Wikipedia

Buffalo Bills

amerikansk fotballag

Buffalo Bills er et profesjonelt amerikansk fotballag basert i Buffalo, New York. Bills konkurrerer i National Football League (NFL), i ligaens American Football Conference (AFC) East-divisjon. Laget spiller hjemmekampene sine i Highmark Stadium i Orchard Park, New York. Bills er det eneste laget som spiller hjemmekampene sine i delstaten New York.[6] Bills avholder treningsleir om sommeren i St. John Fisher College i Pittsford, New York, øst for Rochester, New York.[7]

Buffalo Bills
Amerikansk fotball Buffalo Bills i NFL-sesongen 2023
Buffalo Bills
Buffalo Bills
Drakter
Maskot Billy Buffalo
Lagfarger Kongeblå, rød, grå, hvit, marineblå[1][2][3]
                   
Laginformasjon
Stiftet 28. oktober 1959; 64 år siden (1959-10-28)[4]
By USAs flagg Orchard Park

New Yorks flagg New York[5]

Kallenavn
Conference American Football Conference
Division AFC East
Ledelse
Eier Terry & Kim Pegula
General manager Brandon Beane
Hovedtrener Sean McDermott
Laghistorie
Meritter
  • Ligamesterskap: (2)
AFL Championships (før Sammenslåingen av AFL og NFL) (2)
1964, 1965
  • Conference-titler: (4)
AFC: 1990, 1991, 1992, 1993
  • Divisjonstitler: (14)
AFL Eastern: 1964, 1965, 1966
AFC East: 1980, 1988, 1989, 1990, 1991, 2003, 1993, 1995, 2020, 2021, 2022, 2023
  • Sluttspill: (23)
AFL: 1963, 1964, 1965, 1966
NFL: 1974, 1980, 1981, 1988, 1989, 1990, 1991, 1992, 1993, 1995, 1998, 1999, 2017, 2019, 2020, 2021, 2022, 2023
Hjemmebane
Buffalo Bills' hjemmebane
Stadionnavn Highmark Stadium (New York)
Bygget 1973
Kapasitet 71 608

Laget fikk sin start i American Football League (AFL) i 1960. Klubben ble innlemmet i NFL etter sammenslåingen av AFL og NFL i forkant av 1970-sesongen. Bills var i 1964 og '65 det eneste laget fra Buffalo som vant et mesterskap på høyeste nivå. Laget er det eneste som har vunnet fire conference-titler på rad, samt det eneste NFL-laget som har tapt fire Super Bowl-kamper på rad. Ralph Wilson var lagets eier fra det ble stiftet til han døde i 2014, 95 år gammel. Etter hans død ble laget solgt til Terry og Kim Pegula, og salget ble godkjent av de andre eierne av NFL-lag 8. oktober 2014.[8] Bills hadde den lengste aktive sluttspilltørken i profesjonell sport i Nord-Amerika: de kvalifiserte seg ikke til sluttspillet i National Football League mellom 1999 og 2017, og var det siste NFL-laget (samt siste laget i noen av de store sportsligaene i Nord-Amerika) som kvalifiserte seg til sluttspill i det 21. århundre.[9][10] De begynte igjen å konkurrere om plass i sluttspillet mot slutten av 2010-tallet, men er fremdeles et av 12 lag i NFL som aldri har vunnet et Super Bowl.[11]

Historie rediger

Utdypende artikkel: Buffalo Bills’ historie

Bills ble stiftet i 1960 som et av oppstartslagene i American Football League, under ledelsen av Buster Ramsey. De ble med i NFL etter sammenslåingen av AFL og NFL i 1970.[12] Bills vant to titler på rad i American Football League, i 1964 og 1965, men klubben har ikke vunnet noen ligatitler siden da.

Etter sammenslåingen var Bills det andre laget fra Buffalo til å ha spilt i NFL, sammen med Buffalo All-Americans som hadde vært et av oppstartslagene i NFL. Buffalo hadde ikke vært representert i NFL siden All-Americans (da under navnet Bisons) ble nedlagt i 1929; Bills var det tredje profesjonelle laget utenfor NFL fra byen før sammenslåingen, etter Indians/Tigers fra tidlig på 1940-tallet og et tidligere lag kalt Bills, som spilte i All-America Football Conference (AAFC) på slutten av 1940-tallet.

Ved midten av 1980-tallet stod det særs dårlig til for laget, men kollapsen av United States Football League og en serie høye draft picks lot Bills bygge seg opp til en sterk konkurrent mellom slutten av 1980-tallet til midten av 1990-tallet, og laget vant fire AFC-titler på rad; laget tapte derimot fire Super Bowl-kamper på rad, og holder dermed en rekord i begge do kategoriene.

Da divisjonsrivalen New England Patriots under Tom Brady og Bill Belichik ble dominerende, sammen med flere mislykkede forsøk på å gjenoppbygge laget, klarte ikke Bills å nå sluttspillet 17 sesonger på rad mellom 2000 og 2016, som var den lengste sluttspilltørken i noen sportsliga på høyeste nivå på tiden. Tørken var over da Bills sikret en wildcard-plass 31. desember 2017. Den 8. oktober 2014 fikk eierne av Buffalo Sabres, Terry og Kim Pegula, enstemmig støtte til å overta Bills, og ble dermed lagets andre eiere etter grunnlegger Ralph Wilson.[8] Under hovedtrener Sean McDermott returnerte Bills i til AFC Championship, for første gang siden 1995, hvor de tapte 24–38 mot Kansas City Chiefs.

Logoer og uniformer rediger

 
Bills' logo, 1962–1973

Bills' uniform de to første sesongene var basert på uniformene til Detroit Lions.[1][13]

Lagets originale farger var Honolulublå, sølv og hvit, og hjelmene var sølvfarget uten striper. Hjelmene hadde en logo på seg, samt spillernes nummer på hver side.

I 1962 ble den røde bisonen valgt til lagets logo, og laget byttet til hvite hjelmer med logoen på.[1] Lagfargene ble også endret til rød, hvit og blå. De byttet til blå trøyer med røde og hvite "LSU"-striper på skuldrene. Hjelmene var hvite med en rød stripe i midten.[1] Trøyene ble igjen byttet i 1964 da skulderstripene ble erstattet med et stripemønster på ermene bestående av fire striper, to tykke innerst og to tynne ytterst, med en rød ytterlinje rundt det hele. I 1965 ble stripemønsteret også inkludert på hjelmene.[14]

Bills introduserte blå bukser i 1973, som også var det siste året laget hadde den røde bisonen på hjelmen. De blå buksene var i bruk til slutten av 1985-sesongen.[15] Ansiktsmaskene var blå fra 1974 til slutten av 1986-sesongen, da fargen ble byttet til hvit.

