Bulgarias geografi
Bulgaria er et land i Sørøst-Europa og grenser til Romania, Serbia, Nord-Makedonia, Hellas, Tyrkia og Svartehavet. Den nordlige grensen mot Romania følger elven Donau helt til Silistra. Arealet til Bulgaria er 110 550 kvadratkilometer, og er med det litt større enn Island. Landet ligger på vestkysten av Svartehavet med Romania i nord, Hellas og Tyrkia i sør, og Serbia og Nord-Makedonia i vest. Til tross for at landet ikke er særlig stort har det svært variert topografi, og landet kan deles inn i sletter, platå, åser, fjell, bekken, juv og dype elvedaler. Det geografiske senteret i Bulgaria er i Uzana.
| Bulgarias geografi | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| 43°N 25°Ø | |||
| Grenser | Hellas 494 km Nord-Makedonia 148 km Romania 608 km Serbia 318 km Tyrkia 240 km | ||
| Areal – Totalt – Land – Vann | 110 910 km² 110 550 km² 360 km² | ||
| Høyder – Høyeste – Laveste | Musala 2 925 m Svartehavet 0 m | ||
| Landegrenser | 1 808 km | ||
| Kystlinje | 354 km | ||
| Naturressurser | Bauksitt, kobber, bly, sink, kull, tømmer, dyrket mark | ||
| Arealbruk – Dyrket mark – Beitemarker – Skog – Annet | 43 % 14 % 38 % 3 % | ||
| Irrigert land | 12 370 km² (1993 estimat) | ||
 | |||
Grenser rediger
Selv om ytre historiske hendelser ofte endret landegrensene til Bulgaria de første hundreårene landet eksisterte har det naturlige terrenget mer eller mindre definert landegrensene etter 1944, og ingen større folkegrupper har lidt økonomisk på grunn av endringer av landegrensene. Etter krigen har Bulgaria stort sett vært bebodd av det bulgarere, selv om det har vært flere folkevandringer inn og ut av Bulgaria gjennom tidene. Det oppstod ingen offisielle grensestrider da Jugoslavia ble delt i 1991, selv om nasjonalistiske bulgarere hevdet at Bulgaria hadde fått et for lite område av regionen Makedonia — som de deler med både Nord-Makedonia og Hellas — på grunn av den etniske tilknytningen mellom makedonere og bulgarere.
Den totale lengden på den bulgarske landegrensen er 2 264 km. Elver står for omtrent 680 km av grensen, og den bulgarske svartehavskysten for 400 km. De sørlige og vestlige grensene er stort sett definert av fjellrygger i høyereliggende terreng, mens svartehavskysten utgjør hele den østlige grensen. Grensen mot Romania følger Donau i 464 km fra det nordvestlige hjørnet av landet til byen Silistra, før den går øst-sørøst i 136 km. Donau, med bratte skrenter på den bulgarske siden, og et bredt myrområde på den rumenske siden, er en av de mest effektive elvegrensene i Europa. Linjen gjennom Dobrudsja er vilkårlig og ble trukket om igjen flere ganger som følge av internasjonale traktater. Som følge av dette flyttet de fleste innbyggerne i området til det landet de følte seg mest hjemme i. Grensen mot Hellas i sør er 491 km lang, mens grensen mot Tyrkia er 240 km.
Topografi rediger
De mest karakteristiske trekkene i den bulgarske topografien er vekslende områder med høyt og lavt terreng som strekker seg fra øst mot vest over hele landet. Fra nord til sør er disse områdene Den donauske sletten, Balkanfjellene (Stara Planina), Den trakiske slette og Rodopifjellene. De østligste delene nær Svartehavet er åslendt, men blir gradvis høyere jo lenger vest man kommer, og de vestligste delene av landet er bare høyereliggende områder.
Mer enn to tredjedeler av landet er sletter, platå eller åslendte landskap med en høyde mindre enn 600 meter. Sletter (under 200 meter) utgjør 31 % av landområdene, platå og åser (200 til 600 meter) 41 %, lave fjell (600 til 1 000 meter) 10 %, mellomstore fjell (1 000 til 1 500 meter) 10 %, og høye fjell (over 1 500 meter) 3 %. Gjennomsnittshøyden i Bulgaria er 470 meter.
