Charles Cornwallis, 1. marki Cornwallis, (født 31. desember 1738Grosvenor Square i London, død 5. oktober 1805 i Ghazipur i Uttar Pradesh i India) var en britisk kommandant og koloniguvernør. I USA huskes han mest som general i den amerikanske uavhengighetskrigen. Hans nederlag i 1781 for en samlet amerikansk–fransk styrke i beleiringen av Yorktown regnes vanligvis som slutten på krigen. Han etterfulgte sin far i 1762 som den sjette baron Cornwallis og den andre jarl Cornwallis og ble selv utnevnt til marki i 1792.

Charles Cornwallis
Født31. des. 1738[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Grosvenor Square
Død5. okt. 1805[1][2][4][5]Rediger på Wikidata (66 år)
Ghazipur
Feber
BeskjeftigelseDiplomat, funksjonær, offiser, politiker, arméoffiser Rediger på Wikidata
Embete
Utdannet vedEton College[6]
Clare College[7]
Military Academy of Modena
EktefelleJemima Cornwallis, Countess Cornwallis (1768–)[8][9]
FarCharles Cornwallis, 1st Earl Cornwallis[8]
MorElizabeth Townshend[8][10]
SøskenJames Cornwallis, 4. jarl av Cornwallis[8][11]
Mary Cornwallis[8]
William Cornwallis[8]
BarnCharles Cornwallis, 2. marki av Cornwallis
Lady Mary Cornwallis[10]
PartiWhig
NasjonalitetDet forente kongerike Storbritannia og Irland
UtmerkelserHosebåndsridder (1786)
VåpenartBritish Army
Militær gradGeneralmajor, general[12]
Deltok iDen amerikanske uavhengighetskrigen, Revolusjonskrigene, Anglo-Mysore-krigene, Syvårskrigen, 3. Anglo-Mysore krig, Det irske opprøret 1798
Signatur
Charles Cornwallisʼ signatur

Liv og virke rediger

Bakgrunn rediger

Cornwallis var eldste sønn av Charles Cornwallis, 5. baron Cornwallis. Hans far ble i 1753 elevert til jarl Cornwallis. Moren var niese til den første britiske statsminister, Robert Walpole. Broren var admiral William Cornwallis, onkelen Frederick Cornwallis, erkebiskop av Canterbury.

Cornwallis gikk på Eton College, og gikk i 1757 inn i 1. Foot Guards.

Militær og politisk karriere rediger

Under syvårskrigen (1756-1763) tjenestegjorde han i Tyskland og steg i gradene til oberstløytnant. Som politiker i whigpartiet motsatte han seg blant annet beskatningen av de amerikanske kolonier.[trenger referanse] Han falt imidlertid aldri i unåde hos George III av Storbritannia, men ble tvert i mot i 1775 utnevnt til generalmajor.

I den amerikanske frihetskrig (1775-1783) forble han også lojal med kongen. I 1777 seiret han i slaget ved Brandywine og ble i 1778 generalløytnant. Han forsøkte nå å vinne britisk støtte i de sørligere deler av koloniene, erobret Charleston og seiret ved Camden (1780) og Guildford (1781), men han måtte ved Yorktown (19. oktober 1781) sammen med 8.000 mann gi seg i fangenskap til George Washington og franskmennene.[trenger referanse] Med ham falt Storbritannias sak i USA.[trenger referanse]

William Pitts innstendige ønske lot Cornwallis seg i 1786 utnevne til generalguvernør i Ostindia,[trenger referanse] der han med hell kjempet mot Tipu Sultan 1790-92 og tvang ham til å avstå en stor del av sitt område.

I 1793 returnerte han til Storbritannia, ble markgreve, i 1795 medlem av kabinettet og 1798 utnevnt til visekonge i Irland, der han undertrykte opprør og slo tilbake franskmennenes landstigningskorps under Humbert.[trenger referanse]

Han medvirket deretter i unionen mellom Storbritannia og Irland i 1800, men la ned sine embeter i Irland i 1801 da kongen nektet å samtykke til en forbedring av katolikkenes stilling på øya. I årene 1801-1802 var Cornwallis britisk fullmektig ved fredsforhandlingene i Amiens, og 1805 ble han for andre gang generalguvernør i Ostindia, men døde der allerede i oktober samme år.

Av hans Correspondence utkom andre opplag i 1859.

Referanser rediger

  1. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Dictionary of Irish Biography, Dictionary of Irish Biography-ID 002058[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 12505[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija-ID 15949[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ GeneaStar, GeneaStar person-ID cornwallisc[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ www.historyofparliamentonline.org[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Cambridge Alumni Database ID CNWS755C[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ a b c d e f Kindred Britain[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ The Peerage person ID p19799.htm#i197984, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ a b The Peerage[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ Dictionary of National Biography[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator jo20211117021, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/ 

Litteratur rediger

Eksterne lenker rediger