Bussboikotten i Montgomery
Bussboikotten i Montgomery var en politisk og sosial protestaksjon som rettet seg mot raseskillelovene i kollektivtransporten i byen Montgomery i Alabama.
Rasesegregeringen på bussene rediger
Fra slutten av 1800-tallet til midten av 1900-tallet, ble Jim Crow-lovene praktisert i mange av sørstatene i USA. Disse medførte rasesegregering blant annet på busser, og betydde i praksis at mennesker av sort hudfarge hadde færre rettigheter enn hvite, også som passasjerer på enhver buss. Rasesegregeringen på bussene i Montgomery fungerte slik at hvite mennesker gikk på bussene foran, og sorte gikk på bak. Så lenge det var plasser, fylte passasjerene opp setene, helt til bussen ble full og de to gruppene møtte hverandre på midten. Hvis da nye sorte reisende kom på bussen, måtte de stå, men om det i en slik situasjon kom på hvite mennesker, måtte de sorte som satt på plassene nærmest de hvite passasjerene, avgi både plassen og hele seterekken til de nyankomne hvite passasjerene. Da ble en helt ny rekke frigjort for hvite passasjerer, samtidig som en unngikk at hvite og sorte passasjerer satt på samme rekke.
Ofte var det slik at de sorte måtte gå på bussen foran, betale, og så gå av igjen, for å gå på bussen bak gjennom en egen dør.[1][2] Ved noen anledninger kjørte bussjåføren da fra de sorte passasjerene før de rakk å komme på bussen igjen.[3] Busselskapet National City Lines eide det lokale busselskapet Montgomery Bus Line på denne tiden, og for øvrig en rekke andre busselskaper flere steder i USA.
Rosa Parks rediger
Den utløsende årsaken til boikottens begynnelse fant sted den 1. desember 1955, på buss nummer 2857, etter at afroamerikanske Rosa Parks nektet å gi fra seg setet sitt til en hvit mann . Den hvite mannen hevdet han hadde rett på det «svarte setet» siden den hvite delen var full, men på tross av bussjåføren, James F. Blake, sine kommandoer, ble Rosa Parks sittende.
Motivet var at hun var lei av å bli behandlet som en annenrangs borger. Dessuten hadde hun 12 år tidligere opplevd å bli frakjørt av bussen etter at hun hadde betalt. Den gangen var det også James F. Blake som kjørte, og det var lite Rosa Parks kunne gjøre med saken. Den 1. desember var derimot ting annerledes, og da Blake ba alle de sorte forlate den rekken Parks satt på, adlød alle unntatt henne. Parks ble arrestert for ikke å etterkomme bussjåførens seteanvisninger.
Hun ble funnet skyldig 5. desember,[4] og ble ilagt en bot på $10 pluss saksomkostninger på $4[5]. Hun anket saken, og E.D Nixon og Clifford Durr betalte kausjonen samme kveld.
Boikottaksjonen rediger
Saken ble en viktig symbolsak for den amerikanske borgerrettighetsbevegelsen. Kvelden etter samlet 50 ledere i det fargede miljøet seg, ledet av de nokså ukjente Martin Luther King jr. og Ralph Abernathy, for å diskutere passende aksjoner etter hendelsen. Resultatet var at hele det fargede miljøet gjennomførte en 381 dager lang bussboikott, som varte fra desember 1955 til desember 1956. I og med at majoriteten av busspassasjerene var fargede, hadde dette store konsekvenser for busselskapets økonomi. Boikotten førte til at et stort antall busser ble stående parkert i månedsvis, inntil lovene som tillot segregering på offentlige transportmidler, ble opphevet. Denne hendelsen var dessuten med på å sette i gang flere andre protester mot segregeringen.
Samtidig ble det iverksatt motaksjoner fra enkelte hvite kretser i tilknytning til White Citizens' Council, der medlemstallet ble doblet i løpet av boikotten. Husene til både Martin Luther King jr. og Ralph Abernathy ble utsatt for brannbomber, og det samme skjedde med fire sorte baptistkirker. I tillegg ble mange av de som boikottet bussene angrepet.
I henhold til en bestemmelse fra 1921 ble 156 sorte demonstranter arrestert for å «hindre» en buss. Blant dem var King. Han ble ilagt en bot på $500 eller 386 dager i fengsel, og sonet to uker. Dette slo tilbake på myndighetene da fengslingen av King ga protesten stor oppmerksomhet over hele USA. Selv kommenterte King arrestasjonen ved å si: «I was proud of my crime. It was the crime of joining my people in a nonviolent protest against injustice.»[6]
Virkning rediger
Det viktigste resultatet av boikotten var ikke at busselskapene mistet store deler av inntektene sine, men at De forente staters høyesterett, den 20. desember 1956, kom fram til at raseskillelovene i Alabama og Montgomery var grunnlovsstridige.[7]
Denne seieren førte til at byen måtte endre sine vedtekter til at alle passasjerer kunne sitte hvor de ville. Bussboikotten ble opphevet på samme dag, etter å ha vært i effekt i 381 dager.
Boikotten hadde virkninger langt utenfor Montgomery og den rasesegregeringen som hadde vært i effekt på offentlig transport flere steder. Den ga gjenklang gjennom hele USA og ble en viktig stimulans for borgerrettighetsbevegelsen,[8] da den fikk sin første, store seier. Den ga også Martin Luther King, jr. nasjonal oppmerksomhet og gjorde ham til en av borgerrettighetsbevegelsens viktigste ledere.
Referanser rediger
- ^ Garrow, David J. Bearing the Cross: Martin Luther King Jr. and the Southern Christian Leadership Conference, side 13, 1986 ISBN 0-394-75623-1. David Garrow skrev: «Mrs. [Rosa] Parks once told ... how she had been physically thrown off a bus some ten years earlier when, after paying her fare at the front of the bus, she had refused to get off and reenter by the back door -- a custom often inflicted on black riders.»
- ^ Martin Luther King, Jr.: Stride Toward Freedom: The Montgomery Story, gjengitt: Montgomery Bus Boycott Arkivert 18. oktober 2011 hos Wayback Machine.: «Frequently Negroes paid their fare at the front door, and then were forced to get off and reboard at the rear.»
- ^ William J. Cooper, Jr., Thomas E. Terrill: The American South: A History, bind II, 4 ed., Rowman and Littlefield, 2009, side 730.
- ^ «Parks, Rosa Louise». Encyclopedia Americana.
- ^ «Rosa Parks, civil rights icon, dead at 92» The Boston Globe, 25. oktober 2005, besøkt 1. desember 2010
- ^ The Life and Words of Martin Luther King, Jr. (del 1 av 2)
- ^ Montgomery Bus Boycott, besøkt 1. desember 2010
- ^ Wright, H. R: The Birth of the Montgomery Bus Boycott, side 123. Charro Book Co.,Inc.,1991. ISBN 0-9629468-0-X