Cesur
Cesur (fra latin caesura, «snitt», «overskjæring». Alternativt «cesura», flertall: caesurae) er i metrikken en betegnelse for en pause som deler en verselinje i to.
I de fleste tilfeller vises cesur ved hjelp av tegnsetting; komma, semikolon, tankestrek og lignende.
Cesur ble i stor grad brukt i gresk og latinsk lyrikk, spesielt i den heroiske verseformen daktylisk heksameter. I tradisjonell angelsaksisk poesi ble to halvsetninger knyttet sammen ved hjelp av et pustemellomrom. I moderne utgivelser av denne litteraturen markeres cesur enten av et lengre typografisk mellomrom, eller ved tegnsettingen //.
Musikk rediger
Innen musikken brukes begrepet om en kort pause mellom to fraser, oftest som en pustepause og gjerne ved at tonen rett før pausen forkortes for at tempoet ikke skal påvirkes. Ellers kan cesur også brukes som et agogisk virkemiddel.
Eksempler rediger
Gresk
Cesur ble brukt i gresk poesi, eksempelvis i åpningslinjen av Iliaden:
- μῆνιν ἄειδε θεὰ // Πηληϊάδεω Ἀχιλῆος οὐλομένην
Denne linjen inkluderer en maskulin cesur etter θεὰ, et naturlig brudd som deler linjen i to logiske deler. I motsetning til senere forfattere benytter homeriske verselinjer ofte en feminin cesur.
Angelsaksisk:
Cesur var enda viktigere i angelsaksiske vers enn i gresk og latin poesi, som for effektens skyld kunne utelate cesur i hvilken som helst linje. I alliterative vers som var i bruk på de fleste eldre germanske språk, var cesur en integrert del av selve verseformen. Følgende er fra åpningslinjen i Beowulf:
- Hwæt! we Gar-Dena // on geardagum