Carl Clauberg
Carl Clauberg (født 28. september 1898 i Wupperhof, død 9. august 1957 i Kiel) var en tysk SS-lege som under andre verdenskrig utførte forsøk på mennesker i den beryktede blokk 10 i Auschwitz. Han var utdannet gynekolog, men drev også som allmennlege.
| Carl Clauberg | |||
|---|---|---|---|
 Clauberg i 1942 i Auschwitz | |||
| Født | 28. sep. 1898[1][2] Leichlingen | ||
| Død | 9. aug. 1957[1][2] (58 år) Kiel | ||
| Beskjeftigelse | Militærlege, torturist, universitetslærer, gynekolog, politiker | ||
| Utdannet ved | Christian-Albrechts-Universität zu Kiel | ||
| Parti | Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei | ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
| Medlem av | Sturmabteilung | ||
Clauberg ble dømt til 25 års fengsel i Sovjet for krigsforbrytelser, men ble løslatt i 1955 i et fangeutvekslingsprogram og blr sendt tilbake til Tyskland.
Liv og virke rediger
Clauberg deltok som soldat i infanteriet under første verdenskrig og ble tatt til fange av britene i 1917. Han utdannet seg til lege etter krigen og meldte seg inn i NSDAP i 1933. Han ble også medlem av SS hvor han hadde graden Gruppenführer.
Under krigen forsket han på en pille til SS-soldatene hvis de ønsket en rask og smertefri død, hvis de for eksempel hadde blitt tatt til fange og ikke ville røpe noe. Dette klarte han ikke med en gang, men han prøvde ut ulike steriliseringsmetoder på jødiske kvinner og menn. For kvinnene førte dette til smerter i eggstokkene og i magesekken, disse ble da tatt ut og sendt til Berlin for nærmere undersøkelse. For menn var det testiklene som ble fjernet. De som ble gitt dødspillen, led en langsom og smertefull død. Han lot også pasienter stå ved et røntgenapparat i flere minutter i strekk med strålen mot kjønnsorganene. Disse ble gasset etterpå fordi stråleskadene hemmet videre arbeid. Clauberg ble røpet da han sendte rapport om pillen til Berlin.
I 1945 ble han fanget av sovjetiske styrker og fraktet til Sovjetunionen. I 1948 ble han dømt til 25 års fengsel for krigsforbrytelser, men han ble løslatt allerede i 1955 i forbindelse med et fangeutvekslingsprogram mellom Sovjet og Vest-Tyskland. I Tyskland gjenopptok han karrieren som gynekolog, men reaksjoner fra overlevende førte til at han ble arrestert og stilt for retten på nytt i Tyskland. Han hadde på denne tiden blitt alkoholiker og snakket stolt om sine eksperimenter under krigen. Han snakket hånende om overlevende som krevde at tyske myndigheter skulle frata ham legelisensen. Clauberg døde i fengsel før rettssaken kom i gang.[3][4]
Referanser rediger
- ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000007003, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b WhoNamedIt.com, Whonamedit? doctor ID 3264, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Carl Clauberg». encyclopedia.ushmm.org (engelsk). Besøkt 30. desember 2020.
- ^ Dargie, Richard; Flanders, Julian (2020). The Nazis' Flight from Justice: How Hitler's Followers Attempted to Vanish Without Trace (engelsk). Arcturus Publishing. ISBN 978-1-83940-517-4.