Bysantinsk gresk

språk

Bysantinsk gresk (ISO639-3: gkm[1]), også kalt middelaldergresk, er en sammenfattende betegnelse for alle de former for gresk som ble talt og skrevet i Østromerrikets tid. Det dateres vanligvis til å oppstå på et tidspunkt mellom det 4. og det 6. århundre og bli benyttet til midten av det 15. århundre.

Dialekter i byer og områder i den senere tid av Østromeriket
Eksempel på bysantinsk gresk i et manuskript fra ca 1020

Bysantinsk gresk utgjør ikke en lingvistisk homogen form for gresk, men er et helt spektrum av forskjellige varianter innenfor den diglossi som ble utviklet i gresk.[2] Det talte hverdagsspråk utviklet seg på grunnlag av det tidligere talte koiné og nådde omkring årtusenskiftet (det vil si år 1000) et nivå som på mange måter grammatisk og fonologisk minner om det nåværende nygresk.

Den skrevne litteratur som avspeiler dette demotiske greske språk begynner å dukke opp omkring år 1100. Side om side med det talte hverdagsspråk bibeholdt det meste skrevne gersk bevisst arkaiske former. Disse former kan ytterligere underinndeles i forskjellige stilistiske registre. De spenner fra en moderat arkaisk stil som ble anvendt i det mest hverdagsaktige skriftspråk som overveiende er basert på det skrevne koiné i Bibelen og den tidlige kristne litteratur, og til en sterkt kunstferdig og lærd stil som ble anvendt av skribenter med større litterære ambisjoner, der de imiterer modellen fra klassisk attisk og derved fortsetter den atticistiske bevegelse fra den senere del av antikken.

Referanser rediger

  1. ^ «SIL». Arkivert fra originalen 3. januar 2013. Besøkt 22. februar 2014. 
  2. ^ Toufexis, Notis (2008). «Diglossia and register variation in Medieval Greek». Byzantine and Modern Greek Studies. 32: 203-217. 

Litteratur rediger

Eksterne lenker rediger