Den røde bisonlogoen ble byttet ut med en blå bison med en rød stripe fra hornet. Det nye emblemet, som fremdeles er i bruk Per 2019, var utformet av romfartsdesigneren Stevens Wright i 1974.[2][16]

I 1984 ble hjelmens farge endret fra hvit til rød, i hovedsak for å gjøre det enklere for Bills' QB Joe Ferguson å se forskjell på egne spillere og spillere på de tre divisjonsmotstanderne, Baltimore Colts, Miami Dolphins og New England Patriots, som alle hadde hvite hjelmer. Ferguson sa at lagets hovedtrener, Kay Stephenson, ville ha mer kontrast på banen så det skulle bli lettere å se en receiver på banen.[17] (Patriots har brukt hvite hjelmer siden 1993, Colts har flyttet til AFC South og New York Jets har siden byttet til grønne hjelmer i 2019 etter 20 år med hvite.)

I 2002 under general manager Tom Donahoe gikk uniformene gjennom radikale endringer. Hovedfargen for trøyene ble byttet til en mørkere blå, og nikkelgrå ble introdusert. Både de blå og hvite trøyene har røde sidepaneler. De hvite trøyene fikk mørkeblå skuldre og kongeblå nummer. Hjelmene forble røde med én marineblå, to nikkelgrå, to kongeblå og to hvite striper samt en hvit ansiktsmaske. En ny logo ble introdusert, bokstaven B bestående av to kuler med et mer detaljert buffalohode på toppen, men på grunn av overveldende kritikk fra tilhengere gikk laget fort tilbake til den løpende blå bisonen. Logoen som ble tatt i bruk i 1974 forble dermed uendret.

I 2005 tok Bills den røde bisonhjelmen og uniformen fra midten av 60-tallet i bruk som en throwback-uniform.

Bills brukte vanligvis den blå kombinasjonen i hjemmekamper og den hvite kombinasjonen i bortekamper dersom de ikke brukte en throwback-uniform. De sluttet å bruke blå-på-hvit uniform etter 2006-sesongen, og hvit-på-blå etter 2007-sesongen.

I forkant av 2011-sesongen avduket Bills et nytt uniformdesign, en oppdatert utgave av designet som ble brukt mellom 1975 og 1983. Dette inkluderte hvite hjelmer med den løpende buffaloen, og marineblå ble byttet ut med kongeblå.[18][19]

Buffalo brukte av og til hvite uniformer i hjemmekamper på 80-tallet, men sluttet med det før de kom seg til Super Bowl. Den 6. november 2011 spilte Bills mot New York Jets og brukte hvite uniformer for første gangen siden 1986. Siden 2011 har Bills brukt hvite uniformer for hjemmekamper, enten med hoveduniformene eller throwback-uniformer.

Uniformen gikk gjennom små endringer da ligaen inngikk en kontrakt med Nike. De nye uniformene ble offentliggjort 3. april 2012.[20]

12. november 2015 ble Bills og New York Jets de to første lagene som deltok i NFL Color Rush-initiativet. Dette markerte den første gangen Buffalo Bills hadde brukt en helt rød uniform.[21]

Under Junior-VM i ishockey 2018 brukte det amerikanske laget drakter som var inspirert av Bills i en kamp mot Canada 29. desember 2017.[22]

Den 1. april annonserte laget at de skulle ta i bruk hvite ansiktsmasker fra 2021-sesongen av.[23]

Rivaler rediger

Bills har tre rivaler i AFC East og har hatt historiske rivaler i Baltimore/Indianapolis Colts (tidligere divisjonsrival), Kansas City Chiefs, Houston Oilers/Tennessee Titans, Jacksonville Jaguars,[24] og Dallas Cowboys. De spiller også en årlig sesongoppkjøringskamp mot Detroit Lions.

Cleveland Browns var tidligere rivaler av Bills' forgjengere i All-America Football Conference. De nåværende lagene har et roligere forhold og har møttes sporadisk siden sammenslåingen av AFL og NFL.[25]

Divisjon rediger

Miami Dolphins rediger

Dette blir ofte sett på som Buffalos mest kjente rivalisering. Selv om de to lagene begge kom fra American Football League, ble ikke Dolphins innlemmet i ligaen før i 1966, hvor Bills var et av de originale åtte lagene. Rivaliseringen vokste frem da Dolphins vant hvert eneste møte mellom de to lagene på 70-tallet, og satte en NFL-rekord på 20 seiere på rad mot samme motstander (Bills slo Dolphins i lagenes første møte på 80-tallet). Dette endret seg i de følgende tiåerene etter at Jim Kelly tok over som Bills' quarterback, og selv om Kelly og Dolphins' quarterback Dan Marino holdt ved like en kompetitiv feide på 80- og 90-tallet, ble Bills dominante på 90-tallet. Etter at de to quarterbackene pensjonerte seg og Patriots under Belichick og Brady vokste frem har rivaliseringen roet seg. I en avstemning kom Dolphins allikevel på andre plass for Buffalos største rivaler,[26] og de to lagene ligger veldig nært når det gjelder kampstatistikk. Miami ledet totalt 62–58–1 i seriespillet 2023, men Buffalo leder 4–1 i sluttspillet, inkludert en seier i AFC Championship i 1992.[27]

New England Patriots rediger

 
Bills RB C.J. Spiller mot Patriots i 2013

Rivaliseringen med New England Patriots begynte tidlig da de to lagene begge var blant de åtte første i American Football League før den ble slått sammen med NFL. Under Bill Belichick og Tom Brady har Patriots dominert AFC East, og dermed også Bills. Rivaliseringen har blitt særs ensidig siden, og Patriots ledet serien 32–2 med Brady som starter. Dette har ført til at Patriots har tatt over plassen som hovedrival etter Dolphins.[26][28] Bills har klart seg bedre mot Belichick uten Brady som quarterback, og vunnet 7 av ni møter. Da Brady ble suspendert for deflategate vant Bills 16–0 mot Patriots. Etter at Brady gikk til Tampa Bay Buccaneers før 2020-sesongen vant Bills begge kampene den sesongen, inkludert en 38–9 seier i Gillette Stadium. Sammenlagt leder Patriots serien 78–50–1 per 2023.[29]

I NFL-sluttspillet i 2021–22 slo Bills Patriots 47–17 i det første møtet i sluttspillet mellom lagene på nesten 60 år, hvor Bills scoret syv touchdowns på rad og aldri puntet eller sparket et field goal mot Patriots’ forsvar.[30] Det er Belichicks største nederlag i en sluttspillkamp noensinne.[31]

Rivaliseringen er også merkbar da det er flere spillere som i løpet av karrieren har spilt for begge lagene, inkludert Drew Bledsoe, Doug Flutie, Lawyer Milloy, Brandon Spikes, Scott Chandler, Chris Hogan, Mike Gillislee og Stephon Gilmore.

