Chamberlin er et elektro-mekanisk keyboardinstrument som er forløperen til Mellotronen. Den ble funnet opp og patentert av Harry Chamberlin mellom 1949 og 1956, da den første modellen ble introdusert.[1] Den mest stabile og fullendte modellen, Chamberlin M1 har et pianokeyboard. Under hver tangent er det et magnetisk lydbånd som dras i gang når tangenten trykkes ned. Båndene har ca. 8 sekunder lang spilletid, og når man slipper opp igjen tangenten spoles båndet tilbake til start.

Streetly Electronics i England ble introdusert for Harry Chamberlins oppfinnelse og satte i gang produksjonen av det som skulle bli mye mer kjent og populært, nemlig Mellotronen (uten at Harry selv visste om det). Mens Mellotronen ble brukt av alle de største artistene mellom 1967 og 1975 forble Chamberlinen en obskuritet. Harry Chamberlin fortsatte produksjonen i sin garasje frem til sin død tidlig på 1980-tallet. Hvorfor Mellotronen ble så mye mer kjent er et mysterium ettersom særlig de senere Chamberlin-modellene fra rundt 1970 har en lydkvalitet og mekanisme som er langt overlegent i forhold til Mellotronen.

Modeller rediger

Ulike modeller og versjoner av Chamberlin finnes. Det finnes både keyboardbaserte instrumenter såvel som trommemaskiner som går under navnet Rhythmate. Totalt ble ca. 700 enheter produsert, men ingen vet det helt nøyaktige antallet.

  • Chamberlin 100 – produsert mellom 1948 og 1949. Lagd mellom 4 og 10 stk.
  • Chamberlin 200 – produsert mellom 1951 og 1959. Lagd rundt 100 +/-.
  • Chamberlin 300/350 remotes – produset mellom 1960 og 1969. Lagd rundt 200 +/-.
  • Chamberlin 400 – produsert i 1961. Lagd en stk.
  • Chamberlin 500 – produsert i 1961. Lagd 2 eller 3 stk.
  • Chamberlin 600/660 – produsert mellom 1962 og 1969. Lagd ca. 200+.
  • Chamberlin 25/35/45 Rhythmate – produsert mellom 1960 og 1969. Lagd ca. 100+.
  • Chamberlin 20/30/40 Rhythmate – produsert mellom 1975 og 1980. Lagd ca. 10+.
  • Chamberlin 800 Riviera – produsert i 1970. Lagd 2 stk.
  • Chamberlin M1, M2, M4 – produsert mellom 1970 og 1981. Lagd ca. 100+.

Lyder rediger

  • Keyboards: Marimba, Piano, Vibes (m/vibrato), Bells (glockenspiel), Orgel, Tibia Orgel, Kinura Orgel, Harpischord, Accordian, Electric Harpsichord og Flute/String Organ.
  • Messingblåsere: Alto Sax, Tenor Sax, Tverrfløyte, Trombone, Trumpet, French Horn, Do Wah Trombone, Slur Trombone og Muted Trumpet.
  • Treblåsere: fagott, oboe og bass clarinet.
  • Stemmer: Male Voice (solo) og Female Voice (solo).
  • Strykere: 3 fioliner, Cello og Pizzicato fioliner.
  • Strengeinstrumenter: Slur Guitar, Banjo, Steel Guitar, Harp solo, Harp Roll, Harp 7th Arpeggio, Guitar og Mandolin.
  • Effekter: Dixieland Band Phrases og Sound Effects.

Mottagelse rediger

Utover 1990-tallet ble både Mellotron og Chamberlin populære igjen etter 1980-tallets digitale, rene og kalde samplebaserte synthesizere. Chamberlinen er et av de instrumentene alle vil ha, men ingen klarer å få fatt i. Rick Rubin, Jon Brion og en håndfull andre amerikanske superprodusenter har brukt Chamberlin flittig i de senere årene med artister som Fiona Apple, Johnny Cash, osv. Andre som har brukt Chamberlin er artister som Tom Waits, The Moody Blues, David Bowie, Sparklehorse, Magma, Ruphus Wainwright og Wobbler, for å nevne noen. I Europa er det ikke vanlig å komme over Chamberliner, selv om det er rapportert om 2 ødelagte Chamberliner i England (den ene brukte David Bowie på 1970-tallet), samt en Chamberlin Rhythmate (trommemaskin med ekte trommeloops) som befinner seg hos Mattas Olsson i hans Roth-Händle studio i Stockholm, og en Chamberlin M1 og Chamberlin Rhythmate som Lars Fredrik Frøislie eier i Norge.

Referanser rediger

Eksterne lenker rediger