Charles Albert Gobat

sveitsisk politiker

Charles Albert Gobat (1843–1914) var en sveitsisk advokat og politiker.[7] Han ble i 1902 tildelt Nobels fredspris sammen med Élie Ducommun.[8]

Charles Albert Gobat
Født21. mai 1843[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Tramelan
Død16. mars 1914[2][3][4]Rediger på Wikidata (70 år)
Bern (Sveits)
BeskjeftigelsePolitiker, jurist Rediger på Wikidata
Embete
  • Medlem av det sveitsiske nasjonalrådet (Bern, 1884–1890)
  • medlem av Nasjonalrådet i Sveits (Bern, 1890–1914)
  • Member of the Grand Council of the Canton of Bern Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversitetet i Basel
Universitetet i Heidelberg
BarnMarguerite Gobat
PartiDet frie demokratiske partiet
NasjonalitetSveits[3]
GravlagtBremgartenfriedhof
UtmerkelserNobels fredspris (1902) (sammen med: Élie Ducommun)[5][6]

Nobels fredspris
1902
Schloss Ebenrain var Gobats hjem fra 1860 til 1872.

Biografi rediger

Gobat ble født som sønn av den protestantisk presten Charles-Philibert og Caroline De la Reussille. Fra 1860 til 1872 bodde familien på slottet Ebenrain i Sissach i kantonen Basel-Landschaft.[9] Han var nevø av Samuel Gobat, en misjonær som ble biskop av Jerusalem. Han studerte jus i Basel, Heidelberg, Bern og Paris, og tok sin doktorgrad med beste karakter. Etter eksamen arbeidet han som advokat i Bern, og hans firma ble etter hvert det ledende i byen.[7][10]

Etter 1882 ble han stadig mer engasjert i politikk og særlig utdannelse. Han ble dette året utnevnt som undervisningsinspektør i Bern, et verv han beholdt i tretti år. Han ble samme år innvalgt i kantonen Berns folkeforsamling. Fra 1888 til 1890 var han medlem av Kantonrådet, overhuset i Sveits' nasjonalforsamling, og fra 1890 og til sin død var han medlem av Nationalrat, underhuset og Sveits' lovgivende forsamling.[7]

Som politiker var Gobat en liberal og moderat reformator. I 1902 fikk han innført et prinsipp om at tvister om tolkningen av kommersielle traktater skulle behandles i Den faste voldgiftsdomstolen i Haag.[7]

Gobat var i 1892 president for den fjerde kongress i Den Interparlamentariske Union i Bern. Kongressen vedtok Bern som hovedsete og Gobat ble ansatt som direktør i Det interparlamentariske byrå. Han ble i stillingen i sju år.[7] I 1902 ble han belønnet med Nobels fredspris for sin «eminente praktiske administrasjon av Den interparlamentariske union».[7]

Da Élie Ducommun døde i 1906, overtok Gobat ledelsen av Det internasjonale fredsbyrå. Byrået fikk fredsprisen i 2010.[7]

Gobat døde på post. Under en fredskonferanse i Bern i 1914 falt han om, mistet bevisstheten og døde en time senere.[7]

Referanser rediger

  1. ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 22451[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b c Sveitsisk historisk leksikon, HDS ID 004505[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id gobat-charles-albert[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Nobelstiftelsen, «Table showing prize amounts», verkets språk engelsk, utgitt april 2019, besøkt 30. april 2020[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Nobelstiftelsen, «The Nobel Peace Prize 1902», verkets språk engelsk, besøkt 30. april 2020[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b c d e f g h «Albert Gobat - Facts». Besøkt 28. september 2015. 
  8. ^ «The Nobel Peace Prize 1902». Besøkt 28. september 2015. 
  9. ^ «Geschichte Schloss Ebenrain». baselland.ch (tysk). Besøkt 6. januar 2023. 
  10. ^ «Gobat, Albert». hls-dhs-dss.ch (tysk). Besøkt 6. januar 2023.