New York Jets rediger

Både Bills og New York Jets var originalt med i AFL, og representerer delstaten New York, selv om Jets siden 1984 har spilt kampene sine i East Rutherford, New Jersey. Selv om feiden representerer forskjellene mellom New York City og Upstate New York, har den historisk sett ikke vært like intens som Bills' rivalisering med Dolphins eller Patriots, da tilhengerskarene for lagene enten har en form for respekt eller smålig irritasjon for hverandre når de ikke spiller mot hverandre. Rivaliseringen har ofte blitt karakterisert av dårlige kamper, men har hatt noen kompetitive øyeblikk. Feiden plukket seg nylig opp igjen da Rex Ryan, tidligere hovedtrener for Jets, ble hovedtrener for Bills i to sesonger, og som følge av en vennskapelig rivalisering mellom quarterbackene Sam Darnold og Josh Allen, som begge ble plukket opp i første runde av 2018.[32] Buffalo leder serien sammenlagt 69–58 per 2023, inkludert en seier i sluttspillet i 1981.[33]

Conference rediger

Kansas City Chiefs rediger

Se også: Buffalo Bills–Kansas City Chiefs 2021

Bills og Chiefs var to av de originale lagene i AFL og har en lang historie til tross for at de aldri har spilt i samme divisjon. Rivaliseringen fikk mer oppmerksomhet da de to lagene møttes ni av ti år mellom 2008 og 2017.[34] Etter en to-årig pause møttes lagene i to høyprofilerte kamper i 2020, inkludert i AFC Championship Game hvor Kansas City vant 38–24 og nådde sitt andre Super Bowl på rad.[35] Buffalo leder sammenlagt 29–24–1, inkludert fire møter i sluttspillet hvorav tre var AFL/AFC Championship Games. Før kampen i 2020 vant Kansas City AFL Championship i 1966 som avgjorde AFLs (senere AFC) representant i Super Bowl I og gikk videre til å møte Green Bay Packers i Super Bowl.[36] Buffalo slo Kansas City i AFC Championships-kampen i 1993, og nådde da sitt fjerde Super Bowl på rad, men da de to lagene møttes igjen i AFC Championships-kampen i 2020 var det Kansas City som tok seieren.[37]

Jacksonville Jaguars rediger

En kortlivd rivalisering oppstod mellom Bills og Jacksonville Jaguars etter at tidligere hovedtrener Doug Marrone, som hadde sluttet etter 2014-seongen, ble ansatt som trenerassistent for Jacksonville, og eventuelt jobbet seg opp til å bli lagets hovedtrener.[24] Siden da har møter mellom de to inkludert et flaut nederlag for Bills i London,[38] en dårlig kamp i sluttspillet i 2017,[39] samt verbal og fysisk krangling mellom lagene i 2018.[40][41] Før dette hadde Jacksonville gitt Buffalo lagets første tap i sluttspillet i Bills Stadium i 1996. Jaguars leder sammenlagt, 10–9, per 2023.[42]

Houston Oilers/Tennessee Titans rediger

Tennessee Titans (tidligere kjent som Houston Oilers) deler en omfattende historie med Bills, da begge lagene originalt var lag i AFL i 1960, og rivaler i ligaens East Division før sammenslåingen av AFL og NFL. Kampene var intense på 90-tallet da quarterbacken Warren Moon ledet Oilers mot Jim Kellys Bills.[43] De to lagene har produsert to minneverdige øyeblikk i sluttspillet: "The Comeback" i 1992 da Frank Reich ledet Bills til et comeback fra 35–3 til å slå Oilers 41–38,[43] og "Music City Miracle", da Titans scoret mot slutten av kampen etter kontroversiell lateral pass som førte til en touchdown, og vant 22–16 i 1999.[44] Music City Miracle er også minneverdig da det var den siste gangen Buffalo nådde sluttspillet før 2017.[45] Titans leder sammenlagt 30–19.[46]

Merkbare spillere rediger

Pensjonerte numre rediger

Buffalo Bills har pensjonert tre nummer i lagets historie: Nr. 12 for Jim Kelly, Nr. 34 for Thurman Thomas og Nr. 78 for Bruce Smith. Til tross for at laget kun har pensjonert tre numre har laget noen andre numre som ikke lenger utdeles til spillere, eller som ser sjelden bruk.[47][48]

Buffalo Bills' pensjonerte numre
Nr. Spiller Posisjon Periode Pensjonert
12 Jim Kelly QB 1986–1996[47] 19. november 2001
34 Thurman Thomas RB 1988–1999[49][50] 30. oktober 2018
78 Bruce Smith DE 1985–1999[48] 15. september 2016
Redusert bruk:[47]

Det var aldri meningen at noen skulle bruke #31. Bills hadde forskjellige produkter som viste en spiller med det nummeret, og det skulle ikke representere en spesifikk spiller, men heller 'lagånden'. I de første tre tiårene ble nummeret tatt i bruk bare én gang, da running back Preston Ridlehuber ødela skjorten sin i en kamp fikk han en skjorte med #31 til å bruke mens hans egen ble fikset. Nummeret ble ikke utdelt igjen før i 1990 da James Williams brukte det i to sesonger; nummeret har siden blitt tatt i bruk som vanlig.

Nummer 32 ble ikke pensjonert, men ble heller ikke brukt etter O. J. Simpson. Tidligere eier Ralphi Wilson insisterte på å ikke bruke nummeret, selv etter den velkjente mordsaken og senere ransdommen. Nummeret ble tatt i bruk igjen i 2019 av Senorise Perry; i 2022 brukte cornerbacken Rachad Wildgoose i treningsstallen nummeret.[51]

Nummer 15 ble sjeldent tatt i bruk etter at Jack Kemp pensjonerte seg,[47] men har ikke lenger noen restriksjoner. Nummeret var sist i bruk av Jake Kumerow i 2021.

Nummer 1 har også sjeldent blitt brukt, uten noen spesifikk grunn. Tommy Hughitt, som var en spiller-trener for det originale Buffalo-laget i New York Pro Football League som skal ha brukt nummeret fra 1918 til 1924. Wide receiver Emmanuel Sanders bruker nå nummeret; før han kom til laget i 2021 hadde det gått 19 år siden nummeret sist ble brukt i seriespill da kicker Mike Hollis brukte det i 2002.

