Bundesnachrichtendienst
Bundesnachrichtendienst (BND, «den føderale etterretningstjenesten») er ved siden av Bundesamt für Verfassungsschutz og den militære etterretningstjenesten en av Tysklands tre føderale etterretningstjenester og har sete i Pullach ved München samt i Berlin. Den er underlagt Forbundskanslerens kontor.
| Bundesnachrichtendienst | |||
|---|---|---|---|
| BND | |||
 | |||
 | |||
| Offisielt navn | Bundesnachrichtendienst | ||
| Type | Etterretningstjeneste | ||
| Virkeområde | Tyskland | ||
| Etablert | 1. april 1956 | ||
| Leder | Bruno Kahl (1. juli 2016), Reinhard Gehlen (1. april 1956; 30. april 1968), Gerhard Wessel (1. mai 1968; 31. desember 1978), Klaus Kinkel (1. januar 1979; 26. desember 1982), Eberhard Blum (27. desember 1982; 31. juli 1985), Heribert Hellenbroich (1. august 1985; 27. august 1985), Hans-Georg Wieck (4. september 1985; 2. oktober 1990), Konrad Porzner (3. oktober 1990; 31. mars 1996), Gerhard Güllich (1. april 1996; 4. juni 1996), Hansjörg Geiger (4. juni 1996; 17. desember 1998), August Hanning (17. desember 1998; 30. november 2005), Ernst Uhrlau (1. desember 2005; 31. desember 2011), Gerhard Schindler (1. januar 2012; 30. juni 2016) | ||
| Hovedkontor | Berlin | ||
| Underlagt | Bundeskanzleramt | ||
| Budsjett | 832,86 mill. euro (2017) | ||
| Ansatte | 6 500 (2012) | ||
| Jurisdiksjon | Tyskland | ||
| Nettsted | www.bnd.bund.de (de, en) | ||
 Bundesnachrichtendienst 52°32′02″N 13°22′36″Ø | |||
Mens Bundesamt für Verfassungsschutz hovedsakelig er innrettet mot indre trusler, er Bundesnachrichtendiensts oppgave å skaffe sikkerhets- og utenrikspolitiske opplysninger om og fra andre land, ved hjelp av spionasje og andre midler.
Bundesnachrichtendienst har ca. 6 050 ansatte som arbeider ved dens to hovedkontorer, samt ved ca. 100 andre hemmelige kontorer i Tyskland (deriblant 70 i Bayern) og ca. 100 kontorer i utlandet. I øyeblikket blir et nytt hovedkontor bygget i det sentrale Berlin, og det er meningen å flytte hele hovedkontorvirksomheten hit. En viktig grunn er ønsket om geografisk nærhet til den føderale regjeringen.
Historie rediger
BND springer ut av den tidligere såkalte Organisation Gehlen, dannet av tidligere medlemmer fra avdelingen Fremde Heere Ost (FHO) i den tyske generalstab under annen verdenskrig, som hadde ansvar for å skaffe opplysninger om landets fiender i øst (dvs. først og fremst i sovjetunionen). Reinhard Gehlen hadde ledet FHO fra 1942. Etter krigen ble han bedt av amerikanerne om å gjenoppbygge etterretningsorganisasjonen. For amerikanere var hans kunnskaper om sovjethæren interessant. Han fikk med seg et stort antall av sine tidligere medarbeidere. På denne måten kunne de få en ny identitet som mange var interessert i. Gehlen ansatte også en del SS-, SD- og Gestapo-offiserer.[1]
Organisation Gehlen ble til Bundesnachrichtendienst i 1956.
Mellom 1948 og 1952 støttet Organisation Gehlen en gruppering i Polen som angivelig arbeidet for å styrte det sovjetinnsatte kommunistregimet. Da det i 1952 ble avslørt at det var en falsk sovjetiskkontrollert organisasjon som hadde mottatt penger førte det til en skandale. BND ble også kritisert på 90-tallet for hverken å ha klart å forutse murens fall, Sovjetunionens sammenbrudd eller den tyske gjenforeningen. Ofte blir det imidlertid innvendt at de færreste hadde forutsett dette.
BNDs virksomhet er lite offentlig, og derfor er lite kjent om organisasjonens virke. I november 2005 ble det avslørt at organisasjonen hadde drevet omfattende overvåkning av journalister i perioden 1993–1994.
Hovedkvarter rediger
BNDs hovedkvarter ligger i Mitte i Berlin og huser 4000 ansatte.[2] Bygningen er på 260 000 m² og er verdens største hovedkontor for etterretning.[3]
Presidenter for Bundesnachrichtendienst rediger
BND ledes av en president, og har også flere visepresidenter. Presidenter siden 1956 har vært:
| President | |||||
| Navn (født, død) | Tiltrådte | Fratrådte | |||
|---|---|---|---|---|---|
| 1 | Reinhard Gehlen (1902 – 1979) | 1. april 1956 | 30. april 1968 | ||
| 2 | Gerhard Wessel (1913 – 2002) | 1. mai 1968 | 31. desember 1978 | ||
| 3 | Klaus Kinkel (* 1936) | 1. januar 1979 | 26. desember 1982 | ||
| 4 | Eberhard Blum (1919 – 2003) | 27. desember 1982 | 31. juli 1985 | ||
| 5 | Heribert Hellenbroich (* 1937) | 1. august 1985 | 27. august 1985 | ||
| 6 | Hans-Georg Wieck (* 1928) | 4. september 1985 | 2. oktober 1990 | ||
| 7 | Konrad Porzner (* 1935) | 3. oktober 1990 | 31. mars 1996 | ||
| 8 | Gerhard Güllich (* 1937) (kommissarisk) | 1. april 1996 | 4. juni 1996 | ||
| 9 | Hansjörg Geiger (* 1942) | 4. juni 1996 | 17. desember 1998 | ||
| 10 | August Hanning (* 1946) | 17. desember 1998 | 30. november 2005 | ||
| 11 | Ernst Uhrlau (* 1946) | 1. desember 2005 | |||
Nåværende visepresidenter er Rüdiger von Fritsch-Seerhausen og baron Georg von Brandis.
Referanser rediger
Eksterne lenker rediger
- (en) Offisielt nettsted
- (en) Bundesnachrichtendienst – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Bundesnachrichtendienst – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- Gesetz über den Bundesnachrichtendienst - BNDG vom 20.12.1990 (BGBl. I, 2979) i.d.F. vom 09.01.2002 (BGBl. I S 361) als PDF-Datei[død lenke]
- https://web.archive.org/web/20051208101000/http://www.military-info.de/Spezial/spionage.htm
- http://www.fas.org/irp/world/germany/bnd/index.html