Den donauske slette strekker seg fra de vestlige grenseområdene til Svartehavet. Den strekker seg over området mellom Donau, som utgjør det meste av den nordlige grensen i landet, og Balkanfjellene i sør. Platået stiger sakte opp fra klipper langs elven til fjell med en høyde på 750 til 950 meter. Platået er fruktbart med bølgende åser, og er det største kornområdet i landet.
Den sørlige kanten av Den donauske slette glir gradvis over i foten til Balkanfjellene, som noen ganger regnes som den bulgarske delen av Karpatene. Sett ovenfra danner Karpatene en speilvendt S, der de går østover fra Tsjekkia og Slovakia, langs nordlige områder av Romania, og svinger så sørover gjennom sentrale områder av Romania og så vestover igjen, der de blir kalt De transilvanske alper. Fjellet snur så østover igjen ved Jernporten, et juv i Donau på grensen mellom Romania og Serbia, og blir herfra Balkanfjellene i Bulgaria.
Balkanfjellene starter fra Timokdalen i Serbia og går sørover mot Sofiadalen vest i sentrale deler av Bulgaria. Herfra går de østover mot Svartehavet. Balkanfjellene er omtrent 600 km lange og 30 til 50 km brede. De er på sitt høyeste sentralt i Bulgaria, der Botev, det høyeste punktet, strekker seg opp til 2 376 meter. Fjellkjeden blir så gradvis lavere ned mot Svartehavet. Gjennom det meste av Bulgaria danner Balkanfjellene vannskillet for elvene som renner nordover og ut i Donau eller sørover og ut i Egeerhavet. Enkelte mindre elver i øst renner også direkte ut i Svartehavet. Sredna Gora, en smal rygg med en lengde på 160 km og en høyde på rundt 1 600 meter, går fra øst til vest parallelt med Balkanfjellene. Mellom disse to fjellkjedene ligger Rozovadalen (Rosedalen), som er kjent for rosenoljer som brukes i parfyme og likører.
Sørsiden av Balkanfjellene og Sredna Gora går over i Den trakiske slette og Sofiadalen. Den trakiske slette er omtrent formet som en trekant, og strekker seg fra et punkt i øst i fjellene nær Sofia og østover mot Svartehavet. Elven Maritsa renner over denne sletten. På samme måte som Den donauske slette er ikke Den trakiske slette egentlig en slette, men er noe åslendt. Det meste av terrenget er derimot flatt nok til at det kan dyrkes.
Den største dalen i Bulgaria er Sofiadalen, som er omtrent 24 km bred og 96 km lang, og inneholder hovedstaden i landet og området rundt byen. Ruten gjennom denne dalen, og dalene fra Beograd til Istanbul (tidligere Konstantinopel) via Sofia har vært historisk viktig siden Romertiden, og strategisk viktig på Balkan. Den største byen i Bulgaria ble grunnlagt langs denne ruten. Paradoksalt nok så har Bulgaria ofte blitt invadert fordi det ikke er noen naturlige hindringer langs ruten gjennom Sofia, til tross for at fjellområdene har gjort mange andre bulgarske landsbyer og byer forholdsvis utilgjengelige.
Relativt høye fjell ligger mellom Den trakiske slette og Sofiadalen og den greske grensen i sør. De vestlige områdene består av tre fjellkjeder: Vitosja sør for Sofia, Rila lenger sør og Pirin i det sørvestlige hjørnet av landet. De er de mest utpregede topografiske kjennemerkene i Bulgaria og på hele Balkan. Rila inkluderer fjelltoppen Musala, som med en høyde på 2 925 meter er det høyeste fjellet på hele Balkan. Flere andre fjelltopper i Rila strekker seg over 2 600 meter. De høyeste toppene ligger over tregrensen med mye bar stein og små fjellvann. De lavere toppene er derimot dekket av alpine gressletter. Pirin er kjennetegnet med steinete topper og skråninger. Den høyeste toppen her er Vihren, som med en høyde på 2 915 meter er den nest høyeste fjelltoppen i Bulgaria. Lenger øst ligger Rodopifjella.
En større del av Bulgaria er utsatt for jordskjelv. To områder som særlig er utsatt er grenseområdene i nord med senter i området rundt Gorna Orjahovitsa, og et utstrakt område fra Rila og nordlige deler av Pirin til Plovdiv i sørlige og sentrale deler av Bulgaria. Seksten store jordskjelv rammet Bulgaria mellom 1900 og 1986, de siste to i Strazjitsa langs forkastningen Skopje-Razgrad. Til sammen ødela de to skjelvene over 16 000 bygninger. En landsby ble helt jevnet med jorden, og andre ble kraftig redusert. Mange innbyggere bodde lenge i midlertidige hus. I 2012 var det et jordskjelv i Pernik.