Mottakere av Ralph C. Wilson Jr. Distinguished Service Award rediger

Buffalo Bills Wall of Fame rediger

 
Jim Kelly
 
Bruce Smith
Innlemmet i Pro Football Hall of Fame
Buffalo Bills Wall of Fame
Innlemmet Nr. Navn Posisjon Sesonger
1980 32 O. J. Simpson RB 1969–1977
1984 15 Jack Kemp QB 1962–1969
1985 — Pat McGroder GM 1961–1983
1983
1987 70 Tom Sestak DT 1962–1968
1988 66 Billy Shaw OG 1961–1969
1989 — Ralph C. Wilson Jr. Eier 1959–2014
1992 12 Den 12. mann Tilhengerne 1960–nå
1993 44 Elbert Dubenion WR 1960–1968
1994 58 Mike Stratton LB 1962–1972
1995 12 Joe Ferguson QB 1973–1984
1996 — Marv Levy Hovedtrener
GM		 1986–1997
2006–2007
1997 68 Joe DeLamielleure OG 1973–1979
1985
1998 20 Robert James CB 1969–1974
1999 — Edward Abramoski Trener 1960–1996
2000 61 Bob Kalsu G 1968
26 George Saimes S 1963–1969
2001 12 Jim Kelly QB 1986–1996
76 Fred Smerlas DT 1979–1989
2002 67 Kent Hull C 1986–1996
2003 56 Darryl Talley LB 1983–1994
2004 51 Jim Ritcher G 1980–1993
2005 34 Thurman Thomas RB 1988–1999
2006 83 Andre Reed WR 1985–1999
2007 89 Steve Tasker WR 1986–1997
2008 78 Bruce Smith DE 1985–1999
2010 24 Booker Edgerson CB 1962–1969
2011 90 Phil Hansen DE 1991–2001
2012 — Bill Polian GM 1984–1992
2014 — Van Miller Kringkaster 1960–1971
1977–2003
2015 — Lou Saban Trener 1962–1965
1972–1976
2017 34 Cookie Gilchrist RB 1962–1964

Pro Football Hall of Fame rediger

Buffalo Bills Hall of Famers
Spillere
Nr. Navn Posisjon Sesonger Innlemmet
32 O. J. Simpson RB 1969–1977 1985
66 Billy Shaw OG 1961–1969 1999
12 Jim Kelly QB 1986–1996 2002
80 James Lofton WR 1989–1992 2003
68 Joe DeLamielleure OG 1973–1979
1985		 2003
34 Thurman Thomas RB 1988–1999 2007
78 Bruce Smith DE 1985–1999 2009
83 Andre Reed WR 1985–1999 2014[54]
81 Terrell Owens WR 2009 2018
Trenere og personale
Navn Posisjon Period Innlemmet
Marv Levy Hovedtrener
General manager		 1986–1997
2006–2007		 2001
Ralph Wilson Eier 1959–2014 2009
Bill Polian General manager 1984–1992 2015

Draft picks i første runde rediger

Utdypende artikkel: Liste over Buffalo Bills' draft picks i første runde

Trenere og personale rediger

Hovedtrenere rediger

Utdypende artikkel: Liste over hovedtrenere for Buffalo Bills

Personale rediger

Buffalo Bills personale
Administrasjon
  • Eier/CEO/president – Terry Pegula
  • Eier – Kim Pegula
  • General manager – Brandon Beane
  • Assistant general manager – Brian Gaine
  • Director of player personnel – Terrance Gray
  • Senior advisor to the GM/football operations – Jim Overdorf
  • Senior executive – Lake Dawson
  • Senior personnel advisor – Malik Boyd
  • Co-director of pro scouting/team advances – Chris Marrow
  • Co-director of pro scouting/free agency – Curtis Rukavina
  • Vice president of football administration – Kevin Meganck
  • Director of football operations – Brendan Rowe
  • Senior personnel executive – Matt Bazirgan
  • Director of team administration – Matt Worswick
Hovedtrener
Offensive coaches
  
Defensive coaches
Special teams coaches
Strength and conditioning
  • Head strength and conditioning – Eric Ciano
  • Assistant strength and conditioning/performance development – Will Greenberg
  • Strength and conditioning assistant – Nick Lacy
  • Assistant strength and conditioning – Hal Luther
  • Strength and conditioning assistant – Jason Oszvart

→ Trenerstall
→ Administrasjon

Spillerstall rediger

Spillerstall Buffalo Bills
Quarterbacks

Running backs

Wide receivers

Tight ends

Offensive linemen

Defensive linemen

Linebackers

Defensive backs

Special teams

Unrestricted FAs


Nykommere i kursiv

Spillerstall oppdatert 28. mars 2024

63 aktive, 6 free agent(s)

→ Spillerstaller i AFC → Spillerstaller i NFC


Radio og TV rediger

Se også: Buffalo Bills Radio Network
 
Kart over radiopartnere

Buffalo Bills Radio Network sendes i hovedsak gjennom WGR AM 550 i Buffalo og hjemmekamper sendes også på WWKB AM 1520. Chris Brown er lagets hovedkommentator etter å ha tatt over etter John Murphy. Tidligere center for Bills Eric Wood er ekspertkommentator.

I 2018 skrev laget en kontrakt med Nexstar Media Group, som gav Nexstar rettigheten til å sende Bills' sesongoppkjøringskamper på sitt nettverk i regionen. Per 2020 er WIVB-TV hovedstasjonen på lagets nettverk, som inkluderer WJET-TV i Erie, WROC-TV i Rochester, WSYR-TV i Syracuse, WUTR i Utica, WETM-TV i Elmira og WIVT i Binghamton.[55] Steve Tasker er ekspertkommentator for disse kampene. Posisjonen som hovedkommentator roterer mellom Andrew Catalon og Rob Stone. WROC-TVs reporter Thad Brown er reporter på sidelinjen. Siden 2008 har sesongoppkjøringskampene blitt sendt i high definition.

Ved begynnelsen av 2016-sesongen, som del av en ny avtale som dekker både Bills' rettigheter samt rettighetene for søsterlaget Buffalo Sabres i NHL, ble mesteparten av lagets programmer, inkludert studioprogrammer og trenerens program, flyttet til MSG Western New York - et samarbeidsprosjekt mellom MSG og lagets eiere. Sesongoppkjøringskamper fortsetter å sendes samtidig på WKBW.[56]

Dersom kamper i seriespillet sendes på ESPN kan en lokal stasjon i Buffalo sende kampen samtidig. Fra 2014 til 2017 holdt WKBW-TV rettighetene til disse kampene etter å ha vunnet tilbake rettighetene for kabelkamper fra WBBZ-TV, som holdt dem i 2012 og 2013.[57]

Treningsleirer rediger

Kilde:[58]

Maskoter, cheerleadere og korps rediger

Bills' offisielle maskott er Billy Buffalo, en åtte fot høy antropomorfisk blå amerikansk bison med en trøye med 'BB' som spillernummer.

