Carl Gustav Boberg (født 16. august 1859 i Mönsterås i Småland i Sverige, død 7. januar 1940 i Kalmar) var en svensk salmedikter, redaktør og politiker. Han satt 20 år (1912-1931) i Riksdagen, men er kanskje best kjent for å ha skrevet salmen «O store Gud», som blant annet er med i Norsk salmebok 2013.

Carl Boberg
Født16. aug. 1859[1][2][3]Rediger på Wikidata
Mönsterås församling[4][2][3]
Død7. jan. 1940[5][3]Rediger på Wikidata (80 år)
Kalmar domkyrkoförsamling[5][2][3]
BeskjeftigelseLyriker,[6] skribent, avisredaktør,[6][7][8][9] misjonsforbundsleder,[6] politiker,[7][8][10] frikyrkoman[6]
Embete
  • Förstakammarledamot (Southern Kalmar County Constituency, 1912–1921)
  • förstakammarledamot (Kalmar County and Gotland County Constituency, 1922–1931) Rediger på Wikidata
EktefelleAnna Maria Elisabeth Persson (18831915)[11][12][2][3]
Selma Charlotta Elisabet Ydrén (1915–)[2][3]
FarNils Petter Jonsson Boberg[1][3]
MorHedvig Gustafva Persdotter[1][3]
PartiFörsta kammarens nationella parti[3][13]
NasjonalitetSverige
GravlagtMönsterås old cemetery[14]
SpråkSvensk
UtmerkelserLitteris et Artibus (1916)[2]
SjangerBibelsk salme
Signatur
Carl Bobergs signatur

Liv og virke rediger

Bakgrunn rediger

Han ble født i Mönsterås i Småland som sønn av en snekker, og jobbet en kort stund som seiler. Hennes foreldre var tømmermannen Nils Petter Jonsson Boberg og Hedvig Gustava Jonsdotter.

Frikirkelig virke rediger

Carl Boberg studerte ved missionsskolan i Kristinehamn årene 1879-1882 og var deretter predikant i Mönsterås missionsförening 1882-1889 - del av Svenska Missionskyrkan. Han forsørget seg imidlertid først og fremst som sløydlærer. Han ble dessuten redaktør for den kristne ukeavisen Sanningsvittnet (1890-1916). Han gav ut sine egne bøker og diktverk på tidskriftets forlag, og kjøpte avisen 1894.

Han var predikant ved Florakyrkan i Stockholm 1890-1892 og Immanuelskyrkan i samme by 1892-1909.

Fra 1897 til 1902 satt han i styret i Missionskyrkan. Men han gikk av for å ikke måtte ta stilling mellom Missionsförbundets to ledere Paul Peter Waldenström og E.J. Ekman. Den sistnevnte var Bobergs gamle lærer ved Missionsskolan.[15]

Politiker rediger

Boberg satt i Riksdagen fra 1912 til 1931, innvalgt fra Allmänna valmansförbundets liste. Fra 1921 var han også statsrevisor.[15] Til forskjell fra mange av de frikirkelige lederne som var frisinnede og liberale, gikk Boberg i en mer konservativ retning.[15][16] I riksdagens presentasjonsmateriale som ble utgitt i samband med 100-årsjubileet forv kvinneligstemmerett fremholdes at Boberg argumenterte mot kvinners stemmerett. Han skal ha sagt at «kvinnor, om de valdes till riksdagsledamöter, skulle skymma sikten i möteslokalerna med sina bredbrättade hattar. Dessutom, anförde han, utgjorde de vassa hattnålarna ett vapen, varför kvinnor med hattnålar var otänkbara som parlamentariker.»[17]

Likesom mange høyrepolitikere var Boberg tydelig tyskvennlig på 1930-tallet. I en bokanmeldelse av Harry Netzells «Då brister själen ut... En biografi om Carl Boberg» diskuterer imidlertid lokalhistorikeren Jonny Nilsson om hvor nær nazismen Boberg egentlig stod. Å være tyskvennnlig var knapt noe uvanlig, konstaterer Nilsson, men mener ogå at Boberg forekommer i dagspresse med uttalelse som kan ses som at han taler forståelsesfullt om diktatur for å motstå sosialisme og konservatisme. Nilsson påstår at Boberg også hyller Paul von Hindenburg, Adolf Hitler og Franz von Papen, og at det er uklart om og i så fall når han tok avstand fra nazismen.[16]

Forfatter av dikt og salmer rediger

Han gav ut mer enn 60 dikt, salmer og gospelsanger og samarbeidet blant annet med salmedikteren Lina Sandell.[18] Salmene hans er med i flere salmebøker, både i Sverige og andre land.

O store Gud er den mest kjente. Denne er forøvrig den eneste svenske salme som er blitt sunget inn av Elvis Presley. Sangen er en naturromantisk beskrivelse av Guds skapelse, som i hvert refreng munner ut i at sangforfatteren kjenner lyst til å rope ut at Gud er stor. Den ble skrevet etter at Boberg hadde opplevd et tordenvær ved Kalmarsund.[19]

I 1916 ble han tildelt utmerkelsen Litteris et Artibus.[15]

Boberg var gift to ganger og døde i en alder av 80 i Kalmar i 1940.

