Camelus knoblochi
Camelus knoblochi er en utdødd kamel som var utbredt i Eurasia. Den er den største kjente arten i slekta Camelus.
| Camelus knoblochi | |||
|---|---|---|---|
| Nomenklatur | |||
| Camelus knoblochi Nehring, 1901 | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | dyr | ||
| Rekke | ryggstrengdyr | ||
| Klasse | pattedyr | ||
| Orden | klovdyr | ||
| Underorden | Tylopoda | ||
| Familie | kameldyr | ||
| Slekt | kameler | ||
| Alder | midtre og yngre pleistocen | ||
| Økologi | |||
| Habitat: | steppe, skogsteppe | ||
| Utbredelse: | Øst-Europa, Asia | ||
Oppdagelse rediger
De sandige og leirete elvebreddene langs Volga mellom Volgograd og Saratov i Sør-Russland har lenge vært kjent for at det ligger store dyrebein der. Beina kommer fra en rekke ulike arter, og rester av en stor kamel er vanlige. Den russiske arkeologen og oppdagelsesreisende Poliakov foreslo i 1880 å beskrive kamelen som Camelus volgensis, men en formell artsbeskrivelse ble aldri publisert.[1]
Den tyske paleontologen Alfred Nehring beskrev i 1901 kamelen som Camelus knoblochi. Artsnavnet hedrer Alexander Knobloch, en fabrikkeier som i 1880 hadde sendt en skalle med underkjeve fra nedre Volga til det zoologiske museet i St. Petersburg. Denne skallen er nå holotypen for Camelus knoblochi.[1]
Utbredelse i midtre pleistocen rediger
Camelus knoblochi har kanskje oppstått i Sentral-Asia, og det er gjort et funn fra tidlig midtre pleistocen i Tadsjikistan. Isolerte funn fra tidlig midtre pleistocen er også gjort i Øst-Europa, for eksempel i Tiraspol i Moldova.[1]
I sein midtre pleistocen hadde arten en vid utbredelse fra bredden av Azovhavet østover til Transbajkal. Den fantes blant annet i Nord-Kaukasia, langs det midtre og nedre løpet til Volga, ved Det kaspiske hav, Kasakhstan, Tadjikistan, Altajfjellene, sørlige Vest-Sibir og sørlige og vestlige Transbajkal.[1]
I denne perioden var Camelus knoblochi en typisk representant for Singyl- og Khazar-faunakompleksene. Andre store pattedyr i disse faunaene var ulv, steppemammut (Mammuthus chosaricus), det enorme neshornet Elasmotherium sibiricum, merckneshorn, steppebison (Bison priscus longicornis), saigaantilope, kjempehjort og hjort. De andre artene viser at Camelus knoblochi levde på steppe eller skogsteppe, og at den ikke var et ørkendyr som de nålevende kamelene.[1]
Utbredelse i yngre pleistocen rediger
I begynnelsen av den svært kalde og tørre saaleistiden forsvant Camelus knoblochi fra Øst-Europa, og i yngre pleistocen ble den en ren asiatisk art. Utbredelsen strakte seg mellom 39° og 54° nord fra Uralfjellene til nordøstlige Kina. Arten var en del av Mammuthus–Coelodonta-faunaen.[1]
I en lokalitet i den kinesiske provinsen Jilin er Camelus knoblochi funnet sammen med struts (Struthio anderssoni), murmeldyr (Marmota sp.), sisel (Citellus sp.), ulv, rødrev, brunbjørn, hyenen Crocuta ultima, tiger, ullhåret mammut, przewalskihest (Equus przewalskyi), halvesel (E. hemionus), ullhåret neshorn, kjempehjort (Megaceros ordosianus), wapiti, przewalskigaselle (Procapra przewalskyi), bøffel (Bubalus sp.), Bison exiguus og urokse.[2]
I Tsagaan Agui i Mongolia er det gjort et funn som er datert til 59 000–44000 BP. Her levde Camelus knoblochi sammen med arter som hulehyene (Crocuta spelaea), halvesel, argalisau, sibirsteinbukk, mongoliagaselle (Procapra gutturosa), tibetantilope (Pantholops hodgsonii) og tolaihare (Lepus tolai). Mange av disse artene er typiske steppeformer.[3]
Føden til Camelus knoblochi bestod sannsynligvis mest av gras, men den åt også blader og kvister. Utryddelsen skyldes det tørre klimaet i yngre pleistocen som førte til dramatiske endringer i plantesamfunnene. Kamelene ble presset ut i områder med tørr steppe og halvørken på grunn av konkurranse med mer effektive blad- og urteetende arter i hjorte- og kvegfamiliene. Den store Camelus knoblochi døde ut og ble erstattet av baktriakamel (C. bactrianus), som er bedre tilpasset krevende forhold og mindre næringsrik vegetasjon.[1]
Referanser rediger
- ^ a b c d e f g V. Titov (2008). «Habitat conditions for Camelus knoblochi and factors in its extinction». Quaternary International. 179 (1): 120–125. Bibcode:2008QuInt.179..120T. ISSN 1873-4553. doi:10.1016/j.quaint.2007.10.022.
- ^ Tang Zhuo Wei m.fl. (2003). «The late Pleistocene fauna from Dabusu of Qian'an in Jilin province of China». Vertebrata Palasiatica. 41 (2): 137–146. ISSN 2096-9899.
- ^ A.M. Klementiev m.fl. (2022). «First documented Camelus knoblochi Nehring (1901) and fossil Camelus ferus Przewalski (1878) from Late Pleistocene archaeological contexts in Mongolia». Frontiers in Earth Science. 10: 861163. ISSN 2296-6463. doi:10.3389/feart.2022.861163.
Eksterne lenker rediger
- (en) Camelus knoblochi hos NCBI
