Carl Frederik Prytz

Carl Frederik Prytz (født 23. september 1922, død 5. mars 2002) var en norsk forfatter og oversetter. Han debuterte i 1945 med diktsamlingen Da senker jeg mine våpen. Siden skrev han også romaner, hørespill og essay. I en periode på 1970-tallet var han ansatt i NRK og ble omtalt som mannen med «Norges vakreste mannsstemme». Romanen De vindskeive har klangbunn fra en lang periode hvor han var psykiatrisk pasient. I en omtale i Dag og Tid kalte Ingvar Moe den for den viktigste boka i 1970-åra.[trenger referanse]

Carl Frederik Prytz
Født23. sep. 1922[1]Rediger på Wikidata
Død5. mars 2002Rediger på Wikidata (79 år)
BeskjeftigelseOversetter, litteraturkritiker, lyriker Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge
UtmerkelserSarpsborgprisen (1977)

Bibliografi rediger

Diktsamlinger rediger

  • Da senker jeg mine våpen (1945)
  • Noen vil alltid våke (1957)
  • De privilegerte (1966)
  • Klokken i havet og andre dikt (1960)
  • Dikt for i dag — og kanskje for imorgen tidlig (1975)
  • Bruksdikt for deg og meg (1977)
  • Kjærlighet på godt og vondt (1997)

Romaner rediger

  • De vindskeive (1979) – ISBN 82-02-20195-0
  • Mannen som hadde rett (1982)
  • Skjulestedet (1984)

Hørespill rediger

  • Et greit menneske (1966)

Essay rediger

  • Tretten norske lyrikere. Essay om poesi og livsholdning, 1956

Gjendiktninger rediger

Referanser rediger

  1. ^ Autorités BnF, BNF-ID 12258246m, catalogue.bnf.fr, besøkt 30. desember 2019[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenker rediger