Bobergs tekster er siden 1. januar 2011 fri for publisering. For sitt politiske arbeid ble Carl Boberg utsett til ridder av Vasaorden i 1917 og av Nordstjärneorden 1923.[15]

Carl Boberg er og namnet på et Kustpilen-tog, som trafikerer Stångådalsbanan mellom Linköping og Kalmar.

Salmer rediger

Referanser rediger

  1. ^ a b c «Mönsterås kyrkoarkiv, Födelse- och dopböcker, SE/VALA/00258/C/8 (1851-1860), bildid: C0028276_00085, sida 78», side(r) 78, Nationell Arkiv Databas SE/VALA/00258/C/8, «54, Carl Gustaf, 16, 21, Husegaren Nils Pet? Jonsson... Gustafva Persdotter»[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c d e f Svenskt biografiskt lexikon, «Carl G Boberg», Svensk biografisk leksikon-ID 17838[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b c d e f g h i Tvåkammar-riksdagen 1867–1970, side(r) 264, oppført som Boberg i Stockholm senare Bistingsmåla o Kalmar, Carl G, Svenskt porträttarkiv sj9PGLAlnmUAAAAAABgcjA, bind 2, besøkt 3. januar 2022[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Sveriges befolkning 1930, oppført som Boberg, Carl Gustaf, f. 1859 i Mönsterås Kalmar län, Redaktör f., sok.riksarkivet.se, besøkt 4. april 2023[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b church death record, «Kalmar kyrkoarkiv, Död-och begravningsböcker, SE/VALA/00177/F/11 (1937-1942), bildid: 80004754_00104, sida 89», side(r) 89, Nationell Arkiv Databas SE/VALA/00177/F/11, «3, Jan, 7,1,, Broberg, Carl Gustaf, redaktör ....(18)59, 15/8.....»[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b c d "Carl G Boberg"; Svenskt biografiskt lexikon; Svensk biografisk leksikon-ID: 17838.
  7. ^ a b https://runeberg.org/svriks24/0029.html; Sveriges riksdag 1924 : porträttalbum; oppført som: Carl Gustaf Boberg (N); side(r): 31; besøksdato: 28. februar 2022.
  8. ^ a b https://sok.riksarkivet.se/?postid=Folk_128320030; Sveriges befolkning 1930; oppført som: Boberg, Carl Gustaf, f. 1859 i Mönsterås Kalmar län, Redaktör f.; besøksdato: 4. april 2023.
  9. ^ https://sok.riksarkivet.se/?postid=Folk_113270121; Folketellingen 1900 i Sverige; oppført som: Boberg, Carl Gustaf, f. 1859 i Mönsterås Kalmar län, Redaktör; besøksdato: 22. november 2023.
  10. ^ Tvåkammar-riksdagen 1867–1970; besøksdato: 3. januar 2022; oppført som: Boberg i Stockholm senare Bistingsmåla o Kalmar, Carl G; side(r): 264; Svenskt porträttarkiv: sj9PGLAlnmUAAAAAABgcjA; bind: 2.
  11. ^ Folketellingen 1900 i Sverige, oppført som Boberg, Carl Gustaf, f. 1859 i Mönsterås Kalmar län, Redaktör, sok.riksarkivet.se, besøkt 22. november 2023[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ Swedish Census 1890, oppført som Boberg, Carl Gustaf, f. 1859 i Mönsterås Kalmar län, Redaktionsbitr, sok.riksarkivet.se, besøkt 22. november 2023[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ Sveriges riksdag 1924 : porträttalbum, oppført som Carl Gustaf Boberg (N), runeberg.org, side(r) 31, besøkt 28. februar 2022[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ «Mönsterås gamla kyrkogård Mönsterås församling, Växjö stift, Kalmar län», undertittel Kulturhistorisk inventering av kyrkogårdar/begravningsplatser i Växjö stift 2006, besøkt 21. november 2023, «Av de mersärpräglade kan dock nämnas vården över familjen Boberg som består av en ängel i marmorpå en sockel av granit. Carl Boberg föddes 1859 i Mönsterås. Han var verksam somslöjdlärare, predikant och riksdagsman.»[Hentet fra Wikidata]
  15. ^ a b c d e B.N. Söderberg: Carl G Boberg, 12. mars 2021, Svenskt Biografiskt Lexikon, Band 5, Riksarkivet, 1925
  16. ^ a b Jonny Nilsson: Välskriven bok om Carl Boberg griper tag och väcker frågor, 9. november 2010, lest 12. mars 2021, Mönsteråsbloggen.
  17. ^ En otäck gammal hattfuling, lest 12. mars 2021, Demokrati100.se Om vägen till allmän och lika rösträtt, Sveriges riksdag
  18. ^ Forrest Mason McCann (1997), Hymns & History: An Annotated Survey of Sources (Abilene, Texas: ACU Press Arkivert 12. januar 2008 hos Wayback Machine.), ISBN 0-89112-058-0 , pp. 224-225, 360, 584.
  19. ^ O store Gud[død lenke], lest 12. mars 2021, Institutet för språk och folkminnen

Eksterne lenker rediger