Burmeister & Wain

dansk skipsverft og motorfabrikk

Burmeister & Wains Maskin- og Skibsbyggeri var et dansk skipsverft, spesielt kjent for sine store dieselmotorer for skip. Verftet ble grunnlagt i 1843 og nedlagt i 1996. Burmeister & Wain var pionerer i utvikling av dieselmotorer for handelsfartøy og verftet var også i mange år en betydelig leverandør av skip til norske skipsredere.

Baumgarten og Burmeisters verksted på Christianshavn ca. 1850.

Etableringen rediger

I 1843 etablerte en holstensk snekker Hans Heinrich Baumgarten et mekanisk verksted på Købmagergade i København. Han inngikk i 1846 i kompaniskap med Carl Christian Burmeister, og verkstedet ble flyttet til Christianshavn under navnet Baumgarten og Burmeister. I 1858 bygget verftet det første danskbyggede jerndampskipet.

I 1861 valgte Baumgarten å trekke seg, og i 1865 inngikk Burmeister kompaniskap med underdirektøren fra verftet, William Wain. I 1871 ble virksomheten rammet av kapitalmangel og streiker.

Omdannelse til aksjeselskap rediger

Med stiftelsen av DFDS måtte det også anlegges maskinverksteder og skipsverft. C.F. Tietgen foreslo å omdanne det lille firmaet til et aksjeselskap med en aksjekapital på 6 millioner danske kroner. Selskapet ble stiftet i 1872 og fikk fra starten mange ordre. Tietgen tok rollen som styreformann, mens Burmeister og Wain var direktører.

I 1872 ble det åpnet et skipsverft på Refshaleøen. Her ble i 1879-80 det danske kongeskip «Dannebrog» bygget, og i 1912 for ØK verdens første store dieselmotorskip, MS «Selandia». Selskapet bygget i 1897 en ny maskinfabrikk på grunnen på Christianshavn.

Selskapet måtte rekonstrueres med statlig bistand i 1932 og ble oppdelt i et driftsselskap og et avviklingsselskap. Senere kunne kreditorene alle tilbakebetales.

I 1971 var selskapet igjen i krise og ble delt i en verftsdel og en motor- og maskinfabrikk, B&W Motor.

 
Burmeister & Wain skipsdieselmaskin, montert ombord i en VLCC, kun en mindre del av hele maskinen vises

Jan Bonde Nielsen fikk i 1974 kontrollen med selskapet og tok posisjonen som styreformann. Ideen var å satse på produksjon av standard bulkcarriere. B&W Motor ble delvis kjøpt tilbake i en holdingselskapskonstruksjon.

Jan Bonde Nielsen utvidet konsernet med bl.a. Glud & Marstrand og selskapet Gredana, som eide Grenaa Dampvæveri, hvis midler ble anvendt til å kjøpe B&W-aksjer.

Fra 1978 var Jan Bonde Nielsen gjenstand for betydelig medieomtale, og selskapet kom i 1979 i likviditetsproblemer og måtte selge halvdelen av B&W Diesel til de tyske M.A.N.-konsernet. I 1980 ble Bonde Nielsen avsatt, og selskapet gikk konkurs. M.A.N. overtok B&W Diesel helt.

Etter en ny rekonstruksjon stanset selskapet betalinger i 1995, og da en rekonstruksjonsplan brøt sammen gikk det konkurs i 1996 etter flere års drift på sparebluss. Historien bak B&Ws storhet og fall hadde spor langt inn i den danske finansverden.

Arbeiderorganisering på B&W rediger

B&W har fra selskapets tidlige år stått som et godt eksempel på en sterk arbeiderorganisering. Mens de ansatte i mange virksomheter hadde vanskeligheter med å organisere seg, hadde man på B&W allerede fra omkring 1900 et velfungerende samarbeide med ledelsen av firmaet, som betød at man organiserte seg uten problemer.

Blant det verftsarbeiderne gjennomførte er opprettelsen Arbejdernes byggeforening som bygget bydelen Humleby på det nåværende Vesterbro. Husene som ligger i nærheten av Carlsberg – derav navnet – ble finansiert ved at arbeiderne innbetalte en andel av lønnen til foreningen.

Se også rediger

Litteratur rediger

  • Ole Lange: Juvelen der blev til skrot. Kampen om B&W 1945-1996, Gyldendal, København 2001.
  • Niels Jul Nielsen: Virksomhed og arbejderliv. Bånd, brudflader og bevidsthed på B&W 1850-1920 (København 2002).
  • Niels Jul Nielsen: Mellem storpolitik og værkstedsgulv (København 2004)
  • Bjørn Andersen: En historie om B&W Skibsværft: Mellem storpolitik og værkstedsgulv