Carlos Gardel

argentinsk sanger, skuespiller og komponist

Charles Romuald Gardès (1890–1935) var en tango-sanger og -komponist.

Carlos Gardel
FødtCharles Romuald Gardes (hipótesis francesista); Carlos Gardel (hipótesis uruguayista)
11. des. 1890[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Toulouse (kildekvalitet: omstridt, utsagn bestridt av: AGADU)[5][6][7]
Tacuarembó
Argentina[8]
Død24. juni 1935[1][2][3][5]Rediger på Wikidata (44 år)
Medellín[5][9][10]
BeskjeftigelseSanger, skuespiller, komponist, sanger og låtskriver Rediger på Wikidata
NasjonalitetArgentina (1923–)
Uruguay[11]
Frankrike[12]
GravlagtLa Chacarita Cemetery
Medlem avDúo Gardel-Razzano
UtmerkelserInternational Latin Music Hall of Fame (2000)
Latin Songwriters Hall of Fame (2014)
Signatur
Carlos Gardels signatur

Gardel ble regnet som den viktigste tango-personligheten i første halvdel av 1900-tallet. For mange personifiserte han tangoens sjel innen den tangostilen som ble skapt i Buenos Aires' Barrios på slutten av 1800-tallet.

Biografi rediger

Charles Gardès, som var hans navn på den tiden, kom med sin mor til Argentina i 1893 som fireåring. Han vokste opp i Abasto, bydelen Balvanera, Buenos Aires og fikk tidlig tilnavnet «El Morocho del Abasto» (Den mørke fra Abasto). Etterhvert som han ble berømt fikk han mange andre tilnavn, som «Carlitos», «El Zorzal Criollo», «El Mago» (magikeren), «El Rey del Tango» (tangokongen), «El Mudo» (den stumme).

I 1906 forlot han skolen og konsentrerte seg om sangen. I begynnelsen opptrådte han på kafeer og restauranter i nabolaget. I 1912 sluttet han å bruke sitt franske navn og kalte seg bare Carlos Gardel. Samtidig fornektet han sin franske opprinnelse og fortalte at han kom fra Uruguay.

Sangeren José Razzano og Gardel utkjempet i 1912 en «tangoduell» som fant sted i Calle Guardia Vieja i Abasto. Man klarte ikke kåre en vinner, og duoen Gardel-Razzano opptådte sammen de neste femten årene.

Fra 1917 spesialiserte han seg utelukkende på tangosang. Razzano var ikke innforstått med en slik ensidighet, og duoen spittet opp. Gardel ble fort en av de første, og den fram til nå mest berømte, argentinske tangosangerne i verden.

Sammen med sin livslange ledsager, dikteren og journalisten Alfredo Le Pera, komponerte Gardel tallrike klassiske tangoer, som Mi Buenos Aires querido, Soledad, Golondrinas, Volver og El día que me quieras. Han skrev ikke bare tangoer, men også folkloristisk musikk som milongas, zambas, rancheras, tonadas, tristes, estilos osv. Han skrev også noen foxtroter med engelsk tekst såvel som noen sanger i tradisjonell fransk stil.

På slutten av 1920-årene vendte Gardel tilbake til Europa og ble en enda større stjerne i Spania enn i Latin-Amerika. Carlos Gardel var den første argentinske verdensstjerne, kanskje den eneste så langt. Bare Astor Piazzolla har hatt en lignende betydning for tangoen.

Gardel, Alfredo Le Pera og flere av hans ledsagere døde under en turnéreise da to fly støtte sammen på rullebanen i byen Medellín i Colombia. Gardel var da på høyden av sin karriere, millioner av fans gråt og flere begikk selvmord. Gardel er gravlagt på Cementerio de la Chacarita i Buenos Aires.

1. september 2003 ble Gardels originalopptak satt på UNESCOs verdensarvliste.

Et utvalg berømte tangoer som Gardel sang rediger

  • "Mi noche triste" (1917, 1930)
  • "Mano a mano" (1923, 1927)
  • "Si Supieras" (La cumparsita)(1924, 1927)
  • "Noche de reyes" (1927)
  • "Tomo y obligo" (1931)
  • "Melodía de arrabal" (1933)
  • "Mi Buenos Aires querido" (1934)
  • "Amores de estudiante" (1934)
  • "Golondrinas" (1934)
  • "Volver" (1935)
  • "Por una cabeza" (1935)
  • "Volvió una noche" (1935)
  • "El día que me quieras" (1935).
  • "Lejana tierra mía" (1935)
  • "Sus ojos se cerraron" (1935)
  • "Guitarra mía" (1935)

Filmografi rediger

Gardel spilte i ti filmer (blant annet en stumfilm!). Handlingen var stort sett skrevet rundt hans sangnumre.

Argentina

  • Flor de durazno (1917)

Dir: Francisco Filippis de Novoa.

  • Encuadre de canciones-Diez cortometrajes (1930): Latin-Amerikas første lydfilm

Dir: Eduardo Morera Frankrike

  • Luces de Buenos Aires (1931)

Paramount. Dir: Romero- Bayón Herrera.

  • Espérame (1932)

Dir: Louis Gasnier.

  • La casa es seria (1931)
  • Melodía de arrabal (1932)

USA

  • Cuesta abajo (1934)
  • El tango en Broadway (1934)
  • The big broadcast of 1936
  • El día que me quieras (1935)
  • Tango bar (1935).

Referanser rediger

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Carlos-Gardel, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ International Music Score Library Project, IMSLP-identifikator Category:Gardel,_Carlos, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b c Archivio Storico Ricordi, Archivio Storico Ricordi person-ID 327, besøkt 3. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ cinenacional.com, besøkt 12. mai 2017[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ www.lanacion.com.ar, besøkt 23. mars 2019[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator xx0171360, besøkt 13. desember 2023[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ www.planecrashinfo.com[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ Freebase-data fra Google[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ www.bbc.com[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ www.even-tango.com[Hentet fra Wikidata]

Litteratur rediger

  • Monique Ruffié de Sant-Bancat, Juan Carlos Esteban, Georges Galopa: Carlos Gardel – Sus antecedentes franceses. Corregidor, BsAs 2006, ISBN 950-05-1634-9.
  • Flores, Rafael: Carlos Cardel. Unendlicher Tango. Stuttgart 2005 (Abrazos books). ISBN 3-9809366-5-1
  • Julián y Osvaldo Barsky (2004), Gardel la biografía, Taurus, Buenos Aires, Argentina.

Eksterne lenker rediger

  (es) Carlos Gardel – originaltekster fra den spanskspråklige Wikikilden