Carl August Hans Jacob Gulbranson
Carl August Hans Jacob Gulbranson (født 18. oktober 1900 på Vestby Gods i Enebakk, død 28. februar 1961) var en norsk jurist, høyesterettsadvokat og dommer. Under andre verdenskrig var han aktiv i Hjemmefronten, som medlem av Hjemmefrontens Næringsgruppe.
| Carl August Hans Jacob Gulbranson | |||
|---|---|---|---|
| Født | 18. okt. 1900 | ||
| Død | 28. feb. 1961 (60 år) | ||
| Beskjeftigelse | Jurist | ||
| Far | Axel Fridtjof Gulbranson | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Vestre gravlund | ||
Familie rediger
Carl August Gulbranson var sønn av godseier Axel Fridtjof Gulbranson (1866–1950) og Gunhild Kristine Blom (1873–1950). Han var nevø av general Carl Hagbarth Gulbranson (1870–1940) og fetter av politiker, forretningsmannen og motstandsmannen Carl August Pettersen Wright. (1893-1961). Bestefar var godseier Carl August Gulbranson, oldefar var grosserer Hans Gulbranson (1787-1868).
I 1931 giftet Gulbranson seg med Dagny Holmboe (1908–1990), som var datter av kjøpmann Hjalmar Wilhelm Holmboe (1875–1941) og Marie Frederikke Lehne (1878–1966).
Carl Gulbranson og Dagny Holmboe fikk barna: Sonja Gulbranson (f.1932), Eva-Marie Gulbranson (1935-2013) og Axel Fridtjof Gulbranson (1939)
Utdannelse rediger
Gulbranson tok eksamen artium i 1919, og dro i 1920 til England for å studere. I 1924 tok han juridisk embetseksamen. Deretter dro han til Paris, og fra 1925 til 1926 studerte han folkerett og internasjonal privatrett i Paris.
Yrkesliv og motstandsarbeid rediger
I 1926 fikk Gulbranson bevilgning som overrettssakfører. Han ble dommerfullmektig ved Tromsø byfogdembete i 1927. I 1928 ble han ansatt som sekretær i Utenriksdepartementet; denne stillingen hadde han frem til han i 1930 ble utstasjonert ved generalkonsulatet i London.
I 1931 startet han saksførerforretning i kompaniskap med høyesterettsadvokat Harald Ramm. Gulbranson ble høyesterettsadvokat i 1934.[1]
Under andre verdenskrig ble han medlem av Hjemmefrontens Næringsgruppe, som var blitt nedsatt av Hjemmefrontens koordinasjonskomite[2] i 1944.
Etter krigen ble han i 1945 utnevnt til sjef for Erstatningsdirektoratets forvaltningsavdeling. Han overtok i 1946 stillingen som direktør for Erstatningsdirektoratet etter Sjur Lindebrække og Jens Christian Hauge, etter at Lindebrække ble stortingsrepresentant for Høyre og Hauge ble forsvarsminister i Einar Gerhardsens andre regjering. Da prosessen mot forfatteren Knut Hamsun[3] kom opp for Høyesterett den 18. juni 1948, førte høyesterettsadvokat Carl August Gulbranson selv saken for Erstatningsdirektoratet.
Gulbranson satt som medlem av styret i Oslo krets av Den Norske Sakførerforening[1] i perioden 1945–1948.
I 1958 ble Gulbranson sorenskriver i Nedenes.
Den 20. januar 1953 ble Carl August Gulbranson slått til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden.[4]
Carl August Hans Jacob Gulbranson er stedt til hvile ved Gulbransons familiegrav på Vestre gravlund i Oslo.
Referanser rediger
- ^ a b Christophersen, Rolf. Medlemmer av den Norske Sakførerforening 1. juli 1950. H. Aschehoug & CO (W. Nygaard), Oslo 1951.
- ^ Semb-Johansson, Arne (1995). «Noter». Fem år for fred og frihet: Med Milorg 1940-1945. Oslo: J.W.Cappelens Forlag as. s. 225. ISBN 82-02-15452-9. «Medlemmer av Koordinasjonskomiteen var...»
- ^ «Må Hamsun ut med 425.000 kroner». Arbeiderbladet. 21.06.1948. «Erstatningsdirektoratets representant i Hamsun-saka i Høyesterett, advokat Gulbranson....»
- ^ «H.M Kongen». Sandefjord Blad. 21. januar 1953. s. 1. «H.M.Kongen har den 20.januar 1953 i den kgl. St.Olavs Ordenutnevnt til Ridder av 1. klasse Carl August Hans Jacob Gulbranson for fortjenestefull utførelse av offentlig verv.»