Carlo de Dominicis
Carlo de Dominicis (født 26. februar 1696 i Roma, død 2. oktober 1758 i Roma) var en italiensk arkitekt i seinbarokken.
| Carlo de Dominicis | |||
|---|---|---|---|
| Født | 26. feb. 1696[1] Roma | ||
| Død | 2. okt. 1758[2] (62 år) Roma | ||
| Beskjeftigelse | Arkitekt | ||
Biografi rediger
De Dominicis arbeidet til å begynne med under arkitekten Filippo Raguzzini og tillegnet seg et borrominisk formspråk, som sees på blant annet fasaden til kirken Santi Celso e Giuliano (1733). På fasaden arbeidet de Dominicis med konvekse og konkave former og brutte pediment.
Ved Piazza Colonna renoverte de Dominicis kirken Santi Bartolomeo e Alessandro dei Bergamaschi og laget blant annet fasadens kroneformede kurvelinje pediment. I det nordlige Trastevere oppførte han i 1740 kirken Sant'Eligio dei Sellai (revet 1902) med en uvanlig kuppel med spontak.
I kirken Sant'Agata dei Goti har de Dominicis utført kardinal Carlo Bichis (1638–1718) gravmonument.
De Dominicis tilskrives også fasaden til den romanske nasjonens kirke, San Salvatore delle Coppelle.
Referanser rediger
- ^ Dizionario Biografico degli Italiani, Dizionario biografico degli italiani carlo-de-dominicis, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.info.roma.it[Hentet fra Wikidata]
Kilder rediger
- Blunt, Anthony, Guide de la Rome baroque. Paris: Éditions Hazan 1992. ISBN 2-85025-265-4
- Mallory, Nina A., Roman Rococo Architecture from Clement XI to Benedict XIV (1700–1758). New York: Garland Publishing 1977. ISBN 0-8240-2710-8