Byge
En byge eller skur er nedbør som kommer fra cumulonimbus-skyer (bygeskyer). Det kan også komme lette byger fra større cumulus-skyer (haugskyer), men dette er sjelden i Norge. Nedbøren kan komme i form av regn, hagl, sludd og/eller snø, avhengig av temperaturer og stabilitetsforhold i atmosfæren. Et synlig tegn på nedbør er fallstriper, og deres utseende og omfang antyder hva slags og hvor mye nedbør som kan forventes.
Bygenes omfang og intensitet varierer innen vide grenser, men i Norge forekommer de kraftigste bygene vanligvis på varme sommerdager. En byge varer gjerne bare en liten stund, men av og til kan bygene komme så tett at det virker som sammenhengende nedbør. Det kan være tilfelle hvis ustabil bygeluft presses opp mot åser og fjell, noe som vil forsterke bygetendensen. Under slike forhold kan nedbørmengdene bli svært store, av og til med flommer og skred til følge. Således ble f.eks. Storofsen i 1789 skapt av enorme nedbørmengder, antagelig i form av byger.
Byger kan være lokale (ofte i form av ettermiddagsbyger) eller være del av et større værsystem – f.eks. en kaldfront, et tråg, en tropisk syklon eller et polart lavtrykk.
Byger gir ofte vindkast eller vindvariasjoner. Forvarsler om sterke vindkast kan være tydelige bevegelser i bygeskyene, eller at skyene selv beveger seg hurtig. Byger kan også føre til tordenvær. Tornadoer dannes gjerne i kraftige tordenbyger.
Etymologi rediger
Ordet byge (bøy(e)) stammer fra nederlandsk, har sammenheng med brå og ble opprinnelig brukt om vindbyge. Skur (herav engelsk shower) kommer fra norrønt og har sammenheng med gå, skride, jf. f.eks. Det går en skur borte i åsen.