Catherine Tizard

nyzealandsk politiker
(Omdirigert fra «Catherine Anne Tizard»)

Catherine Anne Tizard (født Maclean 4. april 1931, død 31. oktober 2021[10][11]) var en newzealandsk politiker. Hun var borgermester i Auckland City (del av Auckland) på Nordøya før hun ble New Zealands generalguvernør. Tizard var den første kvinnen i begge disse postene. Tizard var generalguvernør fra 1990 til 1996.

Catherine Tizard
FødtCatherine Anne Maclean
4. apr. 1931[1]Rediger på Wikidata
Auckland[1]
Død31. okt. 2021[2]Rediger på Wikidata (90 år)
Auckland
BeskjeftigelsePolitiker, aktivist, universitetslærer Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversity of Auckland
Matamata College
EktefelleBob Tizard (19511980)
BarnAnne Culpan
Judith Tizard
PartiNew Zealand Labour Party
NasjonalitetNew Zealand
Utmerkelser
6 oppføringer
Kommandør av Order of the British Empire (1984)[3]
Storkorsdame av Royal Victorian Order (1995)[4][5]
Storkorsdame av Sankt Mikaels og Sankt Georgs orden (1990)[6]
New Zealand-ordenen (2002)[7]
Companion of the Queen's Service Order (1996)[8]
New Zealand Suffrage Centennial Medal 1993 (1993)[9]
New Zealands generalguvernør
13. desember 1990–21. mars 1996
ForgjengerPaul Reeves
EtterfølgerMichael Hardie Boys
Våpenskjold
Catherine Tizards våpenskjold

Liv og virke rediger

Bakgrunn rediger

Tizard var datter av de skotske innvandrerne Neil og Helen Maclean. Hun vokste opp i Waharoa, nær Matamata, i Waikato-regionen. Faren var fabrikkarbeider.

I 1949 begynte hun studier ved Auckland University.[12] På universitetet møtte hun sin fremtidige ektemann Bob Tizard, som hun giftet seg med i 1951. Paret flyttet senere til Avondale der de stiftet familie, og ekteparet fikk fire barn gjennom de neste seks årene. Tizard gjenopptok studiene og fullførte i 1961 en grad i zoologi.[12] Året etter begynte hun å undervise deltid ved Auckland University og fikk etter hvert fast stilling.

Politisk karriere rediger

Tizard ble valgt inn til Auckland City Council i 1971 og hun ble gjenvalgt ved de neste valgene i 1974, 1977 og 1980. I 1983 ble hun, som første kvinne, valgt til ordfører i Auckland.[12] Hun hadde dette vervet til 1990.

I 1989 ble Tizard utpekt av dronning Elizabeth II som den første kvinnelige generalguvernøren for New Zealand etter at hun ble nominert til denne posisjonen av statsminister Geoffrey Palmer. Tizard overtok oppgaven som generalguvernør den 13. desember 1990. Hun var generalguvernør til 1996.

Hun ble tildelt mange utmerkelser og var medlem av flere ridderordener som Venerable Order of Saint John, Queen's Service Order, den britiske Order of the British Empire, Royal Victorian Order, Order of Saint Michael and Saint George og Order of New Zealand.

I desember 2004 ble Tizard medlem av nettstedet NZ Flag.com Trust, som støttet en folkeavstemning angående hvorvidt flagget til New Zealand skal endres. Tizard uttalte at flagget minnet mest om kolonitiden og at det derfor burde vurdere en endring som mer hensiktsmessig anerkjente identiteten til folket i New Zealand og tilliten til dem selv.[trenger referanse]

Referanser rediger

  1. ^ a b gg.govt.nz, besøkt 31. oktober 2021[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Stuff, «Dame Catherine Tizard dies, aged 90, after long illness», utgitt 1. november 2021, besøkt 31. oktober 2021[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ The London Gazette 49970, side(r) 1[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ The London Gazette 54237, side(r) 16722[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ dpmc.govt.nz[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ The London Gazette 52351, side(r) 18550[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ dpmc.govt.nz[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ dpmc.govt.nz[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ dpmc.govt.nz, besøkt 3. januar 2021[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ «Dame Catherine Tizard dies, aged 90, after long illness». Stuff (engelsk). 31. oktober 2021. Besøkt 31. oktober 2021. 
  11. ^ «'True trailblazer for women': Auckland's first female mayor and NZ's first female Governor-General Dame Catherine Tizard dies at 90». NZ Herald (engelsk). 31. oktober 2021. Besøkt 31. oktober 2021. 
  12. ^ a b c «The Hon Dame Catherine Tizard, GCMG, GCVO, DBE, QSO». gg.govt.nz (engelsk). Besøkt 31. oktober 2021.