Caquetio (også skrevet caquetío, caiquetio, caiquetia) var et folk som ved europeernes ankomst på slutten av 1400-tallet holdt til i området ved Maracaibosjøen i dagens Venezuela og på øyene utenfor, det vil si Aruba, Curaçao og Bonaire. Språket deres tilhørte gruppen av arawakspråk. Spanierne oppfattet alle folkene i området som «cariber», kannibaler som kunne tas som slaver.[1] På grunn av dette trakk caquetioene innover på fastlandet, men ble likevel utryddet. Nabofolkene quiriquire og jirajara led samme skjebne.[2] Caquetioene drev intensivt jordbruk og dyrket mais, søtpotet og maniok. De sanket kaktusfrukt og ville vekster og drev også jakt.

Referanser rediger

  1. ^ Jordens folk. Bind 5. Sør-Amerika, Oslo: Cappelen, 1976, s. 274.
  2. ^ «Caquetío», Encyclopædia Britannica. Lest 27. august 2017.