Han var i sin ungdom venn av Anders Krogvig og ble meget påvirket av denne. Da Kent på slutten av livet arbeidet med å gi ut en mulig minneutgave med sine dikt og det måtte velges med hard hånd var alltid hans siste forsvar for et dikt han gjerne ville ha med: "Anders likte det..."[1]
Ideologisk posisjon rediger
Charles Kent var en ledende skikkelse innenfor den nyhumanistiske retning i norsk åndsliv i mellomkrigstiden. Han forsvarte åndelige verdier mot et naturalistisk menneskesyn og en “åndsforlatt mystikk”. I sin moralfilosofi var han kantianer og la vekt på det kategoriske imperativ som moralsk rettesnor. Av karakter var han et utpreget åndsmenneske og av vesen reservert og tilbakeholdende.
Ideologisk strid i Forfatterforeningen rediger
Kent var på 20-tallet nestformann i Forfatterforeningen under formann Ronald Fangen og var blant dem som reagerte på tildelingen av stipender fra Forfatterforeningen til Sigurd Hoel og Helge Krog i 1930. Tildelingen var på 1700 kr. til hver av dem og kom fra Hans A. Benneches legat (Krog var ogdså innstilt til 3000 kroner fra Olaf Schous legat). Kent og andre mente at denne var i strid med Benneches testamente, som stipulerte at stipendmottagere ikke måtte «tilhøre retninger der kommer i strid med moralen eller den på kristendommens grunnede samfunnsorden». Kent, som Helge Krog omtalte som Fangens «astrallegeme», var svært aktiv i denne striden som endte med at Hoel, Krog, Arnulf Øverland, Francis Bull og A.H. Winsnes meldte seg ut av forfatterforeningen.[2]
Død rediger
Kent døde i 1938 etter lengre tids sykeleie. Hans dødsfall ble annonsert på forsiden av Aftenposten.[3]
Annet rediger
Han skal visstnok ha vært den første norske kritiker som anla en psykoanalytisk betraktningsmåte på et litterært verk.
Verker rediger
- Juninætter (1916)
- Dagdrømmen (1919)
- Min ungdoms by og andre vers (1920)
- Palmeøerne (1924)
- Under norsk flag (1925)
- Amerika rundt (1926)
- Den gode strid (1928)
- Vestindiefart (1929)
- En lægmand orienterer sig i tilværelsen (1931)
- Det står skrevet (1937)
Oversettelser rediger
- Sagaen om Gunlaug Ormstunge og andre sagaer om islandske skalder (1928)
Referanser rediger
- ^ Nekrolog over Charles Kent av Kristian Elster i Aftenposten 1. mars 1938.
- ^ Helge Vold, Krog og de andre, i Klassekampen 15. september (Nr. 212) 2010, side 18.
- ^ Aftenposten, mandag 28. februar 1938
Eksterne lenker rediger
|
Charles Kent – originaltekster av og om forfatteren fra Wikikilden |
- (no) Digitalt tilgjengelig innhold hos Nasjonalbiblioteket: bøker av Charles Kent