Catharinus Elling
Catharinus Elling (født 13. september 1858 i Oslo, død 8. januar 1942 i Oslo) var en norsk musikkpedagog, organist, folkemusikksamler og komponist.[5][6]
| Catharinus Elling | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 13. sep. 1858[1][2][3][4] Christiania | ||
| Død | 8. jan. 1942[1][2][3][4] (83 år) Christiania | ||
| Beskjeftigelse | Komponist, musikkforsker, musikkpedagog, musikkritiker | ||
| Søsken | Ægidius Elling Jacoba Elling | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Vestre gravlund | ||
Liv og virke rediger
Elling studerte musikk og filologi. Han studerte piano og komposisjon i Leipzig 1877–78, men fullførte en cand. mag. eksamen i filologi ved universitetet i Kristiania i 1883.[7]. Han fikk statsstipendium, på anbefaling av Edvard Grieg og studerte musikk i Berlin 1886–87. Fra 1896 til1908 var han lærer ved musikkonservatoriet i Oslo. Han var siden (1908–26) organist i Gamlebyen kirke.
Som komponist skrev han blant annet symfonier, en fiolinkonsert, kammermusikk, en opera og mer enn 200 sanger, det meste i perioden 1890-1905. I dag spilles verkene lite, men mange musikere som senere hørte til de mest fremtredende, som Fartein Valen, begynte sitt musikkstudium hos Elling.
Elling ble utnevnt til statsstipendiat i 1899,[8] og drev et omfattende folkemusikk-innsamlingsarbeid i store deler av landet: Trøndelag, dalene i Oppland, Telemark og Setesdal. Samtidig med ham ble folkemusikksamleren Olav Sande også utnevnt til statsstipendiat, og de to «delte landet mellom seg»; Sande samlet musikktradisjon fra Sogn til Vest-Agder. Ellings mandat var å samle musikken, og også presentere den bearbeidet. Han utga en rekke notehefter med titler som Norske folkemelodier for klaver, Norske folkeviser for sang og klaver og Slåtter for fiolin og klaver. Både i samtid og ettertid har han møtt kritikk for sin vilje til å rearrangere folkemusikken i tråd med kunstmusikkens formspråk.
Han var bror av ingeniøren Ægidius Elling, som oppfant gassturbinen.
Verk i utvalg rediger
Komposisjoner rediger
- Symfoni i A-dur (1890)
- Keiser og Galilæer I[9]
- Kosakkerne (1894), opera.
- Den forlorne Søn (1896), oratorium.
- Sporven (Små sporven gjeng i tunet..) etter en tekst av Arne Garborg.[10]
- Hvad er det godt at lande, melodi fra Romsdalen bearbeidet for blandet kor a capella (SATB).[11]
- Kong Inge og Gregorius Bagsøn, korverk.[8]
Vitenskapelige utgivelser rediger
- Vore folkemelodier[8]
- Vore kjempeviser belyst fra musikalsk synspunkt[8]
- Språkforholdet innenfor vore folkemelodier[8]
Biografier rediger
- Nordmænd i 19. århundrede[8]
Referanser rediger
- ^ a b Musicalics, Musicalics komponist-ID 79526[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Discogs, Discogs artist-ID 838441, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b International Music Score Library Project, IMSLP-identifikator Category:Elling,_Catharinus, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6p84pk6, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ «(no) Catharinus Elling». Norsk biografisk leksikon.
- ^ Norges musikkhistorie. Bind 3: 1870-1910 : romantikk og gullalder. Aschehoug. 1999. s. 235-241. ISBN 8203221726.
- ^ Norsk musikkhistorie: hovedlinjer i norsk musikkliv gjennom 1000 år. Oslo: Musikk-husets forlag. 1993. s. 188. ISBN 8291379009.
- ^ a b c d e f Rolf Bekkelund. «I dur og moll». Romsdal Folkeblad, onsdag 10. september 1958.
- ^ «KEISER OG GALILÆER I (20.03.1903) - FOREST». forest.nationaltheatret.no. Besøkt 9. april 2024.
- ^ Edv. Gunneng. Metodisk sangbok (utvidet utg.). J.W. Cappelens forlag. s. 126.
- ^ Norsk musikkforlags samling av blandede kor. Religiøse folketoner.
Eksterne lenker rediger
- (no) Catharinus Elling hos Nationaltheatret
- (no) Catharinus Elling hos Sceneweb
- (en) Catharinus Elling på Discogs
- (en) Catharinus Elling på MusicBrainz
- (en) Catharinus Elling på AllMusic
- (en) Fritt tilgjengelige noter av Catharinus Elling i International Music Score Library Project