Charles Austin Beard (født 27. november 1874 i Knightstown i Indiana i USA, død 1. september 1948 i New Haven i Connecticut) var en US-amerikansk historiker. Han skrev flere hundre monografier og lærebøker i både historie og politisk vitenskap. Bl.a. sto han for en radikal nyvurdering av de amerikanske grunnlovsfedrene. Han hevdet at disse var opptatt av økonomiske interesser mer enn filosofiske prinsipp.

Charles A. Beard
Født27. nov. 1874[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Knightstown
Død1. sep. 1948[1][3][4][5]Rediger på Wikidata (73 år)
New Haven[6]
BeskjeftigelseModerne historiker, historiker, universitetslærer, fredsaktivist, skribent Rediger på Wikidata
Embete
  • Styreleder (American Political Science Association, 1925–1926) Rediger på Wikidata
Utdannet vedDePauw University (–1898) (akademisk grad: bachelorgrad)[7]
Columbia University
EktefelleMary Ritter Beard (19001948)
NasjonalitetUSA
GravlagtFerncliff gravlund
Medlem avAmerican Historical Association (president)
American Academy of Arts and Letters

Liv og virke rediger

Progressiv historiografi rediger

Som en ledende representant for den progressive skolen innen historiefaget, introduserte Beard tema som økonomisk egeninteresse og økonomisk konflikt i sine analyser av vedtaket av den amerikanske grunnloven, konstitusjonen; og i de tilfellene som utløste den USA-amerikanske borgerkrigen.[trenger referanse]

Grunnlovsfedrene rediger

Historikere med bånd til den progressive bevegelsen avdekte at den statsstyringen som ble skapt gjennom forfatningen, ikke hadde tatt hensyn til folkeviljen, og langt ifra tilstrekkelig til et demokrati.[trenger referanse] Flere kritiske studier om grunnlova ble utarbeidet. Beard selv kom i 1913 med boka An Economic Interpretation of the Constitution. I boka ble det gjort greie for eiendom og formue til hver og en av de 55 utsendingene, de såkalte «founding fathers». Spesiell oppmerksomhet la han på mengden av statsobligasjoner.

Til en viss grad lot Beard materialet tale for seg selv, og avsto fra å komme med generelle klager mot grunnlovsfedrene. Likevel framsto det tydelig at de rike gjennom forfatningskonventet hadde omformet statsstyringen på et vis som la til rette for å verne og fremme deres egne økonomiske interesser.[trenger referanse]

Verket ble kritisert for feilaktig bruk av det historiske materialet, men på tross av dette kom boka snart til å stå som et av de aller viktigste skriftene om USA sin historie.[trenger referanse]

To år senere kom Economic Origins of Jeffersonian Democracy. Beard benyttet de samme metodene med mål om å påvise at det etter grunnlovskonventets tid hadde pågått en økonomisk klassekamp mellom de rike plantasjeeierne og de rike kapitalistene, en kamp som senere ble den viktigste stridsplassen for motsetningen mellom Jeffersons parti og det føderalistiske partiet.[trenger referanse] Merrill Jensen har lagt frem et omfattende materiale som støtter denne tesen.[trenger referanse] Samtidig er Beards tese blitt utsatt for skarpe angrep. Klarest og med størst innvirkning av Robert E. Brown i arbeidet Charles Beard and the Constitution (1956).[trenger referanse]

Skrifter rediger

  • An Economic Interpretation of the Constitution of the United States. Macmillan, New York 1913 (online).
  • Economic Origins of Jeffersonian Democracy. Macmillan, New York 1915 (online).
  • The Administration and Politics of Tokyo. A Survey and Opinions. Macmillan, New York 1923 (online).
  • The Rise of American Civilization. 2 Bände, Macmillan, New York 1927 (mit seiner Frau Mary Ritter Beard).
  • American Foreign Policy in the Making 1932–1940. A Study in Responsibilities. Yale University Press, New Haven 1946.
  • President Roosevelt and the Coming of the War, 1941. A Study in Appearances and Realities. Yale University Press, New Haven 1948.

Referanser rediger

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Charles A. Beard, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Charles-A-Beard, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 6456[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 12140245z[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Charles_Austin_Beard[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id beard-charles-austin, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Бирд Чарлз Остин, besøkt 24. februar 2017[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ American Political Scientists (2nd ed.)[Hentet fra Wikidata]

Litteratur rediger

  • Herbert Ammon: "Charles A. Beard: amerikanischer ´Progressive´und Protagonist einer ökonomischen Geschichtsinterpretation",in: Iablis 2015 https://www.iablis.de/iablis_t/2014/ammon14.html
  • Clyde W. Barrow: More than a Historian. The Political and Economic Thought of Charles A. Beard. New Brunswick u. a. 2000.
  • Richard Hofstadter: The Progressive Historians: Turner, Beard, Parrington. Knopf, New York 1968.