Wikipedia

Bulletin board system

Denne artikkelen trenger flere eller bedre referanser for verifikasjon. Du kan forbedre denne artikkelen ved å legge inn referanser til gode kilder. Hvem som helst kan fjerne kildeløst materiale uten forvarsel, men den foretrukne tilnærmingen er i første omgang å markere de setningene/påstandene som trenger kildebelegg ved å tilføye {{Trenger referanse|dato=2024-04}} etter påstanden. 2015-12

Bulletin board system (BBS eller elektroniske oppslagstavler) er et flerbruker datasystem. Det gir brukerne mulighet for å kommunisere over avstand, ved hjelp av et terminal-program og en datamaskin/terminal. I begynnelsen var det kun mulig å koble seg til systemet fra en telefonlinje og et modem. Senere ble det mulig å koble seg til BBS-systemer ved hjelp av Telnet-protokollen via TCP/IP.

I over 15 år, fra 1978 til 1994, var BBS-er den primære muligheten for kommunikasjon mellom brukere elektronisk. Internett var kun tilgjengelig i akademiske miljøer, og World Wide Web ble først lansert i 1991. I årene 1994-1997 ble internett populært, og det oppsto en eksplosiv økning i antall internett-brukere. Brukerne fra BBS-miljøene så mulighetene på Internett, og flyttet dit sakte, men sikkert.

BBS-ene var på mange måter forløperen både til dagens World Wide Web og internett, ihvertfall den populære bruken av det. Internett-forum og IRC er begge basert på ideer fra BBS-tiden. BBS-ene bestod i utgangspunktet av enkeltstående datamaskiner som var tilkoblet ett eller flere modemer. Fra sin egen datamaskin kunne man så ringe opp disse datamaskinene og delta i diskusjonsforum og laste ned programvare. Etter hvert oppstod det en del nettverk hvor en del enkeltmaskiner ble satt opp som noder og som utvekslet meldinger i diskusjonsforum, filer etc. over oppringte linjer. BBS-er som hadde flere telefonlinjer gav brukerne mulighet for kommunikasjon i sanntid, slik som f.eks. Skype tilbyr i dag.

Televerket/Telenor erfarte at de elektroniske oppslagstavlene genererte mye trafikk på telefonnettet slik at det var enkelt å få opprettet eget telefonnummer med egen linje til oppslagstavlene.

BBS-ene ble etterhvert populære innenfor datamiljøene og for en rekke særinteressegrupper. En av de sentrale personene i miljøet i Norge var Mike Robertson som både var sysop for Mike's BBS og ansvarlig for utviklingen av programvaren MBBS, som satte en PC i stand til å fungere som en BBS. En annen medspiller i Norge var ABBS (Amiga-versjonen av MBBS), programmert av Geir Inge Høsteng. ABBS ble senere tatt over av Jan Erik Olausen før ansvaret for utvikling ble tatt over av Kåre Johansen, som fortsatt vedlikeholder programvaren per 2023.

Historie rediger

Den første offentlige BBS ble utviklet av Ward Christensen. Iflg. et intervju forteller Christensen at han utviklet CBBS systemet under en snøstorm i Chicago, USA, 1978. Christensen hadde også hjelp av sin venn Randy Suess. Systemet var i starten enkelt oppbygd. Det var ikke mulighet for private meldinger mellom brukerne, eller nedlasting av filer. Etterhvert ga CBBS brukerne mulighet til å kommunisere med hverandre, og overføre datafiler. Ideen bak systemet var at data-foreningen som Christensen var medlem av, ønsket seg en effektiv måte å publisere nyhetsbrev på. Mange av datamaskinene og terminalene som var tilknyttet CBBS var uten skjem. De fungerte kun som enkle terminaler, med mulighet for å skrive ut nyhetsbrevene på papir. Systemet benyttet seg av en telefonlinje. Hvis en bruker var innlogget, fikk andre brukere opptatt signal ved forsøk på innlogging. BBS systemene ble kjørt på alle typer datamaskiner, CP/M microcomputer, Altair 8800, IMSAI 8080, Apple II, Atari, TRS-80, Commodore 64, Amiga og IBM PC. Tilgjengelige resurser var svært begrenset i starten. RAM ble målt i kb, og data ble lagret på disketter.

I 1984 ble FidoNet lansert. FidoNet er et datanettverk som utveksler meldinger og filer automatisk mellom BBSer. FidoNet utviklet seg til å bli et globalt datanettverk. Tusenvis av lokale BBS-er verden rundt var tilkoblet dette nettverket. Dagens e-postsystem på internett kan levere en melding mellom to brukere på sekunder. Hastigheten i Fidonet var noe mer beskjeden, da lokale BBS-er normalt utvekslet meldinger én gang pr. døgn. Hvis meldingen skulle leveres fra en verdensdel til en annen, var det ikke uvanlig at det gikk en uke før meldingen kom fram til mottaker.

På tidlig 2000 tallet gjenoppstod norske SilverHawk BBS etter et par års nedetid og gamle og nye brukere kunne igjen koble seg på med protokollen Telnet. Silverhawk BBS ble startet i 1992, men som mange andre gikk ble interessen fra brukerene lavere etter at internett ble populært men heldigvis forsvant den aldri helt.[1] SilverHawk BBS er i dag fortsatt 100% operativ og er medlem av Nordic Bulletin Board Association som er en interesseorganisasjon for SysOp'er og brukere og har som mål å forene mennesker fra denne epoken og å ivareta en viktig del av historien om vår pre-internett era.

Norske BBS-er rediger

  • Bergen by Byte
  • Infolink BBS
  • Mike's BBS (MBBS)
  • Oslo Hard Disco
  • PC World Online
  • Saltrød Horror Show
  • Shadowdale BBS fra Sotra og senere Bergen.
  • SilverHawk BBS - Opprettet i 1992 av Stian Andre Olsen og Espen Skog. Operativ per 2023.[2]
  • DASAN Databank fra Sandefjord. Operativ per 2023.[3]
  • Sandnes BBS. Operativ per 2023.
  • fix.no[4]

Referanser rediger

  1. ^ Bie, Trond (12. april 2019). «Slik var nettet før www – flyttet norsk BBS til skyen». ITavisen. Besøkt 1. juni 2021. 
  2. ^ Silverhawk BBS' hjemmeside
  3. ^ «DASAN Databank hjemmeside». 
  4. ^ «Copyleft Solutions - Programmering, design og drift». copyleft.solutions (engelsk). Besøkt 9. mars 2023. 
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Bulletin_board_system&oldid=23412653»