Carl Friedrich Wilhelm Borgward (født 10. november 1890 i Altona i Hamburg, død 28. juli 1963 i Bremen) var en tysk ingeniør og designer og stifter av Borgward-gruppen basert i Bremen.

Carl Borgward
Carl F. W. Borgward (venstre) og Hubert M. Meingast (andre fra venstre) rundt 1950.
Født10. nov. 1890[1][2]Rediger på Wikidata
Altona, Hamburg, Det tyske rike
Død28. juli 1963[3][4][5]Rediger på Wikidata (72 år)
Bremen, Forbundsrepublikken Tyskland
Hjerteinfarkt
BeskjeftigelseIngeniør Rediger på Wikidata
PartiNationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei
NasjonalitetTyskland
UtmerkelserStort fortjenstkors med stjerne av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (1960)
Wehrwirtschaftsführer

Carl Borgward var sønn av kullhandleren Wilhelm Borgward og hadde tolv søsken.[trenger referanse] I 1913 var han ferdig utdannet ingeniør og kjempet senere i 1. verdenskrig. I 1919 var han en av personene bak Bremer Reifenindustrie, et selskap som produserte bildeler og spesielt radiatorer. I 1920 ble selskapet omstrukturert og fikk navnet Bremer Kühlerfabrik Borgward & Co..

I 1924 begynte selskapet produksjon av den lille trehjulede varebilen Blitzkarren, og i 1925 kom en ny modell kalt Goliath. Sammen med partneren Wilhelm Tecklenburg stiftet Borgward selskapet Goliath-Werke Borgward & Co. I 1931 tok de to partnerne over bilprodusenten Hansa-Lloyd-Werke, og Borgward-gruppen ble dannet.

Den 23. september 1938 åpnet Carl F. W. Borgward Automobil- und Motorenwerke i Sebaldsbrück nær Bremen. Etter Krystallnatten i november 1938 sluttet Borgward seg til NSDAP, og frem til slutten av andre verdenskrig produserte Borgward for det meste biler og lastebiler til det tyske militæret. Da fabrikken ble bombet i 1944 var halvparten av arbeiderne krigsfanger. Etter krigen satt han internert frem til 1948.

I 1949 ble den første bilmodellen under merkenavnet Lloyd lansert, LP 300. Modellen var en liten personbil med chassis og karosseri i tre, utstyrt med totaktsmotor, og var en konkurrent til Volkswagens Boble. Samme år presenterte Borgward også den store personbilen Hansa, som var den første europeiske bilen med pongtongkarosseri.[trenger referanse] Denne ideen var hentet fra amerikanske magasiner som Borgward hadde lest under fengslingen.[trenger referanse]

Selskapets største suksess kom i 1954 med modellen Borgward Isabella. Modellen var moderne, og hadde et design som tiltalte de tyske kundene, som var ute etter amerikanske linjer og kromdetaljer i europeiske dimensjoner.[trenger referanse]

Økt konkurranse i mellomsegmentet, samt et bredt og lite konkurransedyktig modellprogram, sammen med gale finansielle og taktiske valg fra selskapets ledelse, førte Borgward-gruppen inn i en økonomisk krise mot slutten av 1950-tallet.[trenger referanse] En ny modell, Borgward Arabella, var tenkt å løse dette, men modellen solgte dårlig på grunn av kvalitetsproblemer.[trenger referanse]

I 1961 gikk Borgward konkurs, i en av de største konkursene Tyskland hittil hadde sett.[trenger referanse] Deler av fabrikken ble senere kjøpt av Hanomag.

Borgward døde av et hjerteinfarkt den 28. juli 1963, i en alder av 72 år.

Referanser rediger

  1. ^ Munzinger Personen, oppført som Carl F. W. Borgward, Munzinger IBA 00000003529, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Carl Friedrich Wilhelm Borgward, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id borgward-carl-friedrich-wilhelm[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Faceted Application of Subject Terminology, oppført som Carl F. W. Borgward, FAST-ID 128429, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Pressearchiv 20. Jahrhundert, oppført som Carl F. W. Borgward, Pressearchiv 20. Jahrhundert mappe-ID pe/002191, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]