Drenering rediger
Balkanfjellene deler omtrent elvesystemet i Bulgaria i to. Det største systemet renner nordover og ut i Svartehavet, hovedsakelig via Donau. Dette systemet inkluderer hele Den donauske slette og et landområde som strekker seg 50-80 km innover fra kysten. Det andre systemet drenerer Den trakiske slette, og de høyereliggende områdene i sør og sørvest, ut mot Egeerhavet. Selv om bare Donau er framkommelig, har de fleste elvene i Bulgaria et stort potensial for strømproduksjon.
Av Donaus sideelver i Bulgaria har alle, bortsett fra Iskăr, sitt utspring i Balkanfjellene. Iskăr renner nordover til Donau fra utspringet sitt i Rila, og passerer gjennom de østlige forstedene til Sofia og gjennom en kløft i Balkanfjellene.
Donau får omtrent 4 % av det totale volumet sitt fra de bulgarske sideelvene, og langs den nordlige landegrensen er Donau i snitt mellom 1,6 og 2,4 km bred. Elven er vanligvis på sitt høyeste i juni, og er frosset omtrent 40 dager hvert år.
Flere større elver renner direkte ut i Egeerhavet. De fleste av disse renner raskt ned fra fjellene og har gravd ut dype og naturskjønne juv. Maritsa med sideelvene sine har det klart største nedslagsfeltet, og tar til seg det meste av vannet vest på Den trakiske slette, hele Sredna Gora, den sørlige fjellsiden av Balkanfjellene, og de nordlige fjellsidene av de østlige Rodopifjellene. Etter at den forlater Bulgaria danner Maritsa det meste av grensen mellom Hellas og Tyrkia. Struma og Mesta (som skiller Pirinfjellene fra Rodopifjellene) er de nest største bulgarske elvene som munner ut i Egeerhavet. Struma og Mesta renner også gjennom Hellas.
Klima rediger
De to fjellkjedene og de to brede dalene påvirker mye av klimaet i Bulgaria gjennom hele året, og klimaet er en overgang mellom middelhavsklima i sør og det kontinentale klimaet i sørlige deler av Russland. Balkan går øst-vest gjennom sentrale deler av landet, og skjermer delvis det sørlige lavlandet mot vinterkulden fra nord. Langs den sørlige grensen finner vi Rodopifjella, som hindrer varm og fuktig luft fra Hellas i å strømme nordover. Det er likevel varmt i Bulgaria om sommeren, særlig på solrike ettermiddager som til tider fører til tordenvær. I nord ligger Donau langs grensen mot Romania. Sofia er et par grader kjøligere enn de lave dalene i øst, og spesielt kysten langs Svartehavet er mildere om vinteren. Høsten fører ofte med seg moderate temperaturer og er den tørreste tiden på året, mens vinteren som regel er kjølig og skyet. Snø er ganske vanlig i store deler av landet, men spesielt i høyereliggende områder, og de høyeste fjellene har gjerne snø til langt utpå våren. I perioder om vinteren, når den strenge vinterkulden trenger sørover fra Russland, kan både Donau og andre elver i området fryse til. Den våteste tiden på året over det meste av landet er sent på våren, og då kommer det normalt 60-80 mm nedbør i måneden. I løpet av et år kommer det normalt 500-600 mm.
Miljø rediger
Som tidligere medlem av COMECON så Bulgaria uhemmet industriell vekst som en viktig faktor for sosial velferd og utvikling mot et sosialistisk ideal. På grunn av dette ble miljøhensyn tabu i det sosialistiske Bulgaria, og ødeleggelsene den industrielle politikken førte med seg gikk uhindret frem til Todor Zjivkovs (1962–1989) regjering ble styrtet sent i 1989. Zjvikov-regjeringens engasjement for tungindustri og store miljøtrusler ble holdt skjult, særlig da det gjaldt forholdet til andre land. Fabrikker som ikke møtte miljømessige standarder betalte symbolske bøter, og gjorde aldri noe for å ta miljømessige hensyn. Selv så sent som i 1990 bagateliserte sosialistiske styresmakter effektene etter Tsjernobylulykken i 1986. Innbyggerne ble fortalt at de ikke trengte å ta jodtabletter eller andre beskyttende hensyn.