Bills har ikke for tiden cheerleadere. De hadde en cheerleadergruppe kalt Buffalo Jills fra 1967 til 1985; fra 1986 til 2013 opererte Jills som en uavhengig organisasjon, sponset av flere forskjellige bedrifter. Jills la ned før 2014-sesongen på grunn av juridiske problemer.[59] Bills og Jills var tidligere involvert i en juridisk tvist, hvor Jills mente at de var ansatte og ikke uavhengige leverandører, og søkte derfor tilbakebetaling.[60][61] Den 3. mars 2022 ble det inngått et forlik hvor Bills gikk med på å betale Jills $3,5 millioner, mens Cumulus Media betalte $4 millioner i aksjer.[62]

Bills er ett av seks NFL-lag med eget korps eller trommelinje (de andre er Baltimore Ravens, Washington Commanders, New York Jets, Carolina Panthers og Seattle Seahawks). Siden den siste kampen i 2013-sesongen har posisjonen vært okkupert av Stampede Drumline, kjent som Downbeat Percussion utenfor Buffalo.[63][64] Bills har også tatt i bruk korpsene fra Attica High School, University of Pittsburgh og Syracuse University ved hjemmekamper de siste årene.

Laget har flere kjenningsmelodier. En av dem er en variasjon av Isley Brothers sin hit «Shout», innspilt av Scott Kemper,[65] som var Bills' offisielle reklamelåt fra 1987 og inn på 90-tallet. Bills' uoffisielle kampsang, «Go Bills», ble skrevet av lagets hovedtrener Marvy Levy på midten av 90-tallet etter et veddemål med spillerne hvor han lovte å skrive sangen dersom laget vant en spesifikk kamp.[66]

Supportere rediger

«Bills Backers» er den offisielle supporterklubben for Buffalo Bills. Den har over 200 grupper i Nord-Amerika, Europa og Oseania.[67] Der eksisterer også «Bills Mafia», en samling av tilhengere organisert gjennom Twitter i begynnelsen av 2010;[68] frasen "Bills Mafia" hadde innen 2017 vokst til å uoffisielt representere laget og tilhengerskaren, og spillere som ble plukt opp av Bills snakket ofte om å bli med i Bills Mafia. Utenforstående snakker ofte negativt om Bills' supportere, spesielt siden 2010-tallet, delvis på grunn av pressedekning av noen av supporternes villere påfunn.[69]

Bills' tilhengere er kjent for å bruke klær med sebramønster fra Zubaz; forholdet mellom selskapet og tilhengerne er så sterkt at da Zubaz åpnet sin første fysiske butikk bestemte de seg for å legge den til vestlige New York.[70] De er også kjent for å hoppe fra høyder (ofte biler) ned på sammenleggbare bord under tailgates før kamper.[71]

Supporterne er like kjent for å lage bråk som de er for å være sjenerøse; etter at Bills fikk hjelp til å nå sluttspillet etter en 17 år lang tørke takket være en seier for Cincinnati Bengals gav Bills sine tilhengere flere tusener av dollar til Andy Dalton og Tyler Boyds veldedige organisasjoner som takk.[72][73] Etter at Josh Allen hadde en av sine beste kamper noensinne (31 fullførte av 38 pasningsforsøk for 415 yards og 3 touchdowns) da Bills slo Seattle Seahawks 8. november 2020[74] kom det frem at Allen hadde valgt å spille etter å ha fått muligheten til å stå over kampen, da han nylig hadde fått vite at bestemoren døde kvelden før. Supporterne viste solidaritet ved å donere nesten $700 000 til Oishei Children's Hospital, en organisasjon Allen hadde støttet i løpet av sin tid i Buffalo[75] Etter at Bills slo Baltimore Ravens i NFL-sluttspillet i 2020–21 og Ravens' quarterback Lamar Jackson ble skadet sent i kampen, donerte Bills' tilhengere til Jacksons foretrukne veldedighet, Blessings in a Backpack.[76]

Bills er ett av Chris Berman, en kommentator for ESPN, sine favorittlag, som tippet at Bills skulle nå Super Bowl nesten hvert år tidlig på 90-tallet. Berman sier ofte "No one circles the wagons like the Buffalo Bills!" Berman holdt tale da Ralph Wilson, eieren av Bills, ble innlemmet i Pro Football Hall of Fame i 2009.

Bills var også Tim Russert, politisk kommentator for NBC, sitt favorittlag. Russert var fra South Buffalo og refererte ofte til Bills på morgenprogrammet sitt på søndager, Meet the Press. Også hans sønn, Luke Russert, er en Bills-tilhenger. CNNs Wolf Blitzer, også fra Buffalo, har sagt at han er en tilhenger,[77] og det har også ankermann i CBS Evening News Jeff Glor.[78]

Kevin Connors fra ESPN er en Bills-fan, og har vært det siden han gikk på Ithaca College. Skuespiller Nick Bakay, som er fra Buffalo, er en velkjent supporter; han har diskutert laget flere ganger i NFL Top 10. Skuespiller William Fichtner, oppvokst i Cheektowaga, er en fan,[79] og spilte inn en reklame for laget i 2014.[80] I 2015 var Fichtner med på produksjonen av en dokumentar for ESPN 30 for 30 om de fire gangene Bills nådde Super Bowl, "Four Falls of Buffalo". Den tidligere olympiske svømmeren Summer Sanders har beskrevet seg selv som en stor tilhenger av laget. Skuespiller Christopher McDonald, som ble oppvokst i Romulus, New York, er en tilhenger.[81]

Det er noen personer som er kjent kun fordi de er supportere av Bills. Ken "Pinto Ron" Johnson var tilstede under hver eneste hjemme- og bortekamp fra 1994, og hans påfunn fikk nok oppmerksomhet til at NFL bestemte seg for å utestenge ham fra stadioner;[82] John Lang, en Elvis-imitator som bærer med seg en stor gitar han bruker som en reklametavle;[83] og Ezra Castro, også kjent som "Pancho Billa," en beboer i Dallas/Fort Worth Metroplex som går med en stor sombrero og en luchamaske. Castro ble diagnostisert med ryggmargskreft som hadde spredd seg i 2017; han ble invitert på scenen under NFL Draft i 2018 for å lese opp et av Bills sine picks.[84] Castro døde 14. mai 2019.[85]

I populærkultur rediger

Buffalos rivalisering med Miami Dolphins ble referert til i Steve Martins Comedy Is Not Pretty! i 1979, på låten «How To Meet A Girl». Martin simulerer fotballprat på en fest, og en av festgåerene forteller at han ikke kan fatte at Buffalo kunne slå Miami - da albumet ble gitt ut hadde Dolphins slått Bills 18 kamper på rad.

