Chahar

Chahar (Цахар, kinesisk: 察哈爾, pinyin: Cháhār), også kjent som Chaha'er, Chakhar eller Qahar, var en spesiell administrativ region i Kina mellom 1913 og 1928, og deretter – etter grenserevisjoner (avgitt områder til Suiyuan og tilført områder fra Hebei – en provins til 1936. Den var da på 278 957 km², og dekket en stor del av det som i dag er Indre Mongolia samt en del av det nordvestlige dagens Hebei.

Ettegnsforkortelsen for provinsen var 察 (Chá).

Provinsen hadde sitt navn fra Chahar-mongolene. Mot nord grenset den til Mongolia, og mot øst til provinsene Rehe, Liaobei og Xing'an, og i sør mot Zhili. Den var delt av Den kinesiske mur slik at den bestod av to deler: Sør-Chahar (察南) og Nord-Chahar (察北).

Hovedstaden var Zhangjiakou (nå i det nordlige Hebei), også kjent som Zhang-hovedstaden (張垣 Zhāng Yuān) eller i eldre vestlig litteratur som Kalgan (forvansket fra хаапга/khaapga: mongolsk for port).

Fra 1937 til 1945 var området okkupert av Japan og gjort til en del av den japanskkontrollerte marionettstaten Mengjiang.

I 1952, seks år etter at området ble kommunistiskkontrollert, fant den formelle opphevelse av provinsen sted, og territoriet ble fordelt på Indre Mongolia, Hebei og byprovinsen Beijing.