Carlow (irsk: Ceatharlach) er administrasjonsbyen i grevskapet Carlow, sørøst i Irland, omkring 84 km fra Dublin. Ved folketellingen i 2016 hadde byen et folketall, for både den urbane og den rurale befolkningen, et antall på 24 272 innbyggere.[1]

Carlow
Ceatharlach (ga)
Katedralen i Carlow.

Våpen

LandIrlands flagg Irland
ProvinsLeinster
GrevskapCarlow
StatusBy (town)
PostnummerR93
Areal124,7 km²
Befolkning24 272 (2016)
Bef.tetthet194,64 innb./km²
Høyde o.h.57 meter
Nettsidewww.carlow.ie/
Posisjonskart
Carlow ligger i Irland
Carlow
Carlow
Carlow (Irland)
Kart
Carlow
52°49′50″N 6°55′54″V

Byen ligger ved hovedveien mellom Dublin og Waterford, N9. Den har også jernbaneforbindelse med hovedstaden. Omkring 3000 av innbyggerne er studenter ved Institute of Technology. Elven Barrow renner gjennom byen og utgjør den historiske grensen mellom grevskapene Laois og Carlow. Imidlertid førte loven om selvstyre av 1898[2] til at byen ble fullstendig underlagt grevskapet Carlow. Bosetningen Carlow er tusenvis av år gammel og er fra før historisk tid. Byen har spilt en stor rolle i irsk historie, og fungerte som hovedstaden i landet på 1300-tallet.

Etymologi rediger

Navnet er en anglisering av den irske Ceatharlach. Historisk sett ble det anglisert som Caherlagh,[3] Caterlagh[4] og Catherlagh,[5] som er nærmere den irske skrivemåten. Ifølge nettstedet for irske stedsnavn (Placenames Database of Ireland)[6] stammer den første delen av navnet fra det gammelirske ordet cethrae («dyr, storfe, flokker»),[7] som er beslektet til ceathar («fire») og derfor betegnet «firebeint».[8] Den andre delen av navnet er endelsen -lach.

Det er også en teori om stedsnavnet kan være Ceatharloch (som betyr «firedobbel innsjø»),[9] ettersom ceathar betyr «fire» og loch betyr «innsjø». Det kan da oversettes direkte som «Fire innsjøer», selv om det tilsynelatende ikke er noen bevis som tyder på at disse innsjøene noen gang har eksistert i dette området.

Historie rediger

Det er bevis på menneskelig bosetning i området rundt Carlow som strekker seg tilbake til forhistorisk tid. Det mest bemerkelsesverdige og dramatiske forhistoriske stedet er dyssen Browneshill dolmen, en megalittisk portalgrav like utenfor byen Carlow.[10]

Opphavet til byen kom antagelig med grunnleggelsen av St. Mullins kloster på 600-tallet. Klosteret er dedikert til helgenen Mo Ling (614–697), også kalt Moling Luachra.[11] I 1180 ble festningen Carlow Castle bygget av William Marshal, 1. jarl av Pembroke for å vokte det strategisk viktige krysningsstedet i elven. På 1300-tallet ble festningen Ballyloughan Castle, Ballymoon Castle, Leighlinbridge Castle («den svarte festningen») reist. St. Patrick's College ble grunnlagt i 1793.

Byen har et museum ved St. Mullins.

Referanser rediger

  1. ^ «Census 2016 Sapmap Area: Settlement Carlow. Theme 1: Sex, Age and Marital Status. Population aged 0-9 by sex and year of age, population aged 20+ by sex and age group», Central Statistics Office. Arkivert fra original den 22. oktober 2018.
  2. ^ Clancy, John Joseph (1899): A handbook of local government in Ireland; containing an explanatory introduction to the Local Government (Ireland) Act, 1898 : together with the text of the act, the orders in Council, and the rules made thereunder relating to county council, rural district council, and guardian's elections : with an index. Dublin: Sealy, Bryers and Walker.
  3. ^ A census of Ireland, circa 1659: with essential materials from the poll money ordinances 1660–1661. Irish Manuscripts Commission, 2002. s. 11.
  4. ^ Hyde, Edward (1839): The History of the Rebellion and Civil Wars in England. Oxford University Press, s. 211.
  5. ^ The civil survey, AD 1654–1656. Irish Manuscripts Commission, 1961. s. 9.
  6. ^ logainm.ie
  7. ^ eDIL Electronic Dictionary of the Irish Language, arkivert fra originalen den 24. juli 2010
  8. ^ «Ceatharlach». Arkivert fra originalen den 20. september 2012.
  9. ^ Flanagan, Deirdre; Laurence Flanagan (1994): Irish Place Names. Dublin: Gill & Macmillan. ISBN 0-7171-2066-X; s. 188.
  10. ^ «National Monuments of County Carlow in State Care» (PDF). Heritageireland.ie. National Monument Service. s. 1.
  11. ^ Johnston, Elva (2004): «Mo Ling (d. 697)», Oxford Dictionary of National Biography (utgave online), Oxford University Press

Eksterne lenker rediger