I en episode av The X-Files i 1996, «Musings of a Cigarette Smoking Man», sier tittelkarakteren at Buffalo Bills ikke skal vinne en eneste Super Bowl så lenge han lever.

Buffalo Bills var med i filmen Second String og i dramaet Buffalo 66 av Vincent Gallo.

Skuespiller Dean Cain var medlem av Bills i en kort periode. I TV-serien Lois & Clark: The New Adventures of Superman, hvor Cain spilte Superman, blir det ofte referert til Bills. I episoden «Lord of the Flys» i seriens fjerde sesong bruker Clark en Buffalo Bills-caps for å skjule identiteten sin. I en senere episode snakker han om at Bills skal spille mot Metropolis Mammoths.

I episoden «100» i serien 30 Rock fra april 2011 finner Jack Donaghy, spilt av Alec Baldwin, ut at i en alternativ fremtid vil han ikke bare være rikere og ha mer suksess, men han er også eieren av et fotballag fra New York. Han blir senere skuffet når han finner ut at det ikke er New York Giants eller New York Jets, men Buffalo Bills.

Bills er laget som eventuelt slår ut Orlando Breakers i sluttspillet, det fiksjonelle NFL-laget som er hovedfokuset i sitcomen Coach.

I episoden «3 Acts of God» i serien Family Guy fra mars 2014 går familien Griffin på en kamp mellom new England Patriots og Bills på Gillette Stadium i Foxborough, Massachusetts, hvor Bills ende opp med å vinne. To Bills-spillere er med i episoden hvor de spiller seg selv, Mario Williams og C. J. Spiller.[86]

Flere tidligere Bills-spillere har gått inn i politikken, nesten alltid som medlemmer av det republikanske partiet. Mest kjent var Jack Kemp, som ble valgt inn til representantenes hus i 1971 - bare to år etter han trakk seg som spiller - og tjente der i nesten to tiår. Han var blant annet nominert til visepresident under Bob Dole under presidentvalget i USA 1996.[87][88] Tidligere tight end Jay Riemersma, defensive tackle Fred Smerlas og defensive end Phil Hansen stilte til kongressvalg, men alle tre tapte eller trakk seg fra valget.[89][90]

