Ceratophyllidae er en gruppe (familie) som hører til ordenen lopper (Siphonaptera). Som andre lopper er de parasitter som lever i bolene eller reirene til varmblodige dyr. Lopper regnes til de vingede insektene til tross for at alle artene er helt vingeløse.

Ceratophyllidae
Fuglelopper
Nomenklatur
Ceratophyllidae
Dampf, 1908
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeLeddyr
KlasseInsekter
OrdenLopper
OverfamilieCeratophylloidea
FamilieCeratophyllidae
Økologi
Antall arter: ca. 470, 70 i Europa, 19 i Norge
Habitat: i reir av gnagere og fugler
Utbredelse: alle verdensdeler
Inndelt i

Utseende rediger

Ceratopsyllidae er gjerne brunrøde eller mørkbrune lopper med avlang kroppsform, flattrykt fra sidene. De er gjerne middelsstore lopper.

Liv og utvikling rediger

Ceratophyllidae suger blod fra gnagere og fugler. Man antar at familien opprinnelig gikk på gnagere (ekorn og beslektede grupper), men hoppet over på fugler på et senere tidspunkt. Som vanlig hos lopper lever larvene av avfall, hudrester og de voksne loppenes avføring, mens de voksne insektene er blodsugere.

Betydning for mennesker rediger

Ingen av disse artene har mennesket som normal vert, men fugleloppa (Ceratophyllus gallinae) er den arten som vanligvis biter mennesker i Norge. Denne arten lever i ulike slags fuglereir, og kan komme inn i hus om det er fuglereir i tak eller vegger. Denne arten får man lett på seg om man rensker fuglekasser for gamle reir – et kjøttmeisreir kan inneholde flere tusen fuglelopper. Fugleloppa kan ikke overleve lenge på menneskeblod.

Utbredelse rediger

Familien forekommer i alle verdensdeler bortsett fra Australia, men med flest arter i Holarktis. Arten Glaciopsyllus antarcticus, som lever i redene til stormfugler, er en av meget få landdyr-arter som forekommer på det antarktiske kontinentet ([1]).

Systematisk inndeling rediger

Slekter som forekommer i Europa og arter som er funnet i Norge er nevnt.

Treliste

Kilder rediger

Eksterne lenker rediger