I 1991 estimerte bulgarske miljøvernsaktivister at 60 % av jordbruksområdene i landet var ødelagt på grunn av omfattende bruk av sprøytemidler og gjødsling, i tillegg til nedfall fra industrien. I 1991 var to tredjedeler av elvene i Bulgaria forurenset, og elven Jantra ble klassifisert som den skitneste elven i Europa. På denne tiden var omtrent to tredjedeler av skogene hugget ned. Til tross for erkjennelsen om behovet for mye større grad av miljøvern, budsjetterte Bulgaria med bare 10,4 milliarder leva (omtrent 40 milliarder kroner) på denne tiden.
Det kanskje mest alvorlige miljøproblemet i Bulgaria var i den donauske havnebyen Ruse. Fra 1981 til 1989 hadde kjemisk forurensning spredd seg fra en klor- og natriumfabrikk i Giurgiu i Romania og over Donau. Dette ble emnet man ikke snakket om i Bulgaria fordi det utgjorde en trussel i forholdet mellom de to warszawapaktlandene. Kjemiske fabrikker i Ruse medvirket også til forurensningen. Miljøvernsaktivister i Ruse organiserte de første demonstrasjonene og den første uavhengige politiske gruppen som motsatte seg Zjvikov-regimet. De første årene etter at fabrikken ble opprettet i Giurgiu doblet klornivået seg i Ruse, og var sommeren 1990 to ganger høyere enn de tilrådte nivåene. Over 3 000 familier flyttet fra byen på 1980-tallet, til tross for at regjeringen prøvde å dekke over problemet. Internasjonale ekseperter hevdet at halvparten av forurensningen i Ruse kom fra Giurgiu. Som følge av den store bulgarske miljøbevegelsen har flere bulgarske fabrikker blitt nedlagt eller tatt miljømessige forholdsregler. Giurgiufabrikken planla derimot en utvidelse i 1991.
Forurensning av jordbruksområder fra en kobberfabrikk nær landsbyen Pirdop førte til kraftig offentlig kritikk. Fabrikken slapp ut giftige skyer som inneholdt kobber, bly og arsenikk. I 1988 slapp fabrikken ut giftig avløpsvann i de nærliggende elvene som ble brukt til vanning av sletten mellom Plovdiv og Pazardzjik, et av de beste jordbruksområdene i Bulgaria. Grunnvannet under sletten ble også forgiftet. Man har begynt å arbeide på en plan om å drenere det giftige vannet fra fabrikken ut i Maritsa. Det er også startet miljømessige utbedringer for kobberfabrikken og tre andre fabrikker i Plovdivområdet (en bly- og sinkfabrikk, en kjemisk fabrikk og en uraniumfabrikk), men dette vil ta flere år å få i stand.
Så godt som alle de større bulgarske byene er kraftig forurenset. Statistikk viser at 70 til 80 % av luftforurensningen i Sofia kommer av utslipp fra biler, lastebiler og busser. Temperaturinversjoner forsterker ofte problemet.
I 1990 hevdet miljøvernsforskere at to tredjedeler av befolkningen i Bulgaria på en eller annen måte led av forurensningsproblemene. I 1991 søkte Bulgaria internasjonal hjelp for å få bukt med miljøproblemene sine. Bulgaria gikk sammen med Romania, Tyrkia og Russland for vitenskapelige studier av det svært forurensede Svartehavet, og gikk i tillegg aktivt ut for å skaffe seg miljøvernsteknologisk ekspertise fra Vest-Europa og USA.
Politisk geografi rediger
Den politiske geografien i Bulgaria har endret seg mye siden gjenopprettingen av staten i 1878. Russland hadde hatt militære seiere som førte til at Bulgaria ble dannet, og ønsket et «stort Bulgaria», som inkluderte mye av regionen Makedonia. Ved Berlinkongressen i 1878 krevde europeiske styresmakter et svært redusert område, som frem til 1885 var delt mellom Bulgaria og Øst-Rumelia.
Fra 1908 til 1946 var landet et uavhengig kongedømme, og deretter en republikk. Bulgaria ønsket å utvide territoriene sine i de to Balkankrigene i 1912–1913, og i den første og andre verdenskrigen. Tap i de tre siste krigene førte til store tap av landområder i 1913 og 1919, men i 1940 fikk landet tilbake Sør-Dobruja, noe som ble stadfestet i Parisfreden i 1947.
Se også rediger
Eksterne lenker rediger
|
På Commons finnes et atlas for Bulgaria |