Se også rediger

Referanser rediger

  1. ^ a b c d Ferrara, Kyle (11. november 2015). «A look back at Bills uniform changes». BuffaloBills.com (engelsk). NFL Enterprises. Besøkt 1. juli 2019. 
  2. ^ a b Miller, Dallas (5. april 2015). «April 5 in Bills history: Charging Buffalo introduced as Bills logo». BuffaloBills.com (engelsk). NFL Enterprises. Arkivert fra originalen 30. juni 2019. Besøkt 17. september 2021. 
  3. ^ «Buffalo Bills Team Capsule» (PDF). 2021 Official National Football League Record and Fact Book (engelsk). NFL Enterprises. 11. august 2021. Besøkt 17. september 2021. 
  4. ^ «Buffalo Bills Team Facts». ProFootballHOF.com (engelsk). NFL Enterprises. Besøkt 23. februar 2019. 
  5. ^ «Highmark Stadium». BuffaloBills.com (engelsk). NFL Enterprises. Besøkt 8. mai 2022. 
  6. ^ New York Giants og New York Jets spiller sine hjemmekamper i MetLife Stadium, som ligger i East Rutherford, New Jersey.
  7. ^ «Training Camp». BuffaloBills.com (engelsk). NFL Enterprises. Besøkt 23. februar 2019. 
  8. ^ a b Sessler, Marc (8. oktober 2014). «Bills sale to Terry, Kim Pegula unanimously approved». NFL.com (engelsk). NFL Enterprises. Besøkt 23. februar 2019. 
  9. ^ Bergman, Jeremy (31. desember 2017). «Bills clinch first playoff spot since '99 with Ravens loss». NFL.com (engelsk). NFL Enterprises. Besøkt 23. februar 2019. 
  10. ^ «Bills End Their Playoff Drought, and Tears Flow». The New York Times (engelsk). Associated Press. 31. desember 2017. Besøkt 23. februar 2019. 
  11. ^ Boclair, David (7. februar 2021). «Twelve Teams Have Never Won a Super Bowl. Which Ones Are Close?». Sports Illustrated (engelsk). Besøkt 10. februar 2021. 
  12. ^ «History: History of NFL franchises, 1920–present» (engelsk). Pro Football Hall of Fame. 7. februar 2010. Besøkt 23. februar 2019. 
  13. ^ Warner, Gene (8. april 2013). «Bills logo was artist's crowning achievement». The Buffalo News (engelsk). Arkivert fra originalen 14. april 2013. Besøkt 25. februar 2019. 
  14. ^ «Original AFL Decals». www.remembertheafl.com (engelsk). Besøkt 25. februar 2019. 
  15. ^ «The Gridiron Uniform Database» (engelsk). Arkivert fra originalen 11. oktober 2014. Besøkt 25. februar 2019. 
  16. ^ Lukas, Paul (20. september 2013). «Uni Watch: NFL archival treasures» (engelsk). ESPN. Besøkt 25. februar 2019. 
  17. ^ Brown, Chris (23. juni 2011). «Untold uniform stories: Fergie behind helmet color change». BuffaloBills.com (engelsk). NFL Enterprises. Besøkt 1. juli 2019. 
  18. ^ Brown, Chris (24. juni 2011). «Bills put charge in new uniforms». BuffaloBills.com (engelsk). NFL Enterprises. Besøkt 1. juli 2019. 
  19. ^ «Fashion forward: Bills unveil brand-new uniforms for 2011». NFL.com (engelsk). NFL Enterprises. 24. juni 2011. Besøkt 25. februar 2019. 
  20. ^ Brown, Chris (3. april 2012). «Nike unveils new NFL uniforms». BuffaloBills.com (engelsk). NFL Enterprises. Besøkt 1. juli 2019. 
  21. ^ Hanzus, Dan (6. november 2015). «Jets and Bills unveil 'Color Rush' unis Thursday». NFL.com (engelsk). NFL Enterprises. Besøkt 25. februar 2019. 
  22. ^ Schneidman, Matt (14. juni 2017). «USA Hockey unveils Bills-themed jersey for world junior outdoor game in Buffalo» (engelsk). Buffalo news. Besøkt 25. februar 2019. 
  23. ^ Buffalo Bills [BuffaloBills] (1. april 2021). «It's official... Coming this season. #BillsMafia» (Tweet). 
  24. ^ a b Stites, Adam (20. mai 2019). «The Bills and Jags are becoming the NFL's silliest (and best) rivals». SBNation.com (engelsk). Arkivert fra originalen 3. juli 2019. Besøkt 23. september 2021. 
  25. ^ Warsinskey, Tim (30. november 2014). «Cleveland Browns vs. Buffalo Bills series has seen it all: A championship, a fired coach and blizzard». The Plain Dealer (engelsk). Besøkt 23. september 2021. 
  26. ^ a b «2017 Buffalo Bills Rivalry Survey». www.allcounted.com (engelsk). Besøkt 25. februar 2019. 
  27. ^ «Buffalo Bills vs. Miami Dolphins Results - The Football Database». FootballDB.com (engelsk). Besøkt 25. februar 2019. 
  28. ^ Talbot, Ryan (5. juli 2016). «Patriots named as Bills biggest rival». 247Sports.com (engelsk). Besøkt 25. februar 2019. 
  29. ^ «Buffalo Bills vs. New England Patriots Results - The Football Database». FootballDB.com (engelsk). Besøkt 25. februar 2019. 
  30. ^ Thompson, Khari (15. januar 2022). «Josh Allen, Bills demolish Patriots in stunning 47-17 blowout». Boston.com (engelsk). Besøkt 16. januar 2022. 
  31. ^ Williams, Madison (15. januar 2022). «Bills vs. Patriots by the numbers: How Buffalo handed Bill Belichick historic loss in wild-card game». The Sporting News (engelsk). Besøkt 16. januar 2022. 
  32. ^ Costello, Brian (5. september 2019). «Rivalry doesn’t eclipse Sam Darnold-Josh Allen friendship». New York Post (engelsk). Besøkt 4. januar 2020. 
  33. ^ «Buffalo Bills vs. New York Jets Results - The Football Database». FootballDB.com (engelsk). Besøkt 25. februar 2019. 
  34. ^ Galliford, Brian (3. november 2014). «Bills vs. Chiefs 2014: seventh straight year of Buffalo-Kansas City matchup». Buffalo Rumblings (engelsk). SB Nation. Besøkt 25. februar 2019. 
  35. ^ Selbe, Nick (24. januar 2021). «Chiefs Beat Bills, Head to Super Bowl to Defend Title». Sports Illustrated (engelsk). Besøkt 28. januar 2021. 
  36. ^ Watson, Stephen T. (22. januar 2022). «Buffalo fans head to Kansas City as Bills and Chiefs renew acquaintances in a decades-old rivalry». The Buffalo News (engelsk). Besøkt 25. mars 2022. 
  37. ^ «Buffalo Bills vs. Kansas City Chiefs Results - The Football Database». FootballDB.com (engelsk). Besøkt 25. februar 2019. 
  38. ^ Maiorana, Sal (26. oktober 2015). «Manuel implosion kills Bills in London». Rochester Democrat and Chronicle (engelsk). Besøkt 6. april 2019. 
  39. ^ «Jaguars break defensive stalemate, push past Bills for wild-card win». USA Today (engelsk). 7. januar 2018. Besøkt 6. april 2019. 
  40. ^ Kowalski, Rich (25. november 2018). «Reaction: Bills fans let Jalen Ramsey hear for calling Josh Allen “trash”». Bills Wire (engelsk). USA Today Sports. Besøkt 6. april 2019. 
  41. ^ Brinson, Will (25. november 2018). «Brawl after TD costs Jaguars seven points vs. Bills, leads to Leonard Fournette ejection» (engelsk). CBS Sports. Besøkt 6. april 2019. 
  42. ^ «Buffalo Bills vs. Jacksonville Jaguars Results». FootballDB.com (engelsk). Besøkt 25. november 2023. 
  43. ^ a b Warren, Matt (4. desember 2011). «Bills vs. Titans Classic: The Comeback». Buffalo Rumblings (engelsk). SB Nation. Besøkt 25. februar 2019. 
  44. ^ Schefter, Adam (1. januar 2015). «Still not buying Music City Miracle» (engelsk). ESPN.com. Besøkt 25. februar 2019. 
  45. ^ Wawrow, John (4. januar 2018). «Wycheck on Bills bandwagon 18 years after Music City Miracle». The Associated Press (engelsk). WRALSportsFan.com. [død lenke]
  46. ^ «Buffalo Bills vs. Tennessee Titans Results - The Football Database». FootballDB.com (engelsk). Besøkt 25. februar 2019. 
