Cedric Gibbons
Austin Cedric Gibbons (født 23. mars 1893, død 6. juli 1960) var en irsk-amerikansk scenograf, som blir regnet som en av de viktigste og mest innflytelsesrike i sitt fag innen amerikansk film. Han gjorde også et sterkt inntrykk innen kinoarkitektur mellom 1930 og 1950. Han gis æren for å ha utformet Oscar-statuetten i 1929.
| Cedric Gibbons | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 23. mars 1893[1][2][3][4] Dublin[5] | ||
| Død | 26. juli 1960[1][2][3][6] (67 år) Hollywood[7] | ||
| Beskjeftigelse | Scenograf, arkitekt, filmregissør | ||
| Utdannet ved | Art Students League of New York | ||
| Ektefelle | Hazel Brooks (1944–1960) Dolores del Río (1930–1941) | ||
| Nasjonalitet | USA | ||
| Gravlagt | Calvary Cemetery | ||
| Medlem av | Academy of Motion Picture Arts and Sciences | ||
| Utmerkelser | 11 oppføringer
Oscar for beste scenografi (1928) (for: The Bridge of San Luis Rey)
Oscar for beste scenografi (for: Den glade enke) Academy Award for Best Art Direction, Black and White (1939) (for: Pride and Prejudice) Academy Award for Best Art Direction, Color (1940) (for: Blossoms in the Dust) Academy Award for Best Art Direction, Black and White (for: Gasslys) Academy Award for Best Art Direction, Color (for: Hjortekalven) Academy Award for Best Art Direction, Color (for: Little Women) Academy Award for Best Art Direction, Color (for: En amerikaner i Paris) Academy Award for Best Art Direction, Black and White (for: Blendende løgn) Academy Award for Best Art Direction, Black and White (for: Julius Caesar) Academy Award for Best Art Direction, Black and White (for: Somebody Up There Likes Me) | ||
| Aktive år | 1919–1956 | ||
| IMDb | IMDb | ||
Karriere rediger
Gibbons ble født i Dublin i Irland, før familien emigrerte til USA. Faren var arkitekt, og Gibbons jobbet for han etter å ha studert ved Art Students League of New York. Han fikk senere jobb på Edison Studios i 1915. Der assisterte han Hugo Ballini med å designe filmsett, frem til studioet stengte i 1918. Etter Edison, begynte han å jobbe for Samuel Goldwyn, som utviklet seg til å jobbe under Louis B. Mayer i MGM mellom 1924 og 1956.
Gibbons var et av de 36 opprinnelige medlemmene som opprettet Academy of Motion Picture Arts and Sciences. Det var han som tegnet Oscar-statuetten, et trofé han selv kom til å motta 11 ganger, og bli nominert til hele 39 ganger. Han er kun slått av Walt Disney, som fikk trofeet 26 ganger.
Da han ble pensjonist i 1956 stod han oppført som medvirkende til produksjonen av over 1 500 filmer. Dette skyldte at i avtalen hans med MGM stod det at han skulle bli kreditert alle filmene som ble satt opp på amerikanske lerreter, uavhengig av hvor mye eller lite han selv hadde bidratt. Likevel har han trolig vært hovedansvarlig for scenografien til om lag 150 filmer.
Privatliv rediger
Gibbons giftet seg i 1930 med skuespilleren Dolores del Río, og tegnet selv huset deres i Santa Monica, en Art deco-bolig inspirert av den opprinnelig østerrikske arkitekten Rudolf Schindlers verker. Paret skilte seg i 1941, og samme år giftet Gibbons seg med skuespilleren Hazel Brooks. De var gift fram til hans død i 1960, 67 år gammel.
Ettermæle rediger
Gibbons' filmsett, særlig fra filmer som Born to Dance (1936) og Rosalie (1937), påvirket sterkt kinoarkitekturen fra slutten av 1930-tallet og ut 1950-tallet. Stilen finnes særlig i kinoer drevet av Skouras-brødrene, hvis designer Carl G. Moeller lot seg inspirere av Gibbons. Blant de mer klassiske eksemplene er Loma Theatre i San Diego, The Crest i Long Beach og Fresno, og Culver Theater i Culver City. Stilen blir beskrevet som Art Deco eller Art Moderne
Oscar-priser rediger
Vunnet for beste kunstneriske produksjon rediger
- The Bridge of San Luis Rey (1929)
- Den glade enke (1934)
- Stolthet og fordom (1940)
- Blomster i skygge (1941)
- Gasslys (1944)
- Hjortekalven (originaltittel: The Yearling) (1946)
- Little Women (1949)
- En amerikaner i Paris (1951)
- Blendende løgn (1952)
- Julius Caesar (1953)
- Utskuddet (1957)
Nominert for beste kunstneriske produksjon rediger
- When Ladies Meet (1933)
- Romeo and Julie (1936)
- The Great Ziegfeld (1936)
- Conquest (1937)
- Marie Antoinette (1938)
- Trollmannen fra Oz (1939)
- Bitter Sweet (1940)
- When Ladies Meet (1941)
- Ut av skodden (1942)
- Madame Curie (1943)
- Thousands Cheer (1943)
- Kismet (1944)
- Over alle hindrer (1944)
- Bildet av Dorian Gray (1945)
- Madame Bovary (1949)
- Annie Get Your Gun (1950)
- Red Danube (1950)
- Vidunderbarnet (1951)
- Quo Vadis (1951)
- The Merry Widow (1952)
- Lili (1953)
- Hvad er kjærlighet? (1953)
- Henrik VIII's datter (1953)
- Brigadoon (1954)
- En stol er ledig (1954)
- I morgen kan jeg gråte (1955)
- Vend dem ikke ryggen (1955)
- Han som elsket Livet (1956)
Bibliografi rediger
- Head, Jeffrey (2006): «Cedric Gibbons Architect of Style» i: LA Modernism-katalogen for mai 2006, s. 16-17
Referanser rediger
- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Cedric-Gibbons, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 4. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 21927[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 16. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija-ID 23259[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
Eksterne lenker rediger
- (en) Cedric Gibbons på Internet Movie Database
- (sv) Cedric Gibbons i Svensk Filmdatabas
- (da) Cedric Gibbons på Filmdatabasen
- (fr) Cedric Gibbons på Allociné
- (en) Cedric Gibbons på AllMovie
- (en) Cedric Gibbons hos Turner Classic Movies
- (en) Cedric Gibbons hos The Movie Database