  47. ^ a b c d Brown, Chris (17. juni 2011). «The untouchable numbers». BuffaloBills.com (engelsk). NFL Enterprises. Besøkt 1. juli 2019. 
  48. ^ a b Patra, Kevin (11. mai 2016). «Buffalo Bills to retire Bruce Smith's No. 78 jersey». NFL.com (engelsk). Besøkt 1. juli 2019. 
  49. ^ «Bills honor Thurman Thomas by retiring his No. 34». NFL.com (engelsk). 29. oktober 2018. Arkivert fra originalen 30. juni 2019. Besøkt 1. juli 2019. 
  50. ^ «Bills retire Thurman Thomas' No. 34 during halftime ceremony» (engelsk). ESPN. 24. oktober 2018. Besøkt 25. februar 2019. 
  51. ^ Axson, Scooby (21. mai 2019). «Bills allow Senorise Perry to wear Simpson’s No. 32». SI.com (engelsk). Besøkt 23. mai 2019. 
  52. ^ Gaughan, Mark (6. august 2010). «The billboard: A daily dose from Bills training camp». The Buffalo News (engelsk). Arkivert fra originalen 10. juni 2011. Besøkt 25. februar 2019. 
  53. ^ «Russ Brandon receives Ralph C. Wilson Distinguished Service Award» (engelsk). 15. desember 2014. Besøkt 14. mars 2019. 
  54. ^ «Bills Pro Football Hall of Fame Players». BuffaloBills.com (engelsk). NFL Enterprises. Besøkt 1. juli 2019. 
  55. ^ «Fred Jackson to join Bills postgame show; Catalana replaced on sidelines». The Buffalo News (engelsk). 2. august 2018. Besøkt 25. februar 2019. 
  56. ^ Pergament, Alan (21. juni 2016). «Wide-ranging deal will keep Sabres – and other Pegula Sports & Entertainment content – on MSG». The Buffalo News (engelsk). Arkivert fra originalen 22. juni 2016. Besøkt 25. februar 2019. 
  57. ^ Pergament, Alan (9. august 2015). «Whither the weather coverage in Western New York?». The Buffalo News (engelsk). Arkivert fra originalen 9. mai 2016. Besøkt 25. februar 2019. 
  58. ^ «Throwback Thursday: Bills Training Camp history». BuffaloBills.com (engelsk). NFL Enterprises. Besøkt 1. juli 2019. 
  59. ^ Wawrow, John. «Associated Press News». bigstory.ap.org (engelsk). Arkivert fra originalen 25. april 2014. Besøkt 25. februar 2019. 
  60. ^ Davis, Henry (19. mai 2017). «Judge Decides Jills Lawsuit Employees Not Independent Contractors». Buffalo News (engelsk). Besøkt 25. februar 2019. 
  61. ^ Venta, Lance (30. januar 2018). «Cumulus Seeks To Cancel WLUP/WKQX LMA Purchase; And Chicago PBP Deals» (engelsk). Radio Insight. Besøkt 25. februar 2019. 
  62. ^ «Cumulus Will Pay $4 Million To Settle Suit Brought By Former Buffalo Bills Cheerleaders.». Insider Radio (engelsk). 3. mars 2022. Besøkt 24. mars 2022. 
  63. ^ Kwiatkowski-Radlich, Jane (13. september 2014). «With no Jills to lead cheers, the job of drumming up fan excitement falls to the Stampede». The Buffalo News (engelsk). Besøkt 25. februar 2019. 
  64. ^ Adams, Matt (28. september 2015). «Buffalo Bills drumline led by Jordan Elbridge, family, friends» (engelsk). Syracuse.com. Besøkt 25. februar 2019. 
  65. ^ O'Shei, Tim (13. september 2015). «He makes you want to 'Shout!': Meet singer of famous Bills jingle». The Buffalo News (engelsk). Arkivert fra originalen 9. mars 2016. Besøkt 25. februar 2019. 
  66. ^ Mooshil, Maria (1. desember 2006). «10 more things to know about Bears fight song». Chicago Tribune (engelsk). Besøkt 25. februar 2019. 
  67. ^ «Bills Backers». BuffaloBills.com (engelsk). NFL Enterprises. Besøkt 1. juli 2019. 
  68. ^ «What is #BillsMafia?». BillsMafia.com (engelsk). Arkivert fra originalen 17. mai 2014. Besøkt 25. februar 2019. 
  69. ^ Kritzker, Graham (4. januar 2016). «Brawls, Balls, and Beer: A Year at The Ralph with Bills Mafia» (engelsk). Vice Sports. Besøkt 25. februar 2019. 
  70. ^ Christmann, Samantha (16. november 2016). «Zubaz opens chain's first brick-and-mortar store at Fashion Outlets». The Buffalo News (engelsk). Besøkt 25. februar 2019. 
  71. ^ Arnett, Dugan (5. desember 2021). «In the land of the Bills, anticipation and anxiety as Patriots showdown nears». Boston Globe (engelsk). Besøkt 18. desember 2021. 
  72. ^ Besecker, Aaron (3. januar 2018). «Bengals QB Andy Dalton's foundation buys billboards to say 'thank you' to Bills fans». The Buffalo News (engelsk). Besøkt 25. februar 2019. 
  73. ^ Clark, Dave (4. januar 2018). «Buffalo Bills fans also generous with Tyler Boyd's charity». The Cincinnati Enquirer (engelsk). Besøkt 25. februar 2019. 
  74. ^ «Seahawks vs. Bills - Game Summary». ESPN.com (engelsk). Besøkt 2. desember 2020. 
  75. ^ LaBarber, Jourdon (11. november 2020). «I don't ever want to leave' | Josh Allen reacts to outpouring of support from Bills Mafia». BuffaloBills.com (engelsk). Besøkt 2. desember 2020. 
  76. ^ Bergman, Jeremy (17. januar 2021). «Bills fans donate to Lamar Jackson's favorite charity after QB exits Buffalo's win over Ravens». NFL.com (engelsk). Besøkt 18. januar 2021. 
  77. ^ «Why I'm a Fan: Wolf Blitzer» (engelsk). Buffalo Bills. 14. november 2015. Arkivert fra originalen 17. november 2015. Besøkt 25. februar 2019. 
  78. ^ Graham, Tim (1. november 2017). «Tim Graham Show: CBS news anchor Jeff Glor finds these 2017 Bills unbelievable». The Buffalo News (engelsk). Besøkt 25. februar 2019. 
  79. ^ «What It Means to Be a Bills Fan» (engelsk). Buffalo Bills. 4. september 2014. Arkivert fra originalen 6. september 2014. Besøkt 25. februar 2019. 
  80. ^ «Buffalo Bills This Is Our Time 2014» (engelsk). Buffalo Bill. 11. oktober 2014. Besøkt 25. februar 2019 – via YouTube. 
  81. ^ Miller, Ryan (21. oktober 2019). «Shooter McGavin hangs out with Jim Kelly and Dan Marino before Bills-Dolphins game». MSN.com (engelsk). Besøkt 21. oktober 2019. 
  82. ^ «Bowled over, Part I» (engelsk). BuffaloNews.com. 9. oktober 2010. Arkivert fra originalen 9. oktober 2011. Besøkt 25. februar 2019. 
  83. ^ «John Lang presents 'Elvis and the Buffalo Bills'». Niagara Frontier Publications (engelsk). 16. mars 2012. Besøkt 25. februar 2019. 
  84. ^ «Buffalo Bills superfan Pancho Billa announces team's third round pick (video)». NewYorkUpstate.com (engelsk). Advance Publications. 27. april 2018. Besøkt 25. februar 2019. 
  85. ^ Anstey, Evan (14. mai 2019). «Buffalo Bills super-fan Pancho Billa dies». WIVB-TV (engelsk). Besøkt 15. mai 2019. 
  86. ^ Miller, Dallas (17. mars 2014). «Bills make primetime appearance on Family Guy». BuffaloBills.com (engelsk). NFL Enterprises. Arkivert fra originalen 4. mars 2016. Besøkt 1. juli 2019. 
  87. ^ Clymer, Adam (3. mai 2009). «Jack Kemp, Star on Field and in Politics, Dies at 73». The New York Times (engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 28. mai 2022. 
  88. ^ Thurber, Jon; Bloomekatz, Ari B. (3. mai 2009). «Jack Kemp, an original pillar in Republican 'big tent,' dies at 73». Los Angeles Times (engelsk). Besøkt 28. mai 2022. 
  89. ^ Warren, Matt (23. mai 2010). «Jay Riemersma discusses the Bills and his Congressional run». Buffalo Rumblings (engelsk). SB Nation. Besøkt 28. mai 2022. 
  90. ^ «Interview with Phil Hansen». Bison Illustrated (engelsk). 2. november 2012. Besøkt 28. mai 2022. 

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Buffalo_Bills&